maren i tromsø!

Endelig

2009-12-22T15:06:00.001-08:00

Juleferie i Storhaugen 4!

Maren Skorpen

2009-12-14T14:17:00.001-08:00

Nå: Litt sliten, men glad! Jeg er i Stavanger og selger julekaker og andre herligheter.
Godt Brød gir meg så mange gyldne øyeblikk, og jeg er så takknemlig!

Nå

2009-12-10T12:16:00.000-08:00

Tilbake på Godt Brød. Hver dag. Det er så fint.

For The Rose(s), vol. 2:

2009-12-01T15:43:00.000-08:00

Denne uken har jeg hatt et sidesprang. Det har innebært store mengder Motorpsycho og Fleet Foxes. Likevel: INGEN slår Joni. Noen tårer måtte melde sin ankomst da hun sang "Little Green". Så absolutt kvinnen i mitt liv det her.

En fin sang du bør høre:

My Old Man (Joni Mitchell)

My old man
He's a singer in the park
He's a walker in the rain
He's a dancer in the dark
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
My old man
Keeping away my blues

He's my sunshine in the morning
He's my fireworks at the end of the day
He's the warmest chord I ever heard
Play that warm chord, play and stay baby
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
My old man
Keeping away my blues

But when he's gone
Me and them lonesome blues collide
The bed's too big
The frying pan's too wide

Then he comes home
And he takes me in his loving arms
And he tells me all his troubles
And he tells me all my charms
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
No, my old man
Keeping away my blues

But when he's gone
Me and them lonesome blues collide
The bed's too big
The frying pan's too wide

My old man
He's a singer in the park
He's a walker in the rain
He's a dancer in the dark
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
No, my old man
Keeping away my lonesome blues

Oh-LA-LA. Dette er dronningen av all lyrikk.

Maren Pappajente

2009-11-08T01:41:00.001-08:00

"I love you far better
Than words can e'er express
Won't you let me come with you
Yes, my love, yes. "

Det er farsdag i dag. Heldige meg som faktisk ble velsignet med den beste!
Pappa er den viktigste personen i mitt liv, min beste venn og mitt største forbilde.
Han har tro på at jeg kan klare alt, og er min største fan.
Jeg er takknemlig!

"As long as one and one is two
There could never be a daughter
Who loved her father more than I love you"

GRATULERER X 2

2009-11-06T08:03:00.001-08:00

Min kjære venninnne og farmor (og faste leser av denne blogg) fyller 82 i dag!
DU er et unikum, og jeg er så takknemlig for at vi har den kontakten vi har. Jeg ser opp til deg, og beundrer deg for den varmen du gir til de rundt deg. Det er alltid gøy å fortelle deg "siste nytt", for jeg vet at du er oppriktig interessert!

Stor klem fra gullet i Tromsø, som er så glad i deg.

Det er imidlertid flere av perlene i smykkeskrinet som jubilerer i dag:

GRATULERER, kjære søskenbarn, Kari (H)Eliassen, med 23 flotte!
Du har vært der siden 1994, og vi deler så mange minner. Jeg må le og smile når jeg tenker på oss. Hadde ikke noe bilde av oss her (what a shame), så du får flagget til det landet vi ønsker skal bli fritt. LOVE YOU!

Litt om mitt:

2009-11-05T17:10:00.000-08:00

(Dårlig med illustrasjoner denne gangen, det skyldes at min mac er på reparasjon, og på denne vakre utlånsmacen er det ingen bilder å oppdrive)

Siden sist har jeg:

September:
- Reist på overraskelsesbesøk til Stokmarknes, og blitt prestedatter..
- Løpt Oslo Maraton

Oktober:
- Hyttetur til Brøstadbotn med fine folk fra klassen
- Vært på konferanse på Hermon Høyfjellssenter
- FLYTTA til Rødhettestien 5, leil 506, 9010 Tromsø (post mottas med stor glede og takk).
- Hatt bursdag.

November:

- Oppdaget appelsinmarmelade. Hvilken kulinarisk fornøyelse!

SUMMA SUMMARUM:

Livet er bra!

Min første pasient

2009-09-20T04:26:00.000-07:00

..i forbindelse med Medhum (medisinstudentenes humanitæraksjon) hadde vi "bamse-sykehus" på kjøpesenteret, der barna kunne ha med syke bamser som trengte health care. Denne lille skjønningen hadde ikke bamsen sin med seg, så da fikk vi improvisere litt :)

I år går pengene til gode, bærekraftige prosjekter i Sierra Leone, så om du bor i Oslo, Trondheim, Bergen eller Tromsø, håper jeg du er snill med bøssebærerne når de kommer på døra di :)

En vise om kinabarna

2009-09-11T10:49:00.000-07:00

Før fanden får på sine sko
må barna stå opp i Shanghai,
fordi deres fattige blod
skal mette den rovgriske hai
Europa, som lurer i mak og i ro
på bytte ved byens kai.

Før natten er endt må de stå
ved grytenes kokende vann
og rense kokonger, de små
langt borte i Himmelens land,
så engelske ladies kan gå
med kjoler som klær deres stand.

Ja spinn oss nu silke, Lu Nang,
lille sørgmodige mø,
hvem aldri en moderlig sang
har vugget på søvnens sjø-
og henger du i til du segner en gang
skal aldri Europa dø!

-Rudolf Nilsen

Tenk litt på det neste gang du handler på kjedebutikkene. Hvorfor tror du det er så billig?
Nei til forbrukerkultur!

please..

2009-08-21T02:22:00.001-07:00

- Fremskrittspartiet ønsker en av de mest liberale bioteknologilovene i Europa, som tillater forskning på ufødt liv og forkastelig bortsortering av menneskeliv med “uønskede” egenskaper (eksempelvis Downs Syndrom).
- Fremskrittspartiet vil utvide strafferammene til å legalisere dødsstraff (i forbindelse med krig).
- Fremskrittspartiet vil tillate drap på et femsifret antall fostre hvert eneste år.
- Fremskrittspartiet vil liberalisere røykeloven.
- Fremskrittspartiet vil avvikle den offentlige norske hjelpen til verdens fattige.
- Fremskrittspartiet mener den internasjonale fattigdommen ikke er de rike landenes ansvar. I partiets program heter det at: “Den lave levestandarden i u-landene først og fremst er et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske systemer”.
- Fremskrittspartiet har lenge benektet at klimaproblemene har vært menneskeskapte. Partiet var imot Kyoto-avtalen, og er fortsatt skeptisk til denne, senest i en kritisk landsmøteuttalelse i 2007.
- Fremskrittspartiet vil at Norge skal kjøpe seg fri fra klimaforpliktelsene ved å betale for CO2-kutt i utlandet.
- Fremskrittspartiet ønsker økt tilgang og friest mulig flyt av alkohol.
- Fremskrittspartiet har foreslått “svenske priser” på alkohol, enda forskerne advarer mot en stor økning i antall lidelser knyttet til alkoholmisbruk ved å senke prisene til dette nivået.
- Fremskrittspartiet vil øke tettheten på skjenkesteder og deres åpningstider. Oslo FrP har foreslått at utestedene skal få skjenke 24 timer i døgnet.
- Fremskrittspartiet vil at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige forretninger, og at Vinmonopolet skal avvikles.
- Fremskrittspartiet har en svært liberal holdning til spill: folk må bestemme selv (som i alkoholpolitikken). De vil ha kommunalt selvstyre uten restriksjoner, det vil si at hvis en kommune vil åpne for casino, så er det helt OK.
- Fremskrittspartiet stemte mot KrFs forslag om å la kommunene være spillefrie hvis de ønsket det. Her ønsket de merkelig nok ikke kommunalt selvstyre.
- Fremskrittspartiet er imot kriminaliseringen av sexkjøp.
- Fremskrittspartiet vil føre en meget streng innvandringspolitikk og nører i sin retorikk opp under fordommer og fremmedfrykt.
- Fremskrittspartiet foreslo å kutte bevilgningene til integrering med 1 milliard i budsjettet for 2007.
- Fremskrittspartiet vil kutte sterkt i distriktskommunenes inntekter. Deres inntektssystem, “objektivt, differensiert innbyggertilskudd”, vil fjerne de delene av det kommunale inntektssystemet som tar sikte på å støtte opp under bosetting i distrikts-Norge og i småkommuner.
- Fremskrittspartiet legger opp til avvikling av støtten til landbruket. Ved behandlingen av jordbruksavtalen 2007 foreslo FrP å kutte 6,7 milliarder, eller 58 %, av bevilgningene til landbruket. I programmet fremgår det at Fremskrittspartiet vil fjerne all subsidiering til landbruket: “FrP vil foreta en kritisk gjennomgang av dagens støtte- og subsidieordninger med tanke på en gradvis avvikling”.
- Fremskrittspartiet ønsker å sentralisere flere oppgaver som kommuner og fylkeskommuner i dag har ansvaret for. Blant annet skal ansvaret for eldreomsorgen overlates til staten, og de vil dermed nekte lokal styring for kommunepolitikere som har mest lokalkunnskap.
- Fremskrittspartiet er for mer privatisering i helsesektoren, noe som betyr at de med mest penger får den beste hjelpen raskest, mens de svakerestilte blir stilt som nummer to i køen.
- Fremskrittspartiet vil ikke bruke penger på de populære samlivskursene for foreldre som har fått sitt første barn.
- Fremskrittspartiet vil fjerne blasfemiparagrafen i straffeloven.
- Fremskrittspartiet vil fjerne “pornosladden” og oppheve ordningen med filmsensur.
- Fremskrittspartiet vil avvikle Sametinget, noe som vil gjøre det vanskeligere for samene å argumentere politisk for sine hjertesaker i Nord-Norge.
- Fremskrittspartiet vil bygge ned og på sikt fjerne alle subsidier til næringer, bransjer og bedrifter.
- Fremskrittspartiet vil fjerne subsidiene til reindrift, noe som gjør det mye vanskeligere for en allerede presset næring.
- Fremskrittspartiet vil oppmuntre norske bedrifter til å delta i u-hjelp, mot at disse kan sikre seg gode avtaler i de aktuelle landene. Det er altså ikke aktuelt for FrP å gi u-hjelp i ren solidaritet uten å få noe tilbake.
- Fremskrittspartiet vil åpne for modulvogntog på 25,25 meter med 60 tonns totalvekt på våre stamveier. Det er ren dødslek, spør du meg, når særdeles lite av stamveinettet har midtdelere.
- Fremskrittspartiet vil arbeide for å redusere og på sikt fjerne pressestøtten, noe som betyr vanskeligere levevilkår for lokalaviser og kristne dagsaviser som DagenMagazinet og Vårt Land.
- Fremskrittspartiet vil åpne for aktiv dødshjelp.

Ikke akkurat gjengrodde stier

2009-08-18T13:41:00.000-07:00

Jeg hadde min første skoledag i dag. Ingen undervisning, bare info.
Tromsø blir min by de neste 6 årene. Minst. Her skal jeg bli glad i folk, himle med øynene til Frp´ere og andre usympatiske mennesker (sorry), la andre bli glad i meg, og la andre himle med øynene til meg. Jeg skal slite litt med biokjemien, glede meg over den fine naturen her, og spise kaker på Aunegården. Og så skal jeg gå på ski.
Jeg skal bli glad, skuffet, sint og fornøyd.

