Januar begynte friskt; med nytt samboerskap og ny klasse. Jeg flyttet inn i Krokliveien 9b, der fire gutter ventet på litt moderlig omsorg. Jeg trivdes godt i mitt lille, blå rom.
I februar ble det Indonesiatur med Silje, Jorunn og Britt Elin. To herlige uker med shopping, sol, god mat og "Mr Nice and Clean". Det var godt å være i Asia igjen, og oppholdet ga mersmak. Hit kunne jeg gjerne komme tilbake!
Vi returnerte til Oslo igjen i mars. Takket være fantastiske kollegaer (og kunder) på Godt Brød gikk dagene videre.
Ibsen valgte seg april. Jeg kan ikke si det samme, men april kom likevel. I påsken dro jeg plutselig hjem til Stokmarknes. Det var etterlengtet, og til tross for at jeg for det meste oppholdt meg innendørs hadde jeg noen gode dager. For en familie jeg har!! Vi spilte "Alias" og feiret Hanna Birgittes ettårsdag. Omsider reiste jeg tilbake til Oslo. Jeg ble bare mer og mer glad i jobben på Godt Brød. Kollegaer kom med god-ord som lyste opp hverdagen.
Det ble mai, og jeg kjøpte en bunad, til stor glede for Farmor. Fremdeles var jobben mitt tilfluktssted. I anledning nasjonaldagen fikk vi besøk av Siv og Eivind Stensland, som det var lett å bli glad i. Jeg lærte å lage komler og å sy hardangersøm. Disse nydelige menneskene er blant de største skattene 2007 hadde å by på.
Så ble det juni. Jeg kunne puste lettet ut etter at jeg fant ut at jeg hadde klart alle eksamener paa Fjellhaug Playgroup. -Stipendet var i boks!
Endelig kom juli. Jeg tok turen til Skorpa. (Grand)Onkel Oddmund fylte 80 år. Det var en deilig uke med fiske, Farmor, onkler, tanter, søskenbarn og tremenninger. Dessverre glimret Berit med sitt fravær. Atter en gang frydet jeg meg over å få være Skorpen-jente. Det slår liksom aldri feil. Pappa skjemte meg bort, og Onkel Knut kom med sommerens kommentar: "Du er ikke det sorte får, Maren. Du er gullungen." Haha. ENDELIG!
Så gikk turen tilbake til Oslo. Jeg tok toget.
Nå begynte det som skulle bli årets STORE opplevelse: "Tour de Haugesund".
Vi var gira, Tine og jeg. Vi SYKLET til Haugesund. Etter tre overnattinger, mange matpauser (polarbrød med leverpostei, makrell i tomat eller tunfisk) kom vi endelig i mål. Vi var stolte, og kunne med rette kalle oss sporty jenter. Disse dagene med nasjonalfølelse, naturkick og ikke minst bedre bekjentskap med kremjenta Tine er blant årets mest verdsatte. I Haugesund var det UL. Kjekt å treffe Siv og Eivind igjen, og etter å ha bodd med fire karmøybuer var det fint å endelig få se denne øya; hydro, drive-in, bedehus og gjestfrie folk.
Jeg tok en snartur til Stavanger for å besøke Irene. Utolig koselig, for ei bra jente! -Irre, jeg er så glad i deg!
For ordens skyld: På tilbaketuren kjørte jeg med Anders. Jeg syklet ikke.
August. Jeg hadde bare en uke igjen i Norge. Jeg tok toget til Bodø. I Glomfjord kirke ble endelig Kleng og Anne gift. En fin fest med påfølgende overnatting i lavvo før toget suste til Oslo igjen. Der rakk jeg så vidt å ta bane nummer 5 til Krokliveien før det bar til Indonesia.
9.august fikk jeg puste inn Asia-luft igjen. Endelig var jeg her! Det ble en spennende måned, med nye mennesker, nye arbeidsoppgaver og nytt språk. Jeg møtte en fremmed dame som tok meg med for å kjøpe gris.
Det ble september, jeg begynte å jogge.
Så var det oktober. I forbindelse med at Ramadan var over dro vi til Lake Toba. Fem deilige dager med sol, lek, god mat og Lazuli. Jeg ble med Murni på retreat og ble dreven i indonesisk. I Medan fylte jeg 21 år.
I november kom Rikke og Mari på besøk. Jeg tilbragte mye tid hos Lyndal, Patrick, Lazuli og Luka, som hevder de har adoptert meg. Starbucks ble min oase. Som regel gikk det i Tall Americano, men av og til slo jeg til med grande "Peppermint Mocha". -Pass the cheer! Det skulle vise seg å være litt vanskelig. Etterhvert begynte mitt livs mest aggressive periode, grunnet indonesere som ikke ser hvor grensa går, løse hunder og biler/scootere som nesten kjører meg ned fordi de vil se hvitingen på nærmest mulig hold. Ikke visste jeg at det kunne bo så mye sinne i en så liten kropp!
Redningen kom i desember: en tur til Singapore med familien Stavland. å, hvor salig! Jeg koste meg. Jeg kjente verken på sinne eller irritasjon i fem dager. Livet smilte, det samme gjorde jeg.
Mange gode barndomsminner strømmet tilbake, og jeg takket nok en gang høyere makter for mine fantastiske foreldre og søsken.
Tilbake i Medan var det juleverksted med søndagsskolen. Jeg nøt mye av Hellands gjestfrihet. Det ble jul, og jeg bestemte meg for å ikke savne de hjemme, men heller glede meg over at det sitter en så fin gjeng på Stokmarknes og tenker på meg. Julaften ble feiret med fantastisk julegudstjeneste i den engelsktalende metodistkirken, og julemiddag med Helland og Stavland. Min kjære storesøster sendte tidenes julegave; handlet med omtanke, og spekket med fine huskelapper med barndomsminner.
