Tuesday, December 22, 2009

Endelig

Juleferie i Storhaugen 4!

Monday, December 14, 2009

Maren Skorpen



Nå: Litt sliten, men glad! Jeg er i Stavanger og selger julekaker og andre herligheter.
Godt Brød gir meg så mange gyldne øyeblikk, og jeg er så takknemlig!

Thursday, December 10, 2009





Tilbake på Godt Brød. Hver dag. Det er så fint.

Tuesday, December 01, 2009

For The Rose(s), vol. 2:


Denne uken har jeg hatt et sidesprang. Det har innebært store mengder Motorpsycho og Fleet Foxes. Likevel: INGEN slår Joni. Noen tårer måtte melde sin ankomst da hun sang "Little Green". Så absolutt kvinnen i mitt liv det her.

En fin sang du bør høre:

My Old Man (Joni Mitchell)

My old man
He's a singer in the park
He's a walker in the rain
He's a dancer in the dark
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
My old man
Keeping away my blues

He's my sunshine in the morning