Det blir fint, dette!

Moments of glory..

2009-07-24T12:15:00.000-07:00

Fire uker i smykkeskrinet Stetind er snart omme. Det har vært fint!

Små glimt:

En mann i 60-årene kommer og kjøper 2 Båt-is.
"Ska vi se, ja, eh, det blir 34! Men du! Va du veldig kjekk da du va på min alder?"
Mannen blir noe forfjamset: "Ja, nei, det veit æ ikkje."
"Jo, altså, æ tenka at det må du ha vært! Ja, for du e jo kjekk den dag i dag, men litt for gammel for mæ."
"Haha, ja, nu e vel ikkje ung og kjekk, bare kjekk? Takk skal du ha!"

Så en annen.
"Fæmogtjue førr en kaffe? Ka fan?"
Maren: "Ja, altså, det e ikkje en uvanlig pris! Æ har nok ikkje betalt mindre enn 25 for en kaffe i løpet av de siste åran"
Mannen: "Ja, alt e så dyrt! Stem FrP, så bi det belliar!"
Maren, som ikke klarer å dy seg: "Nei, veit du ka.. Det kjæm æ aldri te å gjør.. Blir Siv Jensen statsminister må æ fløtt ut av Norge. Da vil æ ikkje lenger betal skatt." (Jeg har fremdeles et smil om munnen)
Mannen ler, og setter seg.
Familiefaren bak i køen har fått med seg det hele.
Han smiler og sier : "Jeg er enig med deg"
"Takk!"
Familiemannen: "Det finnes viktigere ting enn billig kaffe!"
En fornøyd Maren: "Det stemmer. Det er viktigere ting å henge seg opp i enn billig bensin og sprit.. Vi må tenke på andre verdier!"
Familiemannen: "Det stemmer."

Jeg elsker øyeblikkene livet har å by på.

Mer enn ca lykkelig.

2009-07-16T19:48:00.000-07:00

Jeg har hatt to uker ferie.
Det har vært underbart.
Flere ord senere.

Foreløpig:
Jeg elsker livet, musikken, spinat, vennene mine, nordnorsk natur og familien min.
Blant annet..

Favoritt fra Den Blå Byen

2009-07-09T10:58:00.000-07:00

Kjære Beste Berit!

2009-07-07T15:24:00.000-07:00

Jeg savner å være alene hjemme i Storhaugen 4 sammen med deg.

Savner å kjefte deg nord og ned fordi du stjeler trusene mine.
Savner at du sier jeg ikke er noe bedre siden jeg tar dine sokker.
Sykle til uværshula og lese i gjesteboka. Le litt av det folk har skrevet. Lese biografiene fra ei viss frøken i boka på Ørnheia.

Jeg savner at du blir rasende fordi jeg drakk opp den siste melka eller spiste den siste boksen med makrell i tomat.
Gå på butikken sammen, og være så flaue over det vi handler (tomater, makrell i tomat, havregryn, melk og rosiner) at vi rulerer mellom de tre matbutikkene.

Jeg savner at du tar ansvar for plenklipping og vedlikehold av hagen..

Savner å gå med deg i Nesset, og møte trivelige mennesker som sier at vi blir likere og likere for hvert år som går.

Jeg savner at du nesten ler deg i hjel av vitsene mine, og at du kommer på Pappas sykkel, i den hvite Nike-singleten din og den svarte Adidas-shortsen du har arva av meg, for å høre meg synge til turistene. Så smiler du sånn som bare du gjør. "Syng "Til Ungdommen", da, den synger du så fint", sier du.

Savner å sitte på verandaen og spise med deg. En sjelden gang i bikini, men oftest i ullgenser, poncho, ullteppe og ullsokker.

Jeg savner at vi lager mat på stormkjøkken, kjører Caravelle og går på Rødbrygga.
Savner å prøve å lære deg til å like Pappamusikk.

"Være hos hverandre ganske stille. Være den du innerst inne ville. Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte. Være bare gåte ved gåte."

..jeg savner å være meg, sånn som jeg er sammen med deg!

I dag jogga (!) jeg (!!) til Ørnheihytta, og skrev:
07/07 Maren "savner Berit" Skorpen, 23.25.

Summer of 69.. 40 år etter.

2009-06-23T14:59:00.000-07:00

Jeg er nordlending.

Bicycle Race - del 2

2009-06-12T14:51:00.000-07:00

Jeg er i mål! Etter 320 km på sykkel, 40 km i bil (måtte bite i det sure eplet i morges) kom jeg endelig fram. Det har vært FANTASTISK.
Ja, vi elsker dette landet, - og dette livet!

Fyldigere referat kommer senere, nå blir det bryllup med verdens vakreste brud!

Queen - Bicycle Race

2009-06-09T16:17:00.000-07:00

I dag starter min ferd på to hjul! Destinasjonen er verdensmetropolen Evje.

In My Life

2009-06-07T15:04:00.000-07:00

There are places I remember
All my life, though some have changed
Some forever not for better
Some have gone and some remain
All these places had their moments
With lovers and friends
I still can recall
Some are dead and some are living
In my life I've loved them all

But of all these friends and lovers
there is no one compares with you
And these memories lose their meaning
When I think of love as something new
Though I know I'll never lose affection
For people and things that went before
I know I'll often stop and think about them
In my life I love you more

Though I know I'll never lose affection
For people and things that went before
I know I'll often stop and think about them
In my life I love you more
In my life I love you more

Gullkorn fra Gudinnen (Joni Mitchell)

2009-06-07T14:25:00.000-07:00

And the seasons they go round and round
And the painted ponies go up and down
We're captive on the carousel of time
We can't return we can only look
Behind from where we came
And go round and round and round in the circle game
(The Circle Game)

But when he´s gone
Me and them lonesome blues collide
The bed´s too big
The frying pan´s too wide
(My Old Man)

I Could Drink
A Case of You
And Still Be on My Feet
(A case of you)

All the people at this party
They've got a lot of style
They've got stamps of many countries
They've got passport smiles
(People´s Parties)

Free Man in Paris

2009-06-03T02:51:00.000-07:00

Jeg har SOMMERFERIE nå.

Litt til.

2009-05-19T14:48:00.000-07:00

Jeg liker ikke helt eksamenstid. En forfulges av dårlig samvittighet fordi en burde ha begynt å lese tidligere. Brukt tiden mer effektivt.
Eksamensperioden er nokså selvsentrert for de fleste.
Likevel: man må yte for å kunne nyte.

(.........)

Det er viktigere ting i livet.

Regner med den observante leser har fulgt med litt med i media i det siste. Det skjer ting som burde engasjere mer enn at Norge vinner MGP. Jeg lar bildet tale for seg.

4

2009-05-18T12:38:00.000-07:00

Jeg har ikke tenkt å gifte meg med ham altså. Bare en liten digresjon.

Rybak 3

2009-05-16T17:42:00.000-07:00

Synnøve Svabø overskred sin taletid, og Alexander Rybak: Hvis du vil, kan vi godt gifte oss.

Jeg tror det hadde blitt tidenes sjarm-kids.

Rybak, del 2

2009-05-15T15:54:00.001-07:00

Noen har det. Sjarm. Etter min mening besitter denne fyren mer enn gjennomsnittet:

(og for første gang i mitt liv engasjerer jeg meg i Grand Prix)

Helter i Norgesglasset, del 4: Besteforeldre

2009-05-12T05:46:00.000-07:00

"En skulle vøri fire år i romjul'n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
(....)
En skulle vøri fire år i romjul'n
da julelysa brente dagen lang -
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang."

Fire år ble jeg. Var det også i romjulen. Kjente mer enn ei jente som var nesten fem. Og julelysene brente i Asia så vel som i Norge.
Det stoppet der.
De to bessmorheim´ene vi relaterte til, var ikke i umiddelbar nærhet.

For all del: Å feire jul i Bhutan var helt eventyrlig. Vi hadde ekte julestjerner i hagen, vi fikk kjøtt i grønnsaksgryta (og kjøtt var en mangelvare), og vi sang "Betlehem ga Jesu masi tongma" med perfekt Shaschocpa-uttale. Høydepunktet var "Krissamas (les: Christmas) drama". Da bygde de voksne en stall ute, og alle barna i landsbyen fikk hver sin rolle i julespillet. Undertegnede gikk alltid med en drøm om å få spille julestjerna. Hun gikk i hvite klær og holdt stjerna høyt opp, slik at vismennene kunne finne veien til Betlehem. Det ble med drømmene. Første året var jeg en glad sau. En annen gang fikk jeg være engel.

Men det var ikke jul dette skulle handle om. Ei heller romjul. Det var det bessmorfanget og den bessmorheimen.
Det var disse tre vi savnet mest av alle. Farmor, Farfar og Bestemor. Verdens snilleste mennesker, med all verdens tid og tålmodighet. Kan huske jeg en gang våknet om morgenen, helt fortvila. Jeg hadde nemlig drømt at jeg satt på fanget til Farmor i Asker, og da jeg oppdaget at det hela bare var en drøm, ble jeg så skuffet.

Kommoden til Farmor var som en skattekiste. Jeg var meget tilfreds da jeg fant et par flaskegrønne nylonstrømper som jeg fikk beholde. Neglelakk og lebestift i skapet, vi fikk bruke så mye vi ville. Jeg sov med hårruller, Berit kastet seg ikke på trenden. Farfar prøvde å vekke filatelistene i småjentene sine, med noe variert suksess. Farfar var en sånn som kunne alt. Han kunne tilogmed ting som Pappa ikke visste!
Is med sjokoladebiter. Bamsemums til Barne-TV, til og med på hverdagene. Vi ble nok litt skjemt bort siden de så oss så sjelden.

I Harstad ventet en spent bestemor på besøk fra "småpien" sine. I kjelleren ble det gjensyn med bamsene og dukkene som bodde der. Helene Harefrøken og den gule regnbuebamsen. Vi fikk nye venninner i nabojentene. På kjøkkenet fikk vi hjelpe til med å bake, og vi kunne spise deigen uten å bli syke. Bestemor sydde og strikket med kjærlighet. Det gjør hun forsåvidt enda.

Det er fremdeles stas med besteforeldre.
Mennesker som er så stolte over deg. Som gleder seg når du er glad, og som gråter med deg når du har det vondt. Tar deg i forsvar når foreldre er urimelige.
Fine folk som alltid vil mene at sine barnebarn er de vakreste blomstene i livets hage.

2009-05-07T02:38:00.001-07:00

Love is old, love is new...

Dog

2009-05-06T14:42:00.000-07:00

Angsten for det som skal foregå på fredag (jeg og min venn 2KJ skal skilles i form av en muntlig eksamen) er så absolutt tilstede.
Likevel har jeg smilt i dag. Her er noen sitater:

"Altså, rekker-kapitlet i 3MX er litt som Joker Nord"

"...ja! Eller jeg syns i grunnen at hele 2MX er litt sånn Joker Nord."

Bjørknes er fint!