Første juledag var det ribbe hos Helland, og Jørn skal ha æren for å ha mekka en av de aller beste ribbene jeg har smakt. NYDELIG! I romjula klarte jeg ikke lenger å ikke savne julefeiring med Skorpene. å legge kabal i tre timer er ikke like festlig som å ha julebesøk av familien (H)Eliassen. Men det ble lysere tider: Tredje juledag hoppet jeg inn i bilen med Jørn, Berit, Filip og Naomi. Jungeltur til Bukit Lawang. Jeg så ville orangutanger (eller Orang Hutan, som det heter i "grunnteksten"), og fikk ta en av de i hånda. Frisk luft, fottur, bading og tubing ned elva.
Nyttårsaften ble feiret med ekteparene Herje, Helland, Stavland og canadiske Chang. En herlig kveld med tex-mex og drøs.
2007 inneholdt kanskje færre smil enn 2006. Likevel har jeg lært så mye i år. Om meg selv og om andre. Om hva jeg synes er viktig og verdifullt. Jeg liker å lære ting, som at det ikke er lov til å få seg tatovering i Oklahoma. Eller hva som er yndlingskaka di, slik at jeg kan overraske deg med den pa bursdagen din. Eller kanskje at Babette «Babsi» Döge ble som 14-åring i 1977 Tysklands yngste heroinoffer. Kunnskap er ingen tung bør å bære, jeg sier meg enig med håvamål:
Betre byrdi
du ber 'kje i bakken
enn mannavit mykje.
D'er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.
Jeg er nå fire timer inn i det nye året. Når det gjelder 2008, har jeg mange tanker.
Hopper herved over klisjeene. Dere har lest nok pjatt de siste minuttene.
ønsker likevel samtlige lesere "peace and love" and "may all your dreams come true" og alt det der. Cheers!
SELAMAT TAHUN BARU, TEMAN-TEMANKU!
Monday, December 31, 2007
Wednesday, December 26, 2007
Tuesday, December 25, 2007
God Jul!
Kjaere venner.
Gledelig jul!
Nettverket detter for ofte ut til at jeg kan legge inn bilder.
Jul i Indonesia funker, men jeg gleder meg allerede til neste feiring i Storhaugen 4.
Takk til alle som har sendt julkort o.l, dere skal faa svar!
"Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser foedt."
Gledelig jul!
Nettverket detter for ofte ut til at jeg kan legge inn bilder.
Jul i Indonesia funker, men jeg gleder meg allerede til neste feiring i Storhaugen 4.
Takk til alle som har sendt julkort o.l, dere skal faa svar!
"Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser foedt."
Friday, December 14, 2007
Et eventyr.
Jeg var i Singapore sist uke. Det var litt av et eventyr, akkurat det jeg trengte.
Jeg fikk være anonym, ingen ropte etter meg på gata, og ingen stirret i rulletrappa. Det var HERLIG. Best av alt var at spørsmål angående sivilstatus bare ble stilt to ganger. Det var julestemning til tusen, effektivitet og en MEGET fornøyd Maren.
-Men hei. Nå er jeg tilbake i Medan og det er bra å være her nå.
Orchard Road
Ved tanglin hadde de en maskin som blåste ut "fake snow". Kjekt for en semi-nordlending!
Julestemning? (At bildet ligger skyldes at bildene roterer tilbake til originalposisjon når jeg laster de opp.)
Reisefølget var også upåklagelig. NYDELIGE Martin og Maria, med foreldre. En flott familie, som det var kjekt og avlslappende å reise med.
Nei, vet dere hva. Nå har jeg allerede brukt to timer for å skrive noe som kan underholde dere i noen sekunder (eller minutter, kommer an på hvor fort dere leser).
Grunnet at onkel reisende Mac ikke kommer til å våkne før jeg kommer til Norge, sitter jeg og blogger på en treeeeig maskin, og nå gidder jeg ikke mer. Skriv en kommentar, da!
Må bare laste opp et bilde til:
Her ser dere de tre vise menn som øver seg til julespillet. Èn replikk hver..
Jeg fikk være anonym, ingen ropte etter meg på gata, og ingen stirret i rulletrappa. Det var HERLIG. Best av alt var at spørsmål angående sivilstatus bare ble stilt to ganger. Det var julestemning til tusen, effektivitet og en MEGET fornøyd Maren.
-Men hei. Nå er jeg tilbake i Medan og det er bra å være her nå.
Orchard Road
Ved tanglin hadde de en maskin som blåste ut "fake snow". Kjekt for en semi-nordlending!
Julestemning? (At bildet ligger skyldes at bildene roterer tilbake til originalposisjon når jeg laster de opp.)
Reisefølget var også upåklagelig. NYDELIGE Martin og Maria, med foreldre. En flott familie, som det var kjekt og avlslappende å reise med.
Nei, vet dere hva. Nå har jeg allerede brukt to timer for å skrive noe som kan underholde dere i noen sekunder (eller minutter, kommer an på hvor fort dere leser).
Grunnet at onkel reisende Mac ikke kommer til å våkne før jeg kommer til Norge, sitter jeg og blogger på en treeeeig maskin, og nå gidder jeg ikke mer. Skriv en kommentar, da!
Må bare laste opp et bilde til:
Her ser dere de tre vise menn som øver seg til julespillet. Èn replikk hver..
Wednesday, December 05, 2007
Monday, December 03, 2007
News 2
Grunnet rusak data blir det dårlig med oppdateringer, samt svar i kommentarfeltet.
Jeg har det fint. Misjonærene her er FANTASTISKE.
I morgen drar jeg til Singapore!
Flaks at matematikken og farskjærligheten (og morskjærligheten) er den samme selv om livet går opp og ned.
SNAKKES!
Jeg har det fint. Misjonærene her er FANTASTISKE.
I morgen drar jeg til Singapore!
Flaks at matematikken og farskjærligheten (og morskjærligheten) er den samme selv om livet går opp og ned.
SNAKKES!
Monday, November 26, 2007
News
Det har vaert lite aktivitet paa marenioslo i det siste. Det skyldes at det jeg for det meste tenker paa om dagen, ikke passer inn i "et forum for glede", som denne bloggen var ment aa vaere.