"Because the sky is blue, it makes me cry
Because the sky is blue.......aaaaaaaahhhh "

Helter i Norgesglasset, del 3: Ivar Aasen

2009-05-01T12:55:00.000-07:00

Det fylgjande vert skrive på nynorsk, ettersom hovudpersonen er nynorskens far (med forbehald om feil i nynorsken, eg finn ikkje ordlista mi):

17.mai-feiring i utlandet var noko heilt spesielt. Det var ein dag som var nesten like høgt verdsatt som jul og fødselsdag.
Det var alvor. Me var så stolte over at me hadde ei Grunnlov heime i Noreg. Eg trudde ikkje bhutanesarane hadde noko grunnlov. På skulen satte me opp skodespel om oppveksten til Henrik Wergeland. Sidan me berre var tre elevar, fekk me meir enn ei rolle kvar. I fyrste akt var eg veslebror til Henrik, som bad til Gud om at dei måtte finne vegen heim. Og så spelte eg mora deira. Me song "Den prektigkledte sommerfugl" og "Vi ere en nasjon vi med". Far til Henrik hadde vore ein av dei fyrste i Stortinget, så han hadde me respekt for! Me gledde oss til å reise til Eidsvoll og sjå statuen av den dyrekjære forfattaren som draumde om Stella.

Same året øva me på heile nasjonalsangen, signert Bjørnson. Me kunne alle dei 9 versa utenat. Eg hukser at me stod på trappa til skulen og song. Me trakk ikkje på smilebanda ein einaste gong. Dette var ingen lek. "Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett".

Me såg opp til dei norske forfattarane.

Då me flytta tilbake til fedrelandet, oppdaga syster mi og eg at det ikkje var heilt normalt å vere så opptatt av slikt. Vi vart meir og meir opptekne av Jannicke og Midt i Smørøyet og lot som me syntest det var kjekt med Disneyfilmar.

Så byrja eg på videregåande. Det lyriske og norske i nynorsken trollbandt meg. Eg vart kjend med han. Iver Andreas Aasen. Mi interesse for det norske språket og den tilhørande litteraturen vaks. Det heile starta med at me skulle tolke "Nordmannen". Plutseleg sat eg der med tårer i augene.

"Frampå vetteren stundom han tenkte,
gjev eg var i eit varmare land.
Men når vårsol i bakkane blenkte
fekk han hug til si heimlege strand."

Den dag i dag er han eit av mine største førebilete.
Kvifor?

-Han gav ikkje opp. Sjølv om han fekk mykje motbør, heldt han fram med språkarbeidet sitt. Det gav resultat: Eit eige skriftspråk.

-Han var nøktern og sparsam, men ikkje gjerrig. I dagens forbrukarkultur har vi mykje å lere av han. Han utnytta det han hadde. Gjenbruk. Konvoluttar vart bretta ut, slik at han kunne bruke baksida til å skrive på. Tobakkspapiret samla han óg på. Mykje av det beste i norsk språk er altså laga på papirlappar frå Tiedemanns Tobakk. Han var flink til å bruke dei midlane han hadde! Han hadde alltid litt pengar på kistebotnen, og dei delte han av og til med sunnmøringar som kom og skulle studere.

-Han hadde orden i sakene sine. Både som språkforskar og botanikar hadde han system på det han samla. Han tok vare på det han hadde.

Seriously

2009-04-29T07:38:00.000-07:00

Siste undervisningsdag i dag.

I friminuttet snakket jeg med to stk mennesker, av den typen vi kaller "vestkantfolk".
Den ene skjønte ikke hva som var i veien med å betale 40 000 kroner (PER PERSON) (tenk hvor mange brønner vi kunne bygd for de pengene, eller på alle menneskene som kunne fått skolegang) for russebuss, den andre lurte på hvorfor i all verden vi skal være idealistiske.

Jeg begynte nesten å grine.

Vi blir snart et FRP-land, der hver og en kan få være sin egen lykkes smed.
Det er skummelt dette, at vi blir mer og mer egoistiske.

Har en drøm om en verden god, der samhold er vårt verk,
har en drøm om å bygge bro, gjøre den svake sterk...

Aktuelt

2009-04-29T07:33:00.000-07:00

"Det sku bo folk i husan,
husan e som folk.
Folk treng hus,
og hus treng folk
i all si tid."

Nok en nydelig sang av dronningen av Norge, Kari Bremnes.

Seriøst. Jeg vurderer å gjenta suksessen fra somrene 06,05,04 og 03.
Det frister å ta på meg bunaden og synge fine sanger av Blix, Bremnes, Aasen og Grieg
for turistene. Er jeg for gammel?

Livet nå:

2009-04-28T04:56:00.000-07:00

Blame It On My Youth- Jamie Cullum

Lovecats- The Cure

Fascination - Alphabeat

Here Comes The Sun - Beatles

...og alt av Kari Bremnes

Påske

2009-04-09T09:35:00.000-07:00

Sol
Ski
Ingrid
Mamma
Pappa
Ordentlig fisk
Fine folk i fjellet

Jeg er ganske sprek altså!

Au revoir!

2009-04-05T02:57:00.000-07:00

Om få strakser trer jeg inn i NSBs lune hi. Jeg har fått på meg en komfortabel habitt i form av en joggedress og smurt matpakke. Etter drøye 17 timer i tog og 5 timer i buss kommer jeg til reisens store høydepunkt: Mamma henter meg i Avensisen, og 30 min bilkjøring er alt som er igjen!

Snakkes!

Nok et herlig torsdagsminne:

2009-04-02T16:13:00.000-07:00

Jeg var innom Godt Brød i dag, og der stod det noen blomster og denne lappen:

"Maren. Got to be good looking cause she´s so hard to see.. Hilsen Elias".

De var fra en av de faste kundene som syntes det var så lenge siden jeg hadde vært på jobb. En hyggelig fyr som stadig vekk kommer og gir oss blomster. Jeg liker mennesker som liker å glede andre altså!

Det er jo herlig å få blomster, i hvert fall når kortet inneholder en Beatles-allusjon!

Haha

2009-03-26T16:06:00.000-07:00

I kveld skjedde det noe fornøyelig på vei hjem. Mange har lært at man ikke skal snakke med fremmede. Jeg er så absolutt ikke en av dem. Nye mennesker utvider persongalleriene i epistlene på livets reise.

I krysset Parkveien/Hegdehaugsveien stod en =Oslo-selger. Jeg stoppet og forklarte at jeg hadde ikke kontanter, men kjøper gjerne en annen gang.. Åstedet for det inntrufne var ved utgangen til et utested, så to middelaldrende menn utgjorde kulissene. De var noe påseilet og kom for å ta del i det som skjedde. Jeg sa at hvis de hadde kontanter på seg, kunne de jo kjøpe et til meg! Det skulle la seg gjøre. De kjøpte to, og selgeren var meget fornøyd.
Jeg skulle tråkke videre på biken min, men disse gutta var klare for litt småskravling. Det varte ikke så lenge. De var av den typen som syns det er eksotisk og interessant med nordlendinger. "Fra Vesterålen? Hvor i Vesterålen?" "Stokmarknes".
"Å! Svogeren min er derfra."
Det hele var i gang, og det ble en festlig seanse. Joda, faren til denne svogeren er jo min største fan hjemme på Nesset. Ole! Jeg berettet om hvor kjekt det er å treffe på Ole når jeg er på Stokmarknes. Plutselig befant jeg meg i en telefonsamtale med sønnen. Etter endt dialog (avbrutt av ei blondine i 40-årskrisa som fløy i fistel da hun hørte "denne flotte nordlandsdialekta, akkurat som på HIMMELBLÅ") kom Dan Børge Akerø forbi. Og så Frederic Hauge fra Bellona! Da klarte jeg ikke å dy meg. "Æ digga dæ! Æ e også opptatt av miljøvern, ser du ikkje at æ sykla! Stå på!"

Jeg kom meg trygt hjem altså!
Det er litt av et liv. Takk og lov.

Run

2009-03-22T05:13:00.000-07:00

Nå er asfalten i Oslos gater bar, så da er det bare å få på seg løpesko og produsere endorfiner. Kjøp følgende på iTunes, ta med iPoden på et eventyr!
Husk: Det hjertet du har nå, skal du ha hele livet ditt. Ta vare på det!

Push The Button
Sandstorm
Hung Up
Human
It´s Raining Men
Little Dreamer
In Love With A Girl
Evighet
Främling
Sir Duke
Blame It On The Boogie
Spaceman (Killers´ versjon, ikke den der Babylongreia)
She´s Electric
Eye Of The Tiger
The Way You Make Me Feel
Disturbia
For Once In My Life
Fångad av en stormvind
Hot ´n´Cold
Back in My Life
Clocks
Smalltown Supersound
Baby Driver

Det skjer nå med oss alle underveis

2009-03-16T14:56:00.000-07:00

Jeg var på konsert med denne dama i går! Jeg syns det har gått litt inflasjon i ordet "magisk" i det siste("alle" bruker det om alt), men jeg velger likevel å bruke det. For det var helt magisk.
(For ørtende gang: NEI, DET ER IKKE KARI BREMNES SOM SYNGER "FÆRRA TE MEXICO"!)
For ei dame. Og for en stemme. Og mellom sangene slo hun an så mange morsomme kommentarer (på verdens fineste dialekt) at jeg ble nesten forelsket.

Når jeg ikke tenker på Kari Bremnes, er det som regel noe av dette:

-Jeg har stemt Krf to ganger. Fordi jeg er opptatt av miljøvern, dyr bensin, "passelig" skatt for alle, fornuftig syn på innvandring, og ikke minst fordi det er et parti som fører en politikk som verner om det ufødte liv og de funksjonshemmedes rettigheter. Kanskje ble det med de to gangene. Jeg stemmer ikke på et parti som vil garantere for kontantstøtte!

-Jeg har begynt å handle på KIWI. Noen ville kalle det å gå over veien etter vann. Det ville kanskje vært mest fornuftig å gå på Rimi, ettersom det er nærmest. Neida. To av guttene som jobber der er så skjønne, så da sverger jeg til de Kiwi-grønne. Og når vi snakker om skjønne gutter: På mandagene kommer det alltid en gutt/mann og kjøper grovbrød. Eller, han skal kjøpe det. De siste gangene har det vært utsolgt, og han har måttet ta til takke med et/en substitutt i form av sesam- eller solsikkebrød. Sist gang sa jeg at jeg hadde notert meg at dette skjedde så ofte, så neste mandag skulle jeg legge av et til ham, så slapp han å stresse. Fyren ble meget fornøyd i dag, da han fikk verdens beste brød i hendene.
Det er flere av jentene i GB Theresesgate som har lagt sin elsk på ham. Nettopp fordi han ikke selv skjønner hvor kjekk han er. Det er herlig.

-Ski er fremdeles livet, det skal være Fischer og Swix (sikkert og visst)!

-Til alle folk og fe som ergrer seg over min manglende evne til å svare på meldinger: Om et par uker er jeg ferdig med tentamenene, og da kan vi kanskje leke. Jeg vet jo at jeg har noen kinodates som stadig utsettes. Det samme gjelder bortlovet kvalitetstid. Venner og ikke venner, dere er i tankene mine!

Kulturhelg

2009-03-13T15:07:00.000-07:00

Jeg har vært på Mamma Mia! Jeg har ikke ord, det var HELT fantastisk.
De 80 000 som har kjøpt billett vil ikke bli skuffet.

På søndag skal jeg OPPLEVE Kari Bremnes på Sentrum Scene. Det blir bra!

Ti trivelige ting på en torsdagskveld

2009-03-12T16:16:00.000-07:00

Abbey Road
Caroline Syverstad
Stina Skartveit
Gutten i kassa på kiwi
Fysikk
Ski
Swix
Glede over en dag i mårå
Forventning til søndagens konsert
En morgendag med MAMMA MIA på folketeateret!

Fryd

2009-03-12T14:51:00.001-07:00

"Alle" klager over snøen som kommer,
det gjør ikke jeg!
Jeg er meget tilfreds.
Snø=skiføre=staking og skøyting=nordmarka=lykke!

Status

2009-03-10T15:20:00.000-07:00

Hei og hå!

Jeg tilbringer det meste av tiden på skolen og på nasjonalbiblioteket. Jeg har ikke noe valg enn å lese kjemi.
Likevel, det er så mange fine folk på Bjørknes og på Godt Brød, så jeg mangler ingen ting.

Litt nordnorsk historie - Ka drømte du om, Anna?

2009-03-04T14:45:00.000-08:00

Ka drømte du om, Anna,
da du gikk i ditt tyvende år?
Drømte du om Amerika
Drømte du om å reise
om å være der dansen går
Dansen om livet langt borte
dit armod og savn aldri når
Ka drømte du om Anna
da du gikk i ditt tyvende år?

Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?
Drømte du om en kjærlighet
om en du en gang sku møte
som fikk løsne ditt lange hår
som sku holde dæ tett i den dansen
en som vil ha og som får
Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?

Drømte du ennu, Anna,
i ditt treogtyvende år?
Da e det en annen som byr dæ opp
da skulle du danse med Døden
det va han som fikk løsne ditt hår
Så reiste du lenger enn malmen,
men si, kan du skimte et fyr
som lys for rnenneskedrømma
når det nye tusenår gryr?

(Anna Rebecka Hofstad, kvinnen som senere ble kalt Svarta Bjørn, oppsøkte eventyret i Rombaksbotn for å søke jobb ved anlegget som bygde verdens første arktiske jernbane - mellom Kiruna og Narvik.

Livet på anlegget var strevsomt. Som 20 åring hadde Anna Rebecka ansvaret for brakka og arbeidslaget på opptil 15 mann. Hun kokte, vasket, bakte, skaffet brensel og vann - midt i ødemarka på det arktiske høyfjellet. I all slags vær og under vanskelige og primitive forhold. Svarta Bjørn arbeidet hardt, døde ung, og var en av mange kvinner som ga alt under anleggstiden til Ofotbanen.

”Anna – Norge” står det på et trekors på rallarkirkegården i Tornehamn, noen få kilometer over på svensk side av grensen. Legenden forteller at Svarta Bjørn er gravlagt der.

Det finnes mye nedskrevet og mange legender om anleggskokka. I årene etter anlegget var det mange Rallare som ga sin historie av "mitt møte med Svarta Bjørn" til aviser og blader. En av historiene sier at en same ga henne navnet ”Svarta Bjørn” på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.

Kanskje er noe av årsaken til at hun er blitt en legende det at hun i virkeligheten var en uhyre sammensatt kvinne. Ung og med sterk personlighet og integritet, som har i seg elementer fra alle legendene; Både helgen og skjøge, både from og vill – hun kunne vært rallarnes mor, hjelper og svært nære venn. For noe må det åpenbart ha vært som gjorde henne til en legende allerede i levende live. )

Hittil og litt til..

2009-02-27T15:30:00.000-08:00

Jeg blir skremt over hvor fort tiden går. Jeg får ikke tid til alt og alle jeg har lyst å ha tid til, men slik er det bare. Jeg har det bra!

Når jeg er ute og går, tenker jeg på hvor mange fine mennesker som er med på å krydre hverdagen min. Jeg blir varm om hjertet når jeg snakker med noen på skolen og tenker med meg selv at "dette mennesket har jeg blitt glad i!" Jentene i matteklassen er helt herlige. Her er vi i skjønn forening ved Hallingskarvet:

Jeg går på ski så ofte jeg bare kan. Jeg liker oppoverbakker og slake strekninger best. I går gikk jeg ei mil alene, med herlig musikk på øret. Da går jeg så mye fortere! Når jeg ikke ser mennesker i umiddelbar nærhet, synger jeg med. I går ble det ganske komisk, da en racer på ski gikk forbi meg mens jeg sang følgende strofe sammen med Simon and Garfunkel:
"Scoot down the road
What's my number
I wonder how your engine feels." Jeg tror nok motoren hans var bra.
Mannen ble glad, og ropte "det er kjempeflott!"

Jeg har mye å glede meg til, og mye å glede meg over.

Rybak

2009-02-23T14:33:00.000-08:00

Jeg har ikke fulgt så mye med i dette sirkuset de kaller Grand Prix.
However, jeg må si meg fornøyd med vinneren!
Han smeltet meg helt da han svarte "Alle jenter er spesielle" da VG ville vite om han hadde ei spesiell jente han tenkte på. Skjønnasen!

Attende

2009-02-19T09:38:00.000-08:00

Jeg har søkt om plass på Universitetet i Tromsø i dag. Etter nærmere seks år sør for polarsirkelen, ser trekkfuglen sitt snitt til å komme tilbake.
"Vi som kommer ifra mørketid vil alltid søke dit, kor det glitre i turkis og månesteina..."

Pink passion

2009-02-14T07:31:00.000-08:00

Kan dere gjette hvorfor jeg er all dressed up og ganske excited?

Big fashion no-no..

2009-02-12T02:33:00.000-08:00

Kom over litt av åpningsseremonien fra OL på Lillehammer i dag. Jeg har full respekt for kongen vår, men ble litt flau da jeg observerte antrekket hans. Den gang nydelige Märtha stilte i Telemarkbunad. Dronningen og Krompen i liknende antrekk. Rundt dem florerte bunadskledte nordmenn med feler og hester. Og kongen stilte i PARKDRESS!

Winter wonderland

2009-02-11T12:54:00.000-08:00

..just some photos for all my non-Norwegian friends.. This country is so beautiful in winter clothes.. I went skiing with some friends from school today. It was lovely!

Monday morning blues..

2009-02-09T05:47:00.000-08:00

Det foreligger en generell oppfatning av at mandager ikke akkurat er noe å skrive hjem om. På radioen prøver vertene å oppmuntre lytterne til å klare seg gjennom disse harde ukedagene. "Det er bare fire dager igjen til fredag!"
For en tankegang! Skal vi ikke få hygge oss i ukedagene, så vel som i helgen?
Mandag er ny uke, og ja, jeg gleder meg jo til det blir helg og jeg kan gjøre (nesten) hva jeg vil på søndag. Likevel, jeg vet jo at denne uka byr på mange gleder og overraskelser!
Tirsdag er det skole, kjemi, trening med 3mx-venninnene og Quiz med Godt Brød-laget.
Onsdag skal jeg på skolen og være der leeeeeenge, og kanskje en stitur på kvelden?
Torsdag blir nok skremmende lik onsdagen, og så er det helg. På søndag drar jeg på hyttetur og det blir så LOVELY. Men før dette er det mye fine ting som skal bli sagt! Jeg skal ha mange fine stunder på Bjørknes. HURRA!
Ha en fin uke, kjære deg!

...bare en liten digresjon..

2009-02-05T02:25:00.000-08:00

Jeg så vår alles kjære Prime Min på TV her om dagen, og tenkte for meg selv at Jens er kjekkere enn noen gang!

Happily ever after...

2009-02-04T13:50:00.000-08:00

Gratulerer til disse turtelduene med 25 år som herr og fru!

Hvis du kommer tilbake igjen

2009-02-04T03:57:00.000-08:00

Vess du kommer tebake en dag,
vil du komme som venn?
Vil du komme som dommer og Gud
eller komme som barn igjen?
Vil du komme på sykkel så kjorteln står etter dæ som et seil?
Vil du komme te han som e fremme for lengst,
eller ho som går feil?
Vess du kommer igjen..
Vess du kommer igjen..

Vess du kommer tebake en dag,
vil du gå tell ei dør
der det står president eller pave, imam eller sjæfredaktør?
Vil du heller gå inn til en prostituert eller heroinist,
går du utenom status og pænga og makt som da du va her sist?
Vess du kommer igjen..
Vess du kommer igjen..

Vess du kommer tebake en dag,
vess du kommer hit nu,
Bare si det om den krigen som går
om den einaste rektige tru.
Vil du komme til alle med fred,
eller bære de utvalgte få?
Trur du ennu tilgivelse sju ganga søtti e veien å gå?
Vess du kommer igjen..
Vess du kommer igjen..

Vess du kommer igjen..

Tribute

2009-02-02T12:42:00.000-08:00

I dag kunne det handlet om Abbey Road, en av tidenes beste plater. Neida, det er kun et illustrasjonsbilde.

Jeg leste i dag at et av menneskene som har bidratt til å utvikle min karakter nå er død:

"I løpet av sine 79 leveår rakk riktignok tyskeren Hans Beck å gi liv til utallige generasjoner av playmofigurer, de 7,5 centimeter høye plastmennene som er blitt et like fast inventar i lekegrinda som de konkurrerende LEGO-klossene.

I 1958 ble nemlig den daværende møbeldesigneren ansatt av leketøysprodusenten Geobra Brandstätter for å designe en serie samleverdige leker, et samarbeid som i 1974 fødte playmofolket og en hel fantasiverdenen de kunne bo i.

Da Beck døde hadde oppfinnelsen innbrakt 2,2 milliarder kroner til arbeidsgiveren, takket være store og små entusiaster i over 70 land" (www.dagbladet.no)

Lieber Hans Beck, vielen Dank!
Hvor mye glede har ikke disse herlige skapningene gitt oss?
Vi hadde så mange i persongalleriet. Birger, han var postmann og oppkalt etter Farfar (til tross for at Birger Skorpen aldri var i besittelse av dette yrket). Så var det barnehagetanta Rigmor. Synnøve, som var et av barna i som gikk der. Lise med rosa genser. Og Sakaj, han var adoptert fra Bangladesh. Vi hadde en karusell også. Den var noen ganger kilde til krangel mellom søstrene Skorpen. Undertegnede ville den skulle gå kjempefort, mens storesøster ville ha litt mer normalt (les: realistisk) tempo.
Berit fikk sykebil og sykehus. Pasientene kunne få maten intravenøst. Vi hadde kofferter og sykler, med blå og røde hjul. Jeg hadde en rød VW Golf, som var helt lik den ordentlige bilen vi hadde hatt da vi bodde i Norge. Hver julaften i barndommens dager var vi spente på om vi fikk noe nytt til samfunnet vårt. Vi hadde en slags veivalser. Og en båt med ordentlige propeller. Jeg husker da jeg fikk en blå campingbil, med madrasser. Det var så stor stas!
Utallige timer har vi lekt, ledd, kranglet og brukt fantasien. Snakket med forskjellige stemmer, skapt scenarier og drømmer.

Takk skal du ha, Beck!

Menneskets beste venn?