De siste ukene ville nok beskrivelsen "Indonesia Lover" vaere like treffende paa undertegnede som "Animal Lover". Jeppjepp. I gaar var jeg saa sint at jeg begynte aa grine til en indoneser paa aapen gate. Men det gjorde ikke noe, for jeg lo av det etterpaa.
Alle gode ting er tre. Macen streiket for tredje gang i gaar. Foerste gang var midt i hjemmeeksamen til jul i fjor (takk til Jan Christian for laan av annen mac), andre gang var midt under eksegeseoppgave i mai (takk til Anders Martin for uvurderlig hjelp og omsorg, og til Fjellhaug skoler for aa vaere saa useriose at jeg stod), tredje gang var naa, i Medan.. Moralen her: Ikke gidd aa bruk penger paa dyre ting, de gaar bare i stykker til slutt. Stoett heller Normisjons arbeid i Nepal.
Hei hei. Naa skal jeg ta turen til Starbucks, sette meg ned og brodere hardanger og bli i bedre humoer.
Over og ut, onkel Knut! (Leser du her enda?)
De siste ukene ville nok beskrivelsen "Indonesia Lover" vaere like treffende paa undertegnede som "Animal Lover". Jeppjepp. I gaar var jeg saa sint at jeg begynte aa grine til en indoneser paa aapen gate. Men det gjorde ikke noe, for jeg lo av det etterpaa.
Alle gode ting er tre. Macen streiket for tredje gang i gaar. Foerste gang var midt i hjemmeeksamen til jul i fjor (takk til Jan Christian for laan av annen mac), andre gang var midt under eksegeseoppgave i mai (takk til Anders Martin for uvurderlig hjelp og omsorg, og til Fjellhaug skoler for aa vaere saa useriose at jeg stod), tredje gang var naa, i Medan.. Moralen her: Ikke gidd aa bruk penger paa dyre ting, de gaar bare i stykker til slutt. Stoett heller Normisjons arbeid i Nepal.
Hei hei. Naa skal jeg ta turen til Starbucks, sette meg ned og brodere hardanger og bli i bedre humoer.
Over og ut, onkel Knut! (Leser du her enda?)
Thursday, November 15, 2007
Debut
Søstrene Skorpen har nå debutert. Nei, vi snakker ikke om ekteskapelige aktiviteter eller store sceneopptredener. Vi har skypet!
-Arkivfoto fra 26.desember 2005. Den heftige påkledningen skyldes at vi skulle kjøre i Caravellen, som ikke hadde fungerende varmeapparat. En lettere oppspilt far i bakgrunnen.
"Søsterforholdet er en av Guds beste oppfinnelser. Hvor kan du ellers finne solid støtte, klage på foreldrene, og de kjæreste tåpeligheter - på et og samme sted?"
-Harry Whyte
-Arkivfoto fra 26.desember 2005. Den heftige påkledningen skyldes at vi skulle kjøre i Caravellen, som ikke hadde fungerende varmeapparat. En lettere oppspilt far i bakgrunnen. "Søsterforholdet er en av Guds beste oppfinnelser. Hvor kan du ellers finne solid støtte, klage på foreldrene, og de kjæreste tåpeligheter - på et og samme sted?"
-Harry Whyte
Monday, November 12, 2007
Denne månedens ABC..
-A for "Australia Centre", hvor jeg belajar Bahasa Indonesia dua kali se minggu. Tre timer i uka befinner jeg meg der.
-B for besøk og bakepapir. Rikke fra Val og Mari fra Vestborg var her i 9 dager, kjekke jenter.
-C for "Candy King" og Carcassonne. Gode greier!
-D for "Desperate Housewives". Nå er jeg midt i fjerde sesong.
-E for engasjement. Oppfordrer herved alle til å melde seg inn i "Framtiden i våre hender". Du trenger ikke være sosialist for å være med på å bevare kloden..
-F for fotballdrakter og flørt. Vi fikk kjøpt PSMS-Medan-drakter. Den gode stemningen kommer at jeg nettopp har kyssa mannen til venstre på kinnet..
-G for "Godt Brød". Det var i går ett år siden jeg hadde min første vakt på Godt Brød Theresesgate. Lite visste jeg da om hvilike eventyr jeg skulle få ta del i.
-H for havregrøt, som jeg spiser til frokost hver dag. Oni sa i dag at man blir "gemuk" (tjukk) av "bobor" (grøt), men jeg kunne informere om at havregrøt ikke er farlige saker, det er "sehat"-> sunt.
-I for Ikan Teri, som er noe av det beste jeg får her i Indonesia. Tilberedt av Hotma; enak sekali!
-J for at det snart er jul. Tid for å høre på "Jul med Børud-gjengen". Dessverre har jeg glemt "Min Julesang" (Kine) på Stokmarknes. Kanskje finnes den på iTunes? Speaking of Christmas, det kan være lurt å sende julekort til meg. Du vil nok nyte godt av det i mange år. Minner om adressen:
TASBI, BLOK RR
No 33
Medan 20122
INDONESIA
-K for Kebaya, Indonesias svar på bunad. I morgen skal jeg til skredderen og måles, slik at det blir kebaya til jul!
-L for Luka(2) og Lazoli(4), som lyser opp dagene med oppmuntrende ord som "I like you Maren", "Maren, I LOVE you" og "You are pretty".
-M for Murni. Vi dro på besøk til henne på søndag, det var stas!
-N for Naomi som har lært seg å gå!
-O for overraskelser i posten. TAKK til alle dere som er så herlige og sender meg brev!
-P for Penang (i Malaysia), hvor jeg skal reise med familien Stavland om bare noen uker. Gleder meg!
-Q for Q-tips. Forbruket mitt av denne herlige oppfinnelsen har minket betraktelig, ettersom jeg har sluttet å bruke sminke.
-R for RR, kvartalet jeg bor i. For dere som må ha det inn med teskje:
TASBI, BLOK RR
No 33
Medan 20122
INDONESIA
-S for Søndag, Spageddies og sjokoladekake.
-T for "Tasbi Saturday School", som er den internasjonale søndagsskolen. Lenge leve flannisen!