2009-02-01T14:10:00.001-08:00

Jeg skal få meg hund når jeg blir stor. Ikke fordi jeg har så lyst på vofs, men fordi jeg ikke vil at barna mine skal kjenne på den samme angsten for disse kreaturene som det jeg selv har hatt. Denne frykten har vært voldsom til tider. I Lilleveien gikk jeg opp trappa og inn i stua MED SKIENE PÅ, da en boxer hadde sett sitt snitt til å løpe etter meg. Mamma sier jeg var grønn i ansiktet. Jeg tviler ikke.

Jeg har kommet gråtende inn i klassen på (ungdoms)skolen, et resultat av at en viss dame i Skaret ikke hadde vett nok til å ha bånd på hundene sine om morgenen. En annen gang jeg ble forfulgt av to monster tråkket jeg så hardt på pedalene at kjedet røyk. Gjett om jenta var redd.

En dag gikk jeg av bussen i Kroklia, Oslo. Det er to år siden nå. En mann var ute og lekte med beistet sitt. Det kom imot meg, og jeg kjente angsten var på vei.
Maren: "Vær så snill å ta hunden din!"
Den slemme mannen: "Hvorfor det?"
Maren: "Fordi æ e så redd!"
Den slemme mannen"Faen ta deg, di jævla hore!"
Jeg la på sprang, og registrerte at hunden var på vei etter. Jeg følte jeg så døden i hvitøyet. Turte ikke se meg tilbake. Så kom jeg hjem til nummer 9, og hadde ikke nøkkel. Petter låste opp, og fikk seg en god latter da han så mitt skrekkslagne ansikt.

Og historiene har gjentatt seg. Med tiden har jeg utviklet en viss aggressivitet mot folk som ikke kan ha bånd på hundene sine. Det hjelper ikke at "den er jo så snill". Nei! Bånd er tingen på offentlige steder.

I Medan bodde det en nederlender som var gift med en indonesisk dame. De hadde noen svarte hunder som likte å bjeffe. De kom etter meg da jeg var ute og jogget en kveld. Jeg ropte: "Bu, tolong! Aku takut sekaaaaaaali!!" (Frue, hjelp, jeg er sååå redd).
Jeg var skjelven i minst en time etterpå. Likevel, jeg syns jeg klarte å være sånn passe høflig.

Så var det Frognerparken. En mann var ute med sin ekle hund, selvfølgelig uten bånd. Den begynte å søke kontakt, og jeg løp og sa "Æ e så redd for hunda", og mannen tok hintet og ropte på vennen sin.

I går hadde jeg fått nok. Jeg var på Røa, og en puddel kom stormende mot meg. Den bjeffet ikke. Det var det jeg som gjorde: "TA DEN HUNDEN!!!!!!!!!!!!"

"For you. A thousand times over"

2009-01-28T14:50:00.001-08:00

Berit Marie Skorpen. Dette er til deg:

Jeg skulle jogge. I Asker. Tenkte å finne Lerkeveien. Fant ved hjelp fra gulesider.no at det ikke var så langt unna som jeg trodde. Jeg jogget litt, og kom hit. Kjenner du deg igjen? Opp til venstre bor/bodde gutten som hadde så mye ukledningsklær, og fortsetter vi ned til høyre, og inn andre vei til venstre, da snakker vi!

I give you: "The Castle of Memories". Dette er Norgesglasset vårt! Jeg hadde forespeilet at noen tårer kom til å melde sine ankomster. De gjorde så absolutt det. Der stod jeg, litt våt og kald. Det må jo være 13(?) år siden sist jeg sto der. Og da var huset så mye større, og oppkjørselen lengre og brattere.

Så mange år senere var jeg der. Uten forventningene jeg pleide å ha med meg når vi kom på norgesferie.
Hvordan ser kjolene fra Farmor ut denne gangen? Er det mye bringebær i hagen? Er det lenge til vi kan se på Barne-TV? Kan vi gå inn og drikke fra krana nå? (I Bhutan var det forbudt å drikke springvann, alt måtte kokes)
Hver gang jeg har stått der har jeg vært så spent. Nå var jeg bare takknemlig. Men det er noe å glede seg over. Takknemlighet altså.

I dette huset skapte vi så mange minner.

Lek og moro under trappa. Jeg var en fin frue som hadde vært utsatt for et benbrudd i armen. En barbie-eske ble brukt som gips. Du var datteren eller pleiersken(Anne-Kath. Vestly-vokabular, herlig)

Det var her inne vi fikk skifte bleie på den nye lillebroren vår. Bade i badekaret. Du satt til høyre ved krana, lillebror i midten, og jeg til høyre.

På kjøkkenet spiste vi brødskiver med bringebærsyltetøy og dinglet med bena. Norsk melk fra rosa kartong.

I stua med de mange teppene på gulvet så vi på Barne-TV og spiste bamsemums. Fikk frimerker fra Farfar. Vi lekte med Marianne og skrev sang til 70-årsdagen.

Dukkehuset var i hagen, og vi vasket gulvet på indisk vis, med noe redusert suksess. Husker du den lille vekta der inne? Jeg har glemt hvordan koppestellet så ut.
Marianne lurte oss til at det bodde to ekorn i den hagen.

De siste årene er det andre mennesker som har laget minner der. Noen andres lubne barneføtter har løpt i hagen, kjent på lukten av nyklipt gress og spist vaniljeis med sjokoladebiter. Men ingen av de kan skilte med å ha en lillesøster som er så glad i seg som det du kan! (Dårlig norsk her, men jeg er sentimental og har levd en fjerdedel av livet utenfor dette landet)

Så en liten hilsen til verdens aller, aller beste Pappa:

Vet du at jeg tenker på deg hver gang jeg ser slike skilt? Dette er fra enden av Lerkeveien. Det var så langt vi fikk sykle uten voksne. Berit og jeg var jo sikre på at det var du som var han mannen på Gjensidige-capsen din. Og dette var jo samme fyren, og på disse skiltene fikk jeg være med.

"I'm gonna watch you shine
Gonna watch you grow
Gonna paint a sign
So you'll always know
As long as one and one is two
There could never be a father
Who loved his daughter more than I love you"(Paul Simon)

Jeg avslutter med dette:
"As long as one and one is two
There could never be a daughter
Who loved her father more than I love you"

My Best Friend and I

2009-01-26T01:25:00.000-08:00

4 år gammel, rosa, søt og snill. Min kjære ipod, også kalt "søta" er meg en lykke.

Den har spilt "What a wonderful world" for meg på stranda i Mornington, Australia.
"El Condor pasa" og mange andre hits av Simon and Garfunkel i Peru, med verdens beste Kristina ved min side. "Et dukkehjem" på kollektivtransporten i Medan, Indonesia. Den har latt meg le og le og le til Harald og Bård som er så morsomme. Den spiller "Heart of Gold" for meg hver dag når jeg går fra skolen. Og "California" på toget.
Den har vært med meg på joggeturer i all slags vær, 30 grader og VM i luftfuktighet i Medan, slaps, regn og snø i Oslo, vår i Nord-Norge, på tørr asfalt i Grimstads utkant. Jeg begynte tilogmed å gråte en gang på joggetur. "Søta" spilte "Don´t blame it on the Boogie" for meg mens jeg løp. Det var så herlig at jeg knakk sammen. Spesielt.
Og om morgenen, når jeg venter på 20-bussen fra Skøyen til Frogner Plass. Da er det lov å danse, når musikken tillater det. Da gjør det ikke noe at de andre på holdeplassen ser rart på meg. De smiler jo, og da er ingen skade hendt!

Inspirasjon og glede. I love you.
(og takk til Grunde som overtalte meg til å kjøpe den)

Chicks

2009-01-23T08:12:00.001-08:00

På Bjørknes var det i dag LANG kø på jentetoalettet. Døra til guttedoen var åpen, og ingen var å skue. "Eh, har ingen av dåkker tenkt å gå inn der?"
Jente 1:"Nei"
Jente 2: "Nei"
Jente 3: "Tror ikke det"
Jente 4: "Nei!
Jente 5: "Ellers takk"

Hva tenker dere om dette? Jeg gikk selvfølgelig på guttedoen. Noe annet ville jo være bortkasta tid!

Vennskap

2009-01-18T15:17:00.000-08:00

Jeg møtte en venn i dag. Han lurte på hvordan det gikk på skolen, om jeg var venn med fagene mine. Ja, matte og fysikk er mine venner. Men ikke kjemi. Vi kom fram til at det ikke er for sent å bli venn med denne kjemien. Så sa han noe fornuftig:
"Det er de vennskap du bruker lang tid på å utvikle som ofte blir de sterkeste".
Jepp. Snart. Snart er jeg og kjemien close friends. Jeg gleder meg..

Sundae

2009-01-18T07:35:00.000-08:00

Bob Dylan, André og meg i spektrum den 25.mars. Dette ser jeg frem til med glede.

Jeg skjønner ikke helt poenget med den "Silence.. I kill you"-greia. Jeg ler ikke av den.

I´ve been a miner for a heart of gold.

Maren på utdanningsmesse

2009-01-14T12:51:00.000-08:00

Vi var på utdanningsmesse i dag. Tre jenter fra Bjørknes og meg (ja, det går faktisk an å få venner i eldoradoet av ambisiøse elever).
Vi ble litt skuffet, da det rent bugnet over av private skoler som BI, Oslo Make-Up-skole, Markedshøyskolen, Designskolen osv, som kun var ute etter å rekruttere nye elever. Vi savnet de statlige. Universitetet i Tromsø, for eksempel.
Ellers var det en del folkehøyskole-stands. Jeg var på utkikk etter Sandvik folkhehøyskole (les: ungdomsfengsel) for å slå av en prat, men de glimret med sitt fravær. Jeg ble heller venn med en cæsar-stjerne. Veldig trivelig.

Det skar meg i hjertet å se alle katalogene som ble delt ut! Skrekk og gru! Her snakker vi ikke vinn-vinn-situasjon, men tap-tap! For det er ikke så mange som faktisk setter seg ned med katalogene, de bruker jo internett.. Unødvendig pengebruk og enda mer unødvendig sløsing av trær..

Det er festlig å gå forbi så mange stands. Problemet er når jeg blir stoppet. Jeg klarer jo ikke å holde kjeft, jeg må bare sette de fast med kritiske spørsmål. Bjørknesvenninnene mine fant det hele meget underholdende.

Livet er virkelig en reise, og det er mange spennende mennesker å treffe.

..og nå vil jeg ha sommerjobb som flyvertinne!

Oh Joy

2009-01-14T04:14:00.000-08:00

Så herlig å finne en avokado i kjøleskapet som jeg hadde glemt jeg eide!!
Avokado til frokost, slettes ikke feil!

Forever young.

2009-01-12T16:56:00.001-08:00

Jeg bor i et kollektiv med fire andre jenter. Det hender de andre har lagt seg når jeg ankommer hjemmet. Da er det "stille i fjøset", og jeg tenker på Pappa og smiler.
En kveld, da jeg gikk på ungdomsskolen, kom jeg hjem noe sent. De andre beboerne i Stohaugen hadde lagt inn årene, men Pappa satt i stua og hørte på musikk.
"Go´vakkermaren, jeg skal spille en sang for deg".

Det var denne:

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.
(Bob Dylan)

Helter i Norgesglasset, del 2

2009-01-11T14:16:00.000-08:00

Hun døde rett før jul. Hele Norges Mormor. Jeg satt på flytoget og leste Tove Nilsens artikkel om ordkunstneren. Jeg måtte gråte noen tårer.

Vi hadde ikke TV i Bhutan. Men bøker, det hadde vi. Og kasetter. Hver kveld leste mamma eller pappa for oss. Om Mozart og Thomas Edison, og om Mandelblomst som var adoptert til Norge. Der ble hun kalt Katrine. Vi ble kjent med frendeløse Remi og med Laura Ingalls. Det hele begynte likevel med henne. Anne Kath.
Vi hadde lydbøker om "Mormor og de åtte ungene" og en hylle full av øvrige bøker signert Vestly.

Jeg var fem år og fikk ikke nok. "Les ett kapittel til, da!! Vi er ikke trøtte!" Fantastisk. Jeg tok saken i egne hender og begynte å lese selv. To dager tok det meg å lese "Aurora og den vesle blå bilen". Og det fortsatte. Det lille skolebiblioteket ble saumfart for barnelitteratur. Jeg leste og leste. Og leste.

Opplysningstid. Lillebror, knerten, Aurora og Ole Aleksander Filibom-bom-bom representerte norske barn som vokste opp i Norge, og Anne Kath gav oss et lite kikkehull inn til den norske tilværelsen. (I ettertid har jeg funnet ut at bøkene om Ole Aleksander Filibom-bom-bom ble skrevet på 50-tallet, noe som forklarer hvorfor ikke alle forestillingene jeg hadde om fedrelandet stemte i 1994)

I Vestlys verden var det mange spennende mennesker å bli kjent med. Aurora var min favoritt. Hun gjorde slikt et uslettelig inntrykk på meg at det er meget, meget sannsynlig at en av mine døtre får det navnet.

Helter i Norgesglasset, del 1.

2009-01-11T14:10:00.001-08:00

Å vokse opp utenfor Norge gir visse "bivirkninger". Jeg jo ikke 100% fra Norge. Når jeg er på reise og blir spurt om hvor jeg kommer fra, repliserer jeg "I´m Norwegian", ikke "I am from Norway". Det røde passet mitt er jo en fin indikator på hva som er mitt opphav. Uansett:
Æres de som æres bør. Enkelte nordmenn tente nasjonalfølelsen i et ungt pikehjerte. Vi begynner med en av de største:

Det er 1994. Sendingene har for lengst vært vist i Norge, men på et tregulv i skolestua i Riserboo, Bhutan, sitter ei sju år gammel jente med beina i kryss i fanget og stirrer spent inn i TV-skjermen. Kasettene med OL-opptak har ankommet landsbyen, og familiene er samlet for å få en liten dose Norge. Et par blå øyne under en gul pannelugg venter i spenning.
Skuddet går. Du skal legge 10 000 meter bak deg. 13 og et halvt minutt etter er du i mål. Vi snakker verdensrekord. 19 sekunder til nestemann. Jubelen står i taket. Det spoles og spoles. Opptaket ses om igjen. Og om igjen. For ikke å snakke om premieutdelingen. Tre gull. Og tre verdensrekorder.
Nasjonalfølelsen vokser i et lite pikehjerte. Nå er det på med rød polo og rød strømpebukse. Stua blir skøytebane. Pappa er kommentator, og Lillebror får være Kjell Storelid. Det lekes løp og premieutdeling. Armer strekkes i været. Barnlig fryd. Dette må være det beste med å være nosk. "Vårt Land" og "Nytt fra Norge" ransakes for bilder av deg. Saksa går i takt med tennene, og storesøster kommenterer vennlig at det er fascinerende.
Gule Sider eller Opplysningen er ikke å oppdrive i Himalaya. Men din mors adresse står i en felleskatalog for norske leger, som er å finne på paps kontor. Så tegning og fan-brev sendes i retning Europa. Ingen svar kommer. Vi velger å tro at du sendte en stor pakke tilbake, men at noen indere stjal den på grenseovergangen.
På nattbordet står ei gullramme med bilde av deg inni. Du var helten, du!

Nå, 14 år etter, sitter jeg i hjemlandet og lurer på hvem som skal bli neste mann (ikke orddelingsfeil her folkens) til å målbinde meg slik.

Boogie on, reggae woman!

2009-01-09T18:16:00.000-08:00

vent, snart skal jeg skrive noe som er verdt å lese.

Isprinsessene

2009-01-08T04:50:00.000-08:00

Så herlig det er å bo i en by med skøytebaner i umiddelbar nærhet!
Vil du bli med? Bare ring meg :)

On the surface:

2009-01-06T14:40:00.000-08:00

Jeg så "Max Manus" i går. Må ses! Jeg har ikke ord.

Skolen har begynt. Mattelæreren trollbinder meg fremdeles. Kjemi har ikke blitt gøyere.

Jeg er tilbake på jobb, og elsker det fortsatt.

Det er kaldt i Oslo, og jeg er MEGET fornøyd med ullundertøyet julen bragte med seg.

Krigen i Gaza opprører og skjokkerer meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

For The Rose(s)

2009-01-05T02:53:00.000-08:00

Our House (Crosby, Stills, Nash and Young)

"I'll light the fire
You place the flowers in the vase
That you bought today

Staring at the fire
For hours and hours
While I listen to you
Play your love songs
All night long for me
Only for me

Come to me now
And rest your head for just five minutes
Everything is gold
Such a cosy room
The windows are illuminated
By the sunshine through them
Fiery gems for you
Only for you

Our house is a very, very, very fine house
With two cats in the yard
Life used to be so hard
Now everything is easy
'Cause of you
And our la,la,la, la,la, la, la, la, la, la, la.....

Our house is a very, very, very fine house
With two cats in the yard
Life used to be so hard
Now everything is easy
'Cause of you

I'll light the fire
And you place the flowers in the vase
That you bought today"

Graham Nash wrote this sentimental tune about his cohabitation with Joni Mitchell in a cottage in L.A.'s Laurel Canyon around 1969. Mitchell and Nash were a romantic couple during the period in which Joni wrote the songs for Ladies Of The Canyon which, like Deja Vu, was released in 1970. (www.songfacts.com)

Joni Mitchell altså. What a godess. Ikke bare er hun tidenes singer og tidenes songwriter. Hun fikk Nash til å skrive denne sangen til seg. Respekt!
Sangen er jo perfekt, med et lite unntak: Jeg ville heller hatt "two dogs in the yard". Katter er så ekle.
Snille hunder, vel å merke!

Terima kasih!

2009-01-03T15:38:00.000-08:00

TUSEN takk til alle dere som har satt inn penger til Murnis utdannelse! Det er jo helt fantastisk. Jeg ringte hovedpersonen selv i går. Hun er så takknemlig for denne muligheten, og fortalte med stor iver om at hun nå har lært å sette sprøyte! Jeg er stolt!

08/09

2009-01-02T13:36:00.000-08:00

"And the seasons they go round and round
And the painted ponies go up and down
We´re captive on the carousel of time
We cant return - we can only look behind
From where we came
And go round and round and round
In the circle game"
(Joni Mitchell)

Godt nytt år!

Jeg hadde det bra i året som gikk. Karusellen holder sitt faste tempo, det er bare jeg som oppfatter det ulikt i tide og utide. Noen ganger fort, noen ganger sakte. Aldri alene, selv om jeg noen gang har tenkt det. The painted ponies go up and down - livet gjør også det.

Jul i vårt hus

2008-12-24T15:36:00.000-08:00

Først: Gratulerer til denne spreke jubilanten! Kan dere tro at hun er 50?!

Juletregang i familien, er kjær sport!

..for første gang gjennom tidene hadde vi en huspianist! Takk til Farmor!

Vals

Vi fikk besøk av selveste Nissen, som kom fra et oppdrag i Skottland. Han skulle videre til Afghanistan og prøve å spre litt julestemning der borte. Jeg fikk et skilt som jeg kan ha rundt halsen når jeg skal ut i Nesset: "Æ e ho Maren!". Kjekt å ha, så slipper vi at alle skal spørre "E du ho Berit eller ho Maren? Gu` korr lik dåkker e!"

Familien samlet, fotografen er ikke helt vant til å ta bilder med digitalkamera. Se den søte, stolte faren! Ellers kan du jo bemerke deg fottøyet på familiens medlemmer.

Julefeiringen blir bare bedre og bedre for hvert år. Vi har det så bra sammen i familien, og det gleder jeg meg stort over.

Som den observante leser har bemerket seg, har undertegnede vært noe interessert i budsjettene til de ulike bistandsorganisasjonene. Jeg hadde rett i at Pappa kom til å slå seg løs hos KN i år også, og jeg ble glad for det! Jeg har tro på KN. Det lå både geiter, kyllinger, griser og en myggnetting under treet, samt omsorg for funksjonshemmede, skolegang, mikrokreditt og en brønn, med KN og Misjonsalliansen som mellomledd. Flotte greier. Jeg syns det er bra at vi har mulighet til å hjelpe andre!

Noel

2008-12-23T15:37:00.000-08:00

God jul -

Selamat natal -

Merry Christmas -

Mannavit/kvinnevit

2008-12-20T12:05:00.000-08:00

Jeg lærer fra lillesøster om hva som er kult og hva som er teeeit.

Mc Dreamy, Hugh Grant og andre eldre menn som kan skryte av et abnormt tiltalende utseende, kaller man "GS". Skjønner dere forkortelsen?

Ellers er det kult å avslutte sms'er med ILU ( I Love You), XD (en slags smiley) eller <3.

Noe annet som er i vinden nå for tiden er å ta sånne bilder av seg selv:

Føler ikke jeg har helt dreisen på dette. Derfor det noe konsentrerte uttrykket.

Njus

2008-12-18T10:58:00.001-08:00

Jeg er endelig hjemme. Ble stoppet i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, da vaktene var noe skeptiske til pepperkakedeigen jeg hadde medbragt. "Det e ikkje en hasjklump altså, det e pepperkakedeig te mora mi!"
Det er fantastisk å komme hjem når tre underbare mennesker har ventet på meg og til stadighet deklamerer sin fornøyelse over mitt nærvær.

Ellers; jeg fikk 5 på 5-timers skriftlig eksamen i Indonesisk. Må si at jeg er godt fornøyd med det!

Favourite

2008-12-15T15:06:00.000-08:00

..i LOVE my dad!

Møte med mennesker på en torsdag.

2008-12-11T14:45:00.000-08:00

Vi er inne på Lindex. Jeg skal kjøpe hårstrikker. 29,90 koster det."Vil du runde opp, og gi et beløp til Røde Kors?" Jenta bak disken sier sin innøvde replikk.
"Eh, altså. Jada. Rund opp te 35. Men av prinsipp støtta æ ikkje Røde Kors. De bruka altfor masse til administrasjon!"
"Nei, du trenger ikke."
"Joda, kjør på! Det går for denna gangen. Litt av pengan går jo til de fattige barna uansett".
Damen bak meg i køen smiler.

Jeg går ut, og tenker for meg selv at nå er det på tide at jeg lærer meg å ti stille litt oftere.