-U for "Ulang Tahun" (bursdag): Astrid, Maria, Kari, Bestemor, Farmor, Elise og Cæm. Gratla!
-V for de herlige menneskene som bor i VV, 158: Lyndal, Patrick, Lazuli og Luka.
-W for Wangmo. For Wangmo med det store hjertet. Wango som lager den beste maten i verden. Wangmo som trøster som ingen andre. Wangmo som lager brød og vafler. Wangmo som alltid var der hvis mamma og pappa ble for strenge. Wangmo som er den personen jeg har grått mest for. Wangmo som nettopp har hatt besøk av Berit. Å se bilder fra hennes reise til barndommens paradis var fantastisk, men å sitte på andre siden av kloden er ikke like greit akkurat nå.
-X for xylofon. Ingen kommentar..
-Y for de herlige familiene i Blok YY: Helland og Herje. I love you!
-Z for Life Yourn (som bodde i ZZ i fjor). Den av mine venner jeg har tilbragt minst tid med "face to face", men du og du så moro vi har det på msn!
Siden Æ, Ø og Å ikke finnes i Indonesia, avslutter vi der. Ha ei god uke!
-B for besøk og bakepapir. Rikke fra Val og Mari fra Vestborg var her i 9 dager, kjekke jenter. -C for "Candy King" og Carcassonne. Gode greier!
-D for "Desperate Housewives". Nå er jeg midt i fjerde sesong.
-E for engasjement. Oppfordrer herved alle til å melde seg inn i "Framtiden i våre hender". Du trenger ikke være sosialist for å være med på å bevare kloden..
-F for fotballdrakter og flørt. Vi fikk kjøpt PSMS-Medan-drakter. Den gode stemningen kommer at jeg nettopp har kyssa mannen til venstre på kinnet..-G for "Godt Brød". Det var i går ett år siden jeg hadde min første vakt på Godt Brød Theresesgate. Lite visste jeg da om hvilike eventyr jeg skulle få ta del i.
-H for havregrøt, som jeg spiser til frokost hver dag. Oni sa i dag at man blir "gemuk" (tjukk) av "bobor" (grøt), men jeg kunne informere om at havregrøt ikke er farlige saker, det er "sehat"-> sunt.
-I for Ikan Teri, som er noe av det beste jeg får her i Indonesia. Tilberedt av Hotma; enak sekali!-J for at det snart er jul. Tid for å høre på "Jul med Børud-gjengen". Dessverre har jeg glemt "Min Julesang" (Kine) på Stokmarknes. Kanskje finnes den på iTunes? Speaking of Christmas, det kan være lurt å sende julekort til meg. Du vil nok nyte godt av det i mange år. Minner om adressen:
TASBI, BLOK RR
No 33
Medan 20122
INDONESIA
-K for Kebaya, Indonesias svar på bunad. I morgen skal jeg til skredderen og måles, slik at det blir kebaya til jul!
-L for Luka(2) og Lazoli(4), som lyser opp dagene med oppmuntrende ord som "I like you Maren", "Maren, I LOVE you" og "You are pretty".
-M for Murni. Vi dro på besøk til henne på søndag, det var stas!-N for Naomi som har lært seg å gå!
-O for overraskelser i posten. TAKK til alle dere som er så herlige og sender meg brev!
-P for Penang (i Malaysia), hvor jeg skal reise med familien Stavland om bare noen uker. Gleder meg!
-Q for Q-tips. Forbruket mitt av denne herlige oppfinnelsen har minket betraktelig, ettersom jeg har sluttet å bruke sminke.
-R for RR, kvartalet jeg bor i. For dere som må ha det inn med teskje:
TASBI, BLOK RR
No 33
Medan 20122
INDONESIA
-S for Søndag, Spageddies og sjokoladekake. 
-T for "Tasbi Saturday School", som er den internasjonale søndagsskolen. Lenge leve flannisen!-U for "Ulang Tahun" (bursdag): Astrid, Maria, Kari, Bestemor, Farmor, Elise og Cæm. Gratla!
-V for de herlige menneskene som bor i VV, 158: Lyndal, Patrick, Lazuli og Luka.
-W for Wangmo. For Wangmo med det store hjertet. Wango som lager den beste maten i verden. Wangmo som trøster som ingen andre. Wangmo som lager brød og vafler. Wangmo som alltid var der hvis mamma og pappa ble for strenge. Wangmo som er den personen jeg har grått mest for. Wangmo som nettopp har hatt besøk av Berit. Å se bilder fra hennes reise til barndommens paradis var fantastisk, men å sitte på andre siden av kloden er ikke like greit akkurat nå.-X for xylofon. Ingen kommentar..
-Y for de herlige familiene i Blok YY: Helland og Herje. I love you!
-Z for Life Yourn (som bodde i ZZ i fjor). Den av mine venner jeg har tilbragt minst tid med "face to face", men du og du så moro vi har det på msn!
Siden Æ, Ø og Å ikke finnes i Indonesia, avslutter vi der. Ha ei god uke!
Tuesday, November 06, 2007
Fryd
TUSEN MILLIONER takk til Kathrine!!
Jeg HYLTE faktisk da jeg åpnet pakken og så at du hadde sendt meg Candy King!
Digg, digg, digg. Perfekt plukket, bare ting jeg liker, jo!
Du skal få en klem i Norge!
Tuesday, October 30, 2007
That Great October Sound; Part 2
Siden sist:
-Jeg har fylt 21:
Etter å ha feiret ettårsdag i Norge, toårsdag i England, treårsdag i Thailand og fireårsdag i Bhutan, var det på tide å prøve et nytt land å feire i. Indonesia kan herved anbefales!
Dagen ble feriet med brask og bram; først med familiene hjemme hos Hellands. Filips to yndlingssanger for tiden er "Panjang Umurnya"(indo-versjonen av "ja, må hun leve") og "Happy Birthday", så på morgenen var det en sprekkferdig toåring som stod utefor døra mi og sang: "Happy bøøøøsdei tu Maleeeen". Nydelig.
På kvelden spiste misjonærfruene og jeg middag på Traders, herlig! NLM-familiene i Medan er virkelig noen fantastiske mennesker.
Takk til alle dere som sendte gratulasjoner til Indonesia gjennom facebook, blogg, brev og meldinger. Dere er vel søte.
-INTERNETT!
Speedy har endelig knødd seg til Blok RR, 33: Nå er det fest og basar i stua. Jeg har fått internett, trådløst sådan. Nå kan vi skype til krampa tar oss!
-Ny hobby;
Den siste trenden i Blok RR er syltetøykoking. Må jo utnytte muligheten når jeg først er i et land der frukten nesten er gratis.. Økologiske, sukkerfrie (ikke en gang kunstige søtnigsstoffer), rettferdig handlet og lokalt produsert. Enhver changemaker ville vært fornøyd!
-Baywatch:
Tusen takk til Life Yourn (i Norge kjent som Liv Jorunn) for at du la igjen Baywatch Season One, anno 1990. Festlige saker! (Jeg var litt overrasket over at ikke Pam var å skue, hun kommer vel neste sesong?)
Dett var dett.
Over og ut Knut!
-Jeg har fylt 21:
Etter å ha feiret ettårsdag i Norge, toårsdag i England, treårsdag i Thailand og fireårsdag i Bhutan, var det på tide å prøve et nytt land å feire i. Indonesia kan herved anbefales!
Dagen ble feriet med brask og bram; først med familiene hjemme hos Hellands. Filips to yndlingssanger for tiden er "Panjang Umurnya"(indo-versjonen av "ja, må hun leve") og "Happy Birthday", så på morgenen var det en sprekkferdig toåring som stod utefor døra mi og sang: "Happy bøøøøsdei tu Maleeeen". Nydelig.
På kvelden spiste misjonærfruene og jeg middag på Traders, herlig! NLM-familiene i Medan er virkelig noen fantastiske mennesker.
Takk til alle dere som sendte gratulasjoner til Indonesia gjennom facebook, blogg, brev og meldinger. Dere er vel søte.
-INTERNETT!
Speedy har endelig knødd seg til Blok RR, 33: Nå er det fest og basar i stua. Jeg har fått internett, trådløst sådan. Nå kan vi skype til krampa tar oss!
-Ny hobby;
Den siste trenden i Blok RR er syltetøykoking. Må jo utnytte muligheten når jeg først er i et land der frukten nesten er gratis.. Økologiske, sukkerfrie (ikke en gang kunstige søtnigsstoffer), rettferdig handlet og lokalt produsert. Enhver changemaker ville vært fornøyd!
-Baywatch:
Tusen takk til Life Yourn (i Norge kjent som Liv Jorunn) for at du la igjen Baywatch Season One, anno 1990. Festlige saker! (Jeg var litt overrasket over at ikke Pam var å skue, hun kommer vel neste sesong?)
Dett var dett.
Over og ut Knut!
Wednesday, October 24, 2007
En annen side av saken..
Noen ganger blir jeg så oppgitt over meg selv:
- Som når jeg sitter og synes synd på meg selv fordi julaften i år feires uten familien.
Hva er egentlig dét å henge seg opp i, når flere millioner mennesker bruker julaften til å lete gjennom søppel for å finne noe å spise?
Eller at 200 000 barn i Norge gruer seg til jul på grunn av foreldrenes høye alkoholforbruk? (Stem Krf for strengere alkoholpolitikk.)
Hva med alle de millionene som ikke engang kjenner julens budskap?
Min beste venninne i Indonesia jobber som hushjelp hos to familier. I løpet av en måned har hun tjent halvparten av det gjennomsnittsbuksa på Carlings koster.Hun er 24 år, og bruker alle pengene sine på å forsørge familien sin: Moren, som er lam, faren, som er dement, og broren, som er hodeskadet. Jeg har aldri hørt henne klage over hvor lite hun har.
-Tenk litt på dét neste gang du sitter på trikken eller i kantina på skolen og klager over at studenter får aaaaltfor lite penger fra lånekassen...
(La meg minne deg om dine muligheter til gratis skolegang, fri helsetjeneste, trygdeordninger, stipend og lån.)
Sunday, October 21, 2007
That Great October Sound:
* Tur til Berastagi med jungeltur og MYE regn. Kjekt!
* Bøker fra biblioteket på MIS.
Endelig har jeg lest "Charlie and the Choclate Factory". Roald Dahl altså. Støtter fyren når han sier at TV´en bare ødelegger barns fantasi. -Takk og lov at jeg slapp å vokse opp i et land med TV!
Nå leser jeg "Gone with The Wind". Bedre språk og forellerkunst enn jeg hadde forventet. Jeg har ikke kommet lengre enn en femtedel, men kan allerede konstantere at det er en klassiker.
* Ferie på Lake Toba.
Du og du. Hvilket liv!
Tabo cottages er virkelig stedet å være. Nydelig mat, skjønne kelnere som unngår å spørre om ting de ikke har noe med, og GOD stemning. Fantastisk.
*En ny venninne.
På Tabo ble det masse lek med min fire år gamle venninne Lazoli. Fantastisk morsomt. "Maren, Maren, I´ve got a surprise for you!" sa hun hver morgen med sin herlige australske aksent.
"Noen kaller det karisma. Vi kaller det glimt i øyet", sier TV2. Dette er Lazoli. Vi snakker både karisma, glimt i øyet og tidenes sjarmtroll.
Bestevenninnene.
* Trening til Hadsel Maraton:
Jepp. Jeg planlegger å løpe halvmaraton i sommer. Tror jeg skal greie det. Til nå har jeg greit i underkant av 16 km uten stopp. Bare 5 igjen. Takk til Stevie, Elvis, Oasis, Paul, Art, Mika og Haugesund Popensemble for oppbacking, samt securitasene i Bukit Hijau.