Så går jeg forbi noen svenske jenter som står på stand for Kirkens Nødhjelp.
"Hei."
"Vil du støtte KN?"
"Æ e litt usikker. Altså, vi får sånne geiter fra Pappa kvær jul. Men æ e fremdeles litt skreptisk! Har sett litt for masse. Syns at KN-ansatte får altfor høy lønn. Kor masse bruka dåkker på administrasjon egentlig?"
"Det er bare 9 prosent"
"Ja, men av alt dere får inn er det mye. Det er mye som er bra, men jeg syns ikke folk skal jobbe i KN fordi det er ønonomisk gunstig! Hvor er idealistene?"
Svenskene hadde litt problemer med å skjønne ordet gunstig. "Å"
Jeg avsluttet det hele med å si at jeg skulle komme tilbake når jeg var blitt litt klokere.

Så. Endelig. Jeg går forbi en soldat fra Frelsesarmeen. Hun står der, smilende ved siden av gryta si. Jeg blir varm om hjertet, og jeg beklager fraværet av kontanter fra min side, og videre kondolerer jeg om manglende statsstøtte. Hun er søt, og jeg blir glad for at jeg slipper å være så skeptisk denne gangen.

Da spør jeg dere:
Hvilke organisasjoner vil dere støtte?

2008-12-10T08:05:00.000-08:00

Hallvard vil lese om tankene mine. De får ikke hvem som helst.

Men Eyvind spør om jeg har vært motløs, og hvordan jeg taklet det.

Svar:

Ja, jeg blir motløs, stort sett hver dag! Det være seg av ymse grunner:
-vanskelige fag på skolen
-likegyldige mennesker
-en jordklode som gråter, og mye mer.

Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å forsone meg med det. Prøve å gjøre en positiv forandring der det er mulig. Og ellers må jeg lære meg å akseptere folk og røvere som de er.

Noe annet?

:)

2008-12-08T14:07:00.001-08:00

Hva skal jeg skrive?
Hva vil dere lese om?

Tilstandsrapport

2008-12-05T06:01:00.000-08:00

I dag blir jeg ferdig med eksamen.
Så skal jeg til Mathias og spise pepperkaker.
Det blir fint.
Så må jeg øve til kjemi- og mattetentamen.
Det er hektisk å være meg nå. Det er derfor jeg ikke er så flink til å ta telefonen når du ringer.

HURRA

2008-12-03T09:05:00.000-08:00

Endelig!
Sensor og eksaminator fikk en klem.
Og jeg ble glad!

Lilla fryd

2008-12-01T14:39:00.000-08:00

Jeg har pakkekalender fra Mamma og "Vertshuset den gylne hale" på DVD. Herlig å ha noe å glede seg over i dette eksamenstyranniet!

Aha

2008-11-20T13:25:00.000-08:00

Jeg så Kristin Halvorsen på TV i dag. Som regel syns jeg hun virker så sur.
I dag var vi enige, Kristin og jeg.
Undrenes tid er ikke forbi.

Cartoon

2008-11-17T14:47:00.000-08:00

Kongo 2

2008-11-16T07:20:00.000-08:00

I min høyst trivelige hverdag skjer det mye fint. Jeg opplever så mange små og store gleder som gjør at jeg føler meg så rik. Det er så mange fine mennesker og så mye fint som blir sagt og gjort.

Likevel, det jeg vil heller du skal lese om livet til Nicole i dag:

VG Nett) De siste ukene og månedene har stadig flere barn blitt bortført for å kjempe med væpnede grupper i Øst-Kongo. Nicole Mangaza var bare 12 år da hun ble kidnappet.

Det er to år siden Nicole (18) (navnet hennes er endret av hensyn til hennes sikkerhet) klarte å rømme fra den væpnede gruppen. Nå bor hun sammen med sønnen og sin yngre søster i Goma, og er med i et program for tidligere barnesoldater som er finansiert av Kirkens Nødhjelp. Senteret heter Tumaini Training Centre/E.T.N. og ligger i provinshovedstaden Goma.

Får behandling

Lederen av senteret, Pascal Basibanga Zagabe, forteller at det er over 100 tidligere barnesoldater som får hjelp ved senteret i dag.

Senteret gir psykologisk behandling, hjelper barna med å gjenforenes med familien og lærer dem et håndverk. Nicole har lært seg å sveise.

- Barn hører hjemme på skolen eller hos familien sin, de skal ikke være i krigen, sier Zagabe.

- Vi følger dem fra de kommer ut av skogen. Mange av dem er udisiplinerte og slåss hele tiden den første tiden, men vi vet hvordan vi skal takle det. Etter en stund blir de høflige og finner sin plass i samfunnet.

Ble bortført

Nicole husker godt den dagen hun ble bortført.

- Det var rundt klokken 15, og jeg var akkurat kommet hjem fra skolen da moren min ba meg om å gå til markedet for å handle. Det var da de tok meg, og de tok meg med langt inn i skogen.

- Jeg vet at foreldrene mine lette etter meg, og etter tre og en halv måned skrev jeg et kort brev og ga det til noen som tok det med til dem. Da familien min fikk brevet, sendte de brødrene mine for å lete etter meg.

- En dag så jeg dem komme i en bil, og jeg så at soldatene skjøt og drepte en av dem, forteller hun.

Drepte medsoldat

Nicole tenker med gru tilbake på de seks årene hun var soldat.

- Vi ble veldig dårlig behandlet. Vi ble voldtatt gang på gang av alle soldatene, og hvis vi kom for sent tilbake etter å ha hentet vann kunne de slå oss. Noen av barna døde ute i skogen.

- Jeg ble gravid på grunn av det de gjorde. Jeg ble voldtatt og nå har jeg født en sønn. Han heter David og er to år gammel.

En gang ble Nicole truet til å drepe en annen soldat i gruppen.

- Før vi gikk ut i krig ba noen ganger lederen en av oss om å drepe en annen soldat for å vise at vi var klare. Da han ba meg drepe en, gjorde jeg det, sier hun.

Da hun rømte fra soldatlivet var hun klar over at det var med livet som innsats.

- En dag sendte de meg for å kjøpe noe på et marked. Jeg aksepterte at de kom til å drepe meg dersom de så at jeg forsøkte å rømme, men jeg tok sjansen. Vi var i nærheten av Rutshuru og jeg overtalte en mann til å kjøre meg til Goma, der jeg visste at det fantes grupper som tar seg av barnesoldater. Jeg visste at jeg ville være trygg når jeg kom til Goma.

- De lider

- Når jeg tenker tilbake er jeg veldig glad det er over. Jeg synes synd på dem som går gjennom dette nå. Jeg råder dem til å komme seg unna. Det er ikke et godt liv. De lider og offiserene har ikke noen sympati for dem.

- De barna som er soldater i skogen lider, så jeg håper MONUC (FN-styrkene i Kongo) gjør alt den kan for å hente dem ut. Hvis du reiser ut i skogen vil du finne mange barnesoldater der.

Angriper skoler

Rekruttering av barnesoldater er ikke et nytt fenomen i Øst-Kongo, men aktiviteten har økt kraftig de siste ukene og månedene, ifølge Redd Barna. Den siste tiden er minst to skoler blitt angrepet for å bortføre barn som kan læres opp til å bli soldater.

Allerede før de siste kampene anslo hjelpeorganisasjoner at 3.000 barnesoldater var aktive i landet. Det tallet er nå nesten sikkert mye høyere nå. - Fra VG.no

Sykt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi er så heldige i Norge, og likevel klager vi så mye. Vi blir aldri enige om hva som er det beste for barnet. Kontantstøtte eller barnehage? Forskjellene i verden er så store.

Pintar

2008-11-11T05:41:00.001-08:00

Da har undtertegnede hatt en 5-timers skriftlig eksamen i indonesisk.
Besvarelsen kom på 9 sider. Derav 6 sider om min fantastiske familie, hvilke roller vi har, og minner vi har sammen.Jeg syns i grunnen det er gøy med eksamen, jeg!

Kongo

2008-11-07T15:22:00.000-08:00

Norge: Finans"krisen" har gjort sitt inntog og folk bekymrer seg for sparepengene sine.

Kongo: Kvinner og barn blir voldtatt, og gutter får armene sine kappet av. Mer enn 200 000 mennesker er på flukt.

Lille Kowa finner ikke Mamma. Heller ikke Pappa. Soldater overalt. Hvor skal han gå?

Aksel fra Oslo er like gammel som lille Kowa. I Norge sitter foreldrene hans og fortviler fordi aksjene de investerte i (til sønnen sin) har sunket i verdi..

Verden er urettferdig.

Friday

2008-11-07T14:33:00.000-08:00

Herlige fredager!
Både matteklasse og fysikklasse. Mange mennesker som krydrer tilværelsen. Gutta på første benk i auditoriet (jeg har selvfølgelig fast plass der jeg óg) som sier så mye rart. Trekløveret av innvandrergutten som alltid går med pensko, vestkantgutten fra Nesøya (han kommer alltid for sent) og han litt surrete Christoffer. Østfoldingen bak meg som tror hun er bereist fordi hun har vært i India i to uker. Auf-spiren som strøk i nynorsk. For en gjeng.
Jeg ler så mye, og syns ikke det er så verst å gå på Bjørknes. Men jeg hater kjemi.

Obama skal snart bli president av USA, og jeg syns det er så kjekt. Jeg har jo tross alt heiet på dette sjamtrollet av en demokrat siden 15. januar.

Jeg var i 81-årsdag til verdens beste farmor i går. Hun er trofast leser av denne bloggen. Glad i deg!

På mandag er det privatisteksamen i bahasa Indonesia, så her kommer en hilsen til alle som forstår:

Selamat malam, teman-temanku di Medan.
Aku rindu sekali sama kalian, kalian pasti rindu sama aku juga??
Aku sudah lupa sedikit, tapi masi ingat juga. Semua sehat?
Kalian mungkin mau tahu kalau Maren sudah pacaran.. Tidak ada laki-laki di sini yang aku mau pacaran bersama.. Masi orang gadis!!
Di sini sudah adah sedikit sedikit salju.. Dingin, ya!
Besok aku akan kerja di toko roti.. harus bangun jam 5 lewat.. harus tidur sekarang..
Sampai jumpa nanti! Tuhuan memberkati, ya!
Salam manis dari Maren, wanita yang berasal dari Norwegia dan Indonesia..

JAAAAAAAAAAAAAAA!!!

2008-11-04T21:55:00.000-08:00

Gratulerer til alle amerikanere på denne gledens dag!

Likevel

2008-10-31T13:44:00.000-07:00

Lar Siri Kalvig være kveldens glad-sak. Tooodles!

It´s like.. totally.. yeah.. awesome.. NO! This makes me SICK!

2008-10-31T13:22:00.000-07:00

Ekstrem oppussing á la AMERICA.

Lenge siden jeg har vært så provosert.
Mange millioner dollar sprøytes inn i å bygge et drømmehus til lille Kayla, med iskremmaskiner, bowlingbaner, vannseng, akvarier og det ene og det andre. Og et splitter nytt dollarglis av en bensinslukende SUV - klar til å slippe ut store doser av CO2 og det som verre er..
Det verste er at de er med på å støtte opp om denne forkastelige stormannsgale forbrukerkulturen, der livskvalitet måles ut ifra hvor mye man eier..

Jeg orker ikke mer av dette!

Kor e alle heltar (les: idealister) hen?? Stå opp igjen.. Mor Teresa kom tilbake..
Kem skal redde verden no?