*Karris-retreat:
Jeg ble med Murni og 30 andre ungdommer fra menigheten hennes på retreat. Du og du. Kjekt, men slitsomt. Opp klokken 5 om morgenen.. Retreat, ja. Flere lange møter og mye sang og fiksfaks. Oioioi. Jeg var tilogmed med på drama om den borkomne sønn. Jada. Jeg var den bortkomne. Nye gloser jeg lærte dette døgnet: Berdosa, Roh Kudus, rohani, bersukah, berdoa, berbeda, harta, gunakan og hanya. Til tross for at det enda er en stund til jeg er dreven i Bahasa, klarte jeg fint å bli kjent med folk.
O je. Her er Skorpa MEGET fornøyd; frisk (?) luft i becaken.
I øyeblikket er jeg ganske sinna på apple og mac og alt det der. Itunes funker ikke. Snork.
* Bøker fra biblioteket på MIS.
Endelig har jeg lest "Charlie and the Choclate Factory". Roald Dahl altså. Støtter fyren når han sier at TV´en bare ødelegger barns fantasi. -Takk og lov at jeg slapp å vokse opp i et land med TV!
Nå leser jeg "Gone with The Wind". Bedre språk og forellerkunst enn jeg hadde forventet. Jeg har ikke kommet lengre enn en femtedel, men kan allerede konstantere at det er en klassiker.
* Ferie på Lake Toba.
Du og du. Hvilket liv!
Tabo cottages er virkelig stedet å være. Nydelig mat, skjønne kelnere som unngår å spørre om ting de ikke har noe med, og GOD stemning. Fantastisk.
*En ny venninne.
På Tabo ble det masse lek med min fire år gamle venninne Lazoli. Fantastisk morsomt. "Maren, Maren, I´ve got a surprise for you!" sa hun hver morgen med sin herlige australske aksent.
"Noen kaller det karisma. Vi kaller det glimt i øyet", sier TV2. Dette er Lazoli. Vi snakker både karisma, glimt i øyet og tidenes sjarmtroll.
Bestevenninnene.* Trening til Hadsel Maraton:
Jepp. Jeg planlegger å løpe halvmaraton i sommer. Tror jeg skal greie det. Til nå har jeg greit i underkant av 16 km uten stopp. Bare 5 igjen. Takk til Stevie, Elvis, Oasis, Paul, Art, Mika og Haugesund Popensemble for oppbacking, samt securitasene i Bukit Hijau.
*Karris-retreat:
Jeg ble med Murni og 30 andre ungdommer fra menigheten hennes på retreat. Du og du. Kjekt, men slitsomt. Opp klokken 5 om morgenen.. Retreat, ja. Flere lange møter og mye sang og fiksfaks. Oioioi. Jeg var tilogmed med på drama om den borkomne sønn. Jada. Jeg var den bortkomne. Nye gloser jeg lærte dette døgnet: Berdosa, Roh Kudus, rohani, bersukah, berdoa, berbeda, harta, gunakan og hanya. Til tross for at det enda er en stund til jeg er dreven i Bahasa, klarte jeg fint å bli kjent med folk.
O je. Her er Skorpa MEGET fornøyd; frisk (?) luft i becaken.I øyeblikket er jeg ganske sinna på apple og mac og alt det der. Itunes funker ikke. Snork.
Thursday, October 11, 2007
Monday, October 08, 2007
What are you?
Dette er et spørsmal jeg får ganske ofte her i Medan. Hello miss/mister, what are you? Jeg lurer ofte på det samme, hva er jeg? De mener nok å sporre "Who are you", men engelskferdighetene her til lands er ikke noe å skryte av.
Jeg lurer på: WHO are you?
Hvem er du som leser denne bloggen?
Kjekt om dere som egentlig ikke kjenner meg også svarer på dette. Fint å vite hvem man skriver til.
Livet er herlig.
Noen ekstra hilsener på tampen av en mandagskveld:
-Mamma, Farmor, Bestemor og Pappa: En klem til dere som er så glade i meg.
-Tante Møffi og Tante Nøve: Når jeg får litt mer stabilt nett skal jeg prøve å laste opp litt bilder fra Naomis ettårsdag. Tanteungene deres er virkelig nydelige!
-Silje N: Takk for herlig kort. Gjett hvor jeg skal på fredag? Toba!! (Men vi skal bo på Tabo.) Skal jeg våge å hilse på Mr. Nice and Clean himself?
-Maria! Ser du skal til Japan. Konge. Stangelandjentene er vel gira? Hvem er de heldige som skal reise med deg?
Jeg lurer på: WHO are you?
Hvem er du som leser denne bloggen?
Kjekt om dere som egentlig ikke kjenner meg også svarer på dette. Fint å vite hvem man skriver til.
Livet er herlig.
Noen ekstra hilsener på tampen av en mandagskveld:
-Mamma, Farmor, Bestemor og Pappa: En klem til dere som er så glade i meg.
-Tante Møffi og Tante Nøve: Når jeg får litt mer stabilt nett skal jeg prøve å laste opp litt bilder fra Naomis ettårsdag. Tanteungene deres er virkelig nydelige!
-Silje N: Takk for herlig kort. Gjett hvor jeg skal på fredag? Toba!! (Men vi skal bo på Tabo.) Skal jeg våge å hilse på Mr. Nice and Clean himself?
-Maria! Ser du skal til Japan. Konge. Stangelandjentene er vel gira? Hvem er de heldige som skal reise med deg?
Sunday, September 30, 2007
Me gratulerar.
Oktober er den store burdagsmåneden. I og med at ikke alle mottar mine SMS´er, og at jeg ikke kommer til å sjekke mailen hver dag, gratulerer jeg herved følgende mennesker med dagene:
2.oktober: Naomi Helland, Ina Bårdsen og Solveig på kjøkkenet.
3.oktober: Michelle Knutsen.
4.oktober: Hallvard Rockeprest, Einar Belck-Olsen og Ingunn Lien Bjørge.
5.oktober: Marielle Herje, Vegard Nabo og Trond Josef.
7.oktober: Pappa Bergh og fetter Ragnar.
9.oktober: Thomas Johnsen.
10.oktober: Madelén Ludvigsen, Camilla Larsen og Nils Kåre Bolkan.
11.oktober: Lillesøster Ingrid og Anders Birkeland.
13.oktober: Cecilie Odding og Martin Berg.
14.oktober: Eva Cathrine og Ragnhild Stenersen.
15.oktober: Åshild Sandvin, Turid Kransvik og Anette Kolltveit. MARIT AASLAND 22 AAR :)
16.oktober: SELAMAT ULANG TAHUN, Pak Jul!
17.oktober: Marius Nilsen.
18.oktober: Aurora.
20.oktober: Min og Lif Yurun sin Oni
22.oktober: Kristin Bentsen og Zac Hanson.
23.oktober: Christel og Nils Christian Tveiterås.
24.oktober: Ole Marius.
26.oktober: Victoria.
28.oktober: Kebbe, Kristine Marie, lillebror til Lena, kjæresten til Ragnhild (Daniel), Siri U. Hovland, Hanne Jakobsen og undertegnede.
29.oktober: Sara Skogstad, pappaen til Dag Henning.
30.oktober: Camilla Neset.
31.oktober: Husmor Marit.
44 bursdagsklemmer er på vei fra Indonesia
2.oktober: Naomi Helland, Ina Bårdsen og Solveig på kjøkkenet.
3.oktober: Michelle Knutsen.
4.oktober: Hallvard Rockeprest, Einar Belck-Olsen og Ingunn Lien Bjørge.
5.oktober: Marielle Herje, Vegard Nabo og Trond Josef.
7.oktober: Pappa Bergh og fetter Ragnar.
9.oktober: Thomas Johnsen.
10.oktober: Madelén Ludvigsen, Camilla Larsen og Nils Kåre Bolkan.
11.oktober: Lillesøster Ingrid og Anders Birkeland.
13.oktober: Cecilie Odding og Martin Berg.
14.oktober: Eva Cathrine og Ragnhild Stenersen.
15.oktober: Åshild Sandvin, Turid Kransvik og Anette Kolltveit. MARIT AASLAND 22 AAR :)
16.oktober: SELAMAT ULANG TAHUN, Pak Jul!
17.oktober: Marius Nilsen.
18.oktober: Aurora.20.oktober: Min og Lif Yurun sin Oni
22.oktober: Kristin Bentsen og Zac Hanson.
23.oktober: Christel og Nils Christian Tveiterås.
24.oktober: Ole Marius.
26.oktober: Victoria.
28.oktober: Kebbe, Kristine Marie, lillebror til Lena, kjæresten til Ragnhild (Daniel), Siri U. Hovland, Hanne Jakobsen og undertegnede.
29.oktober: Sara Skogstad, pappaen til Dag Henning.
30.oktober: Camilla Neset.
31.oktober: Husmor Marit.
44 bursdagsklemmer er på vei fra Indonesia
Thursday, September 27, 2007
Tuesday, September 25, 2007
Matematikkens urokkelighet, del 1: Implikasjon og ekvivalens..
Hvem har vel ikke uttrykt sin fortvilelse overfor diverse mattelærere med setningen: "Når skal jeg få bruk for dette?"
Vel, kjære venner: Matematikken er hos de aller fleste, meget undervurdert. Til tross for at jeg har det for vane å gjøre det dårlig på matteeksamen, kan jeg ikke nekte for at matte til tider er meget, meget festlig.
Implikasjon og ekvivalens:
Vi kommer med to påstander. Dersom påstand 1 er riktig, er også påstand to riktig. Påstand 1 impliserer påstand 2. Nå har vi med en implikasjonspil å gjøre. Den ser slik ut: =>
Eksempel:
1. Jeg bor i Medan.
2. Jeg bor i Indonesia
At jeg bor i Medan, betyr at jeg også bor i Indonesia. Vi kan med trygghet benytte oss av implikasjonspila:
Jeg bor i Medan => Jeg bor i Indonesia.
Det faktum at jeg bor i Medan, inkluderer at jeg bor i Indonesia.
Kan vi da sette implikasjonspilen andre veien? Slik:
Jeg bor i Medan <= Jeg bor i Indonesia.
Nei. For hadde jeg sagt: Jeg bor i Indonesia, hadde det ikke vært en selvfølge at jeg bodde i Medan. Jeg kunne jo bodd i Jakarta, på Bali, eller i Padang..
I dette eksemplet kan vi si at påstand 1 impliserer at påstand 2 er riktig. Vi kan IKKE si at påstand 2 impliserer at påstand 1 er riktig.
I matematikken:
x = 3 => x^2 = 9
Ligningen x^2 = 9 kan imidlertid også ha løsning for x = -3.
Derfor kan vi ikke skrive x^2 = 9 => x = 3
(x kan jo også være -3).
EKVIVALENS:
Påstandene 1 og 2 er ekvivalente dersom den første påstanden avhenger av den andre påstanden for å være riktig. Påstand 1 er altså riktig hvis, og BARE HVIS påstand 2 er riktig.
Da er 1 ekvivalent med 2, og vi bruker en ekvivalenspil:
Påstand 1: Jeg er ei jente.
Påstand 2: Jeg er ikke en gutt.
Når jeg er ei jente, er det også helt korrekt at jeg ikke er en gutt. Det stemmer på en prikk at jeg ikke er en gutt, og i så fall oppsummerer jeg riktig når jeg sier at jeg da er ei jente. Påstandene går da begge veier.
I matematikken kan vi skrive x^2 = 9 x <=> x = -3 eller x = 3
Ble dette voldsomt kjedelig?
Vi tar med et eksempel til:
Påstand 1: Å ha Naomi til fornavn.
Påstand 2: Å være en pen jente.
Implikasjon eller ekvivalens?
Hvis vi bruker ekvivalenspila (<=>), sier vi at alle pene jenter heter Naomi, og at alle som heter Naomi er pene jenter. Det blir ikke helt riktig.
Benytter vi oss derimot av implikasjonspila (=>), sier vi at alle som heter Naomi er pene jenter.
Det kan vi si oss enige i:
"Livet går opp og ned, men matematikken og farskjærligheten er alltid den samme." -Per Kristian Skorpen.