(Min nye auf-venn i 2FY-klassen trodde jeg var RV´er. Siden jeg helst spiser øko-mat og strikker så mye. Neida. Dagfinn Høybråten er fremdeles MYE kjekkere enn Aslak S. Myhra, så jeg svikter ikke verdipartiet mitt :)

Aber

2008-10-23T14:52:00.000-07:00

Jeg er ingen kommunsist altså!
Og heldig er jeg som får 1400 kroner i reisestipend i halvåret.. (men Erna og co hadde gitt meg mer. Regjeringsbytte, anyone?)

Nå tar jeg kvelden!

Pro Tromsø

2008-10-23T14:46:00.000-07:00

Enda en grunn til å bosette meg i Nordens Paris:
-jeg slipper å måtte betale 3000 kroner for å komme meg på juleferie!

Det skal bli meg et liv.

Ho, ho, ho.

Gleder meg til jul. Og til matte i morgen. Og til fysikken.
Jeg har virkelig STOR tro på privat sektor i hva skoletilbud angår.

..og for at dette ikke skal bli for kapitalistisk, avslutter jeg med noen sjarmerende linjer..

- og så samles vi på Vaaaaalen, seiern vet vi at vi får!
Og internasjonaaa-aa-alen skal få sin folkevår!

I all verda..

2008-10-22T14:59:00.001-07:00

Hvem i all verden er det som googler "Maren Skorpen nynorsk"?
Interessant.

Jeg har det fint. Elsker Bjørknes Privatskole. Får angst av Maria Mena. Prøver å være flittig realfagsstudent.

Har du det fint?

For all del:

2008-10-19T04:23:00.001-07:00

STØTT TV-aksjonen!
Dette er en organisasjon som bruker lite av pengene på administrasjon, så kjør på!!

Bli med!

2008-10-12T12:14:00.000-07:00

Akkurat passe stor
Forventninger og utgangspunkt bestemmer hvordan vi mennesker opplever et nytt sted. Kommer du fra et lite sted, er Tromsø en storby. Kommer du fra et større sted, som for eksempel Oslo eller Bergen, er den ikke like stor lenger. Kommer du fra et sted der det ikke hender så mye, blir pulsen slående. Øyet som ser og ditt eget ståsted, bestemmer hvordan du tolker inntrykkene. Men noen harde fakta finnes. I dag bor det over 65.000 innbyggere i Tromsø, og rundt 33.000 mennesker på selve Tromsøya. Dette er nok til å ivareta byens intimitet, samtidig som det gir folk og ressurser nok til å nære et rikholdig kulturliv på mange nivåer. Teater, revy, latter og moro er det mye av her. Men også det mer uregisserte utelivet Når du trives, klarer du mye mer Når du trives, øker den personlige yteevnen din. Du får mer energi til å gå løs på de oppgavene du har satt deg fore. Det betyr at hvis du skal studere, blir miljøet du skal ferdes i gjennom studiene en viktig faktor for den suksessen du ønsker deg. blomstrer. Tromsø har flere utesteder per innbygger enn noen annen norsk by, og selv om begrepet Nordens Paris opprinnelig var myntet på klær, moter og trender, kan det godt brukes i denne sammenhengen også. Sentrum i byen koker til tider så man skulle tro man var på sydligere breddegrader.

Varme er relativt
Imøtekommenhet, åpenhet, vennlighet og inkludering er være eller ikke være når du kommer som ny student til et nytt sted. Og det er helt avgjørende for hvordan studietiden din skal arte seg. En student som opplever seg ivaretatt, som kjenner at han eller hun hører til, kan bruke kreftene sine på nye mål og nye utfordringer i det faglige, istedet for å måtte sloss for den daglige tilværelsen. Å trives gir gnist og energi til det du måtte ønske deg og drømme om. Der bærer Tromsø den nordnorske tradisjonen om inkluderende livsglede og varme videre. Det har rett og slett med kultur å gjøre. Eller kanskje det bare er smittsomt. Det er ikke godt å si.

Kultur er liv
Finkultur eller ikke så fin kultur, hva man vil ha er forskjellig, men Tromsø har tilbud som dekker hele spekteret. Her er festivaler gjennom hele året, både innen film, musikk og litteratur, for eksempel Insomnia, Bukta Open Air Festival og Tromsø Internasjonale Filmfestival. Her er museer, teater, revyer, konserter, ukesarrangementer, seminarer, møter, kort sagt alt man måtte ønske seg. Et eksempel på noe av det mer spesielle er sirkusskolen Kulta. Det er bare å kaste seg i manesjen og bli med!

Natur er også liv
Det er mange som kommer til Tromsø som ikke er spesielt naturinteresserte. Det går helt fint. Det er kaffebarer på alle strategiske hjørner. Men det skal ikke underslås at mange sofagriser også har kommet i skade for å bli naturentusiaster. Det er klart det er fristende å se vakre landskaper fra tindene, få fine bilder i hodet, frisk hud i ansiktet og ellers en sunn og sprek kropp som du kan sprade med i Storgata. Verdien av frisk luft er i det hele tatt undervurdert, når man tenker skjønnhet og velvære.

Velvære er deilig
Det er bare å slå fast. Velvære er undervurdert. Å være glad er godt. Å være lykkelig er helt hinsides nydelig. Noen blir aller mest fornøyd av å ligge i lyngen og se på himmelen, andre synes en god massasje, en svømmetur eller en deilig spa-dag er det som skal til for å gjøre tilværelsen optimal.

Værsågod. Her finnes alt. Og siden det i perioder er sant at lykke kan kjøpes, må moteforretningene av alle ulike slag også nevnes, såklart.

Flere tilbud kommer til. Det blir flere designforretninger, flere sære, spennende, rare butikker, større fokus på alt som storbyer har fokus på. For Tromsø blir større og det ganske fort. Per i dag er det den raskest voksende byen i Norge. Godt det finnes litt mer folketomme områder nær byen som du kan flykte til om det skulle bli for tett.

Kvaløya er et ski-, snowboard- og klatreeldorado, der det er mer fjell enn folk. Det er heller ikke langt til Lyngsalpene. Og så er det jo kort vei hjem dit du kommer fra. Flyplassen ligger 10 minutter fra sentrum, slik at du slipper å kaste bort viktig lesetid (bytid) på å reise til flyene. Gå rett på. Reis rett hjem. Det blir alle glade for. Eller finn en bra unnskyldning og bli i byen. Du blir ikke alene om det.

Høstferie!!!

2008-09-26T16:04:00.001-07:00

Stokmarknes, here I come!!

Ivar

2008-09-23T09:23:00.000-07:00

23.09.1896.
112 år etter, då haustsola blenkte i dei asfalterte bakkane, gjekk ei jente på kafé for å minnast deg.
Iver Andreas Aasen.
Eg er takksemd!

Har du noen minutter?

2008-09-19T13:24:00.000-07:00

Noen ganger når jeg skriver, føler jeg at jeg får frem poenget mitt. Dette er ikke helt et slikt tilfelle. Jeg vil så gjerne at dette skal gjøre inntrykk på deg som leser det!

"Min beste venninne i Indonesia jobber som hushjelp hos to familier. I løpet av en måned har hun tjent halvparten av det gjennomsnittsbuksa på Carlings koster.Hun er 24 år, og bruker alle pengene sine på å forsørge familien sin: Moren, som er lam, faren, som er dement, og broren, som er hodeskadet. Jeg har aldri hørt henne klage over hvor lite hun har.
-Tenk litt på dét neste gang du sitter på trikken eller i kantina på skolen og klager over at studenter får aaaaltfor lite penger fra lånekassen...
(La meg minne deg om dine muligheter til gratis skolegang, fri helsetjeneste, trygdeordninger, stipend og lån.)"

Dette skrev jeg for omtrent ett år siden. Jeg hadde blitt kjent med Murni.
De neste månedene lagde vi mange minner sammen. Vi hadde hobbykveld hjemme hos meg, spiste taco, lagde indonesisk mat og pratet om slikt som jenter snakker om. Ikke en eneste gang spurte hun etter penger. Aldri hintet hun om at hun ikke hadde råd til å kjøpe mat til foreldrene sine og broren sin.

Så var det den gule minibussen.
Vi hadde vært på tur til utkanten av Medan. I Indonesia er det tradisjon å gå på "jalan-jalan" til slektninger utpå nyåret. Vi hadde vært hos tantene til Murni. Jeg var ganske sjokkert. De bodde i store, fine hus. Murni bor i ei lita rønne. Dette er søskenene til mama Murni. Orang kaya. Rike mennesker. "Hjelper de deg, Murni?" Hun lo. -Nei. Jeg ble sint. - Hvorfor ikke? Det kunne hun ikke svare meg på. Hun fortalte at hun hadde jobbet der som hushjelp før, da hun gikk på ungdomsskolen. Hun hadde stått opp klokken fire om morgenen for å vaske og lage mat til tanten, onkelen og fetteren sin før hun begynte på skolen. De hadde lovet at de skulle betale utdannelsen hennes. Tomme ord. Jeg kjente at jeg ble sint. Murni viste ikke tegn til bitterhet i det hele tatt. Hun sa at hun hadde ingen rett til å kreve noe. Ei heller rett til å dømme.
Vi begynte å snakke om at jeg snart skulle tilbake til norge. Kulia. Studere. Jeg skulle tilbake til statens lånekasse og gratis universitet. No worries.
Jeg spurte hva hun drømte om. Hun sa forsiktig at drømmen var å bli jordmor. Jeg sa at utdannelse var viktig. - Aku tahu - jeg vet. - Men jeg må jo jobbe for å kunne forsørge foreldrene mine og abang (storebror). Hun smilte og fortalte beskjedent om at når hun får en datter, skal hun spare litt hver måned, slik at datteren hennes kan få den muligheten.
Jeg begynte å gråte. Vi satt i den gule minibussen. Medans svar på de røde Oslo-bussene. Tre passasjerer. En gråt. Den andre lo usikkert. Den tredje satt nok og lurte på hva i all verden den myggspiste hvitingen drev på med.
Der og da bestemte jeg meg for at mangel på penger ikke skal være et hinder for Murnis jordmordrøm.

Murni er en persom som sprer så mye glede og velsignelse der hun er. Å gi henne en utdannelse er nok den beste investeringen som kan gjøres i Medan pr dags dato. Jeg vet at hun kommer til å bruke kunnskapen til å hjelpe de som trenger det.

Nå er vi i gang. Flere har prioritert å hjelpe henne å finansiere dette. Det trengs kapital til bøker, uniformer og materiell, samt til underhold av familien hennes.

Murni har nå fått plass på skolen. Hun måtte bestå en test for å komme inn. Hun leste godt, og klarte det!
Jeg velger å tro at vi kommer i mål. Kanskje du vil være med å hjelpe?
Kanskje du kan avse en 50-lapp eller to?
Her er et kontonr:
97134891223
merk det "Murni", så skal jeg bringe det videre.
Takk for oppmerksomheten.

I spindelvevet mitt:

2008-08-25T15:11:00.000-07:00

AA.O. Vinje
Bjørknes
Kjemi
Thereses gate
Holmen
Hamar
Mexi-burger
Farris
Skaar/Skorpen
Regn
Sykkel

Håp