Vel, kjære venner: Matematikken er hos de aller fleste, meget undervurdert. Til tross for at jeg har det for vane å gjøre det dårlig på matteeksamen, kan jeg ikke nekte for at matte til tider er meget, meget festlig.
Implikasjon og ekvivalens:
Vi kommer med to påstander. Dersom påstand 1 er riktig, er også påstand to riktig. Påstand 1 impliserer påstand 2. Nå har vi med en implikasjonspil å gjøre. Den ser slik ut: =>
Eksempel:
1. Jeg bor i Medan.
2. Jeg bor i Indonesia
At jeg bor i Medan, betyr at jeg også bor i Indonesia. Vi kan med trygghet benytte oss av implikasjonspila:
Jeg bor i Medan => Jeg bor i Indonesia.
Det faktum at jeg bor i Medan, inkluderer at jeg bor i Indonesia.
Kan vi da sette implikasjonspilen andre veien? Slik:
Jeg bor i Medan <= Jeg bor i Indonesia.
Nei. For hadde jeg sagt: Jeg bor i Indonesia, hadde det ikke vært en selvfølge at jeg bodde i Medan. Jeg kunne jo bodd i Jakarta, på Bali, eller i Padang..
I dette eksemplet kan vi si at påstand 1 impliserer at påstand 2 er riktig. Vi kan IKKE si at påstand 2 impliserer at påstand 1 er riktig.
I matematikken:
x = 3 => x^2 = 9
Ligningen x^2 = 9 kan imidlertid også ha løsning for x = -3.
Derfor kan vi ikke skrive x^2 = 9 => x = 3
(x kan jo også være -3).
EKVIVALENS:
Påstandene 1 og 2 er ekvivalente dersom den første påstanden avhenger av den andre påstanden for å være riktig. Påstand 1 er altså riktig hvis, og BARE HVIS påstand 2 er riktig.
Da er 1 ekvivalent med 2, og vi bruker en ekvivalenspil:
Påstand 1: Jeg er ei jente.
Påstand 2: Jeg er ikke en gutt.
Når jeg er ei jente, er det også helt korrekt at jeg ikke er en gutt. Det stemmer på en prikk at jeg ikke er en gutt, og i så fall oppsummerer jeg riktig når jeg sier at jeg da er ei jente. Påstandene går da begge veier.
I matematikken kan vi skrive x^2 = 9 x <=> x = -3 eller x = 3
Ble dette voldsomt kjedelig?
Vi tar med et eksempel til:
Påstand 1: Å ha Naomi til fornavn.
Påstand 2: Å være en pen jente.
Implikasjon eller ekvivalens?
Hvis vi bruker ekvivalenspila (<=>), sier vi at alle pene jenter heter Naomi, og at alle som heter Naomi er pene jenter. Det blir ikke helt riktig.
Benytter vi oss derimot av implikasjonspila (=>), sier vi at alle som heter Naomi er pene jenter.
Det kan vi si oss enige i:
"Livet går opp og ned, men matematikken og farskjærligheten er alltid den samme." -Per Kristian Skorpen.
Sunday, September 23, 2007
I Just Wrote to Say I Love You..
Music is a world within itself
With a language we all understand
With an equal opportunity
For all to sing, dance and clap their hands
But just because a record has a groove
Don't make it in the groove
But you can tell right away at letter A
When the people start to move
They can feel it all over
They can feel it all over people
They can feel it all over
They can feel it all over people
Music knows it is and always will
Be one of the things that life just won't quit
But here are some of music's pioneers
That time will not allow us to forget
For there's Basie, Miller, Sachimo
And the king of all Sir Duke
And with a voice like Ella's ringing out
There's no way the band can lose
(Du glir inn i rekken, Stevie! Med deg på øret går det faktisk an å jogge i denne varmen!)
Tuesday, September 18, 2007
Medan
Dette er huset mitt! Tasbi, Blok RR, no 33.
Her er dørene i hovedinngangen. 
Stua. Inn til venstre er kjøkkenet. Den døra til høyre er inn til soverommet mitt.
Jeg tok med meg to ting fra Norge. Det ene er den løperen (på bordet i stua) som Wangmo vevde til meg før vi flyttet til Norge. Det andre er denne bamsen. Til tross for at jeg ikke fikk den før jeg var 16 år, er det min favoritt. Ingrid (lillesøster) kjøpte den nemlig helt selv, for sine egne sparepenger, da hun var åtte år. Jeg fikk den da jeg flyttet hjemmefra, og jeg er så glad i den. 
Dette er en becak. Uttales betsjak. For drøye 15 kr får du deg en 20 minutters keliling-keliling, det være seg rånetur, sightseeing eller transport fra a til b. Flott måte å øke landets BNP på. I det siste har jeg likevel begynt å benytte meg av Sudakoer (små, gule minibusser). Kollektivtrafikk er bedre for miljøet, vet dere!
Dette er fruktmannen. Han er så koselig. I dag kjøpte jeg guava for første gang. Herlig! 
Dette er Oni, som jeg allerede har blitt veldig glad i. Jeg er så heldig som har fått henne til hushjelp. Han på sykkelen er mannen hennes, Syukur. God mann det der. Han kjører becak, så når jeg treffer på ham, glemmer jeg mine tvangstanker om å spare miljøet, og hopper oppi. Oni er helt fantastisk. Hun sørger for å snakke masse med meg, slik at jeg lærer mest mulig indonesisk. Hun er heller ikke redd for å rette på meg når jeg bruker feil uttale/ordstilling, you name it. 
Indonesere er jo RIMELIG fascinert av hvite mennesker. I dag gikk jeg forbi disse søte jentene, og de ropte. "Miiiiss! Beautifuuuuul!" Jeg snudde meg og sa til de(på indonesisk): "DERE er kjempefine." De ble helt i fra seg. Jeg satt meg ned og drøste litt med de. "Miss! Kan ikke du finne noen norske gutter til oss?" Vel, dett var dett. Vær flinke til å legge igjen kommentarer, folkens. Da blir jeg så glad!
Subscribe to:
Posts (Atom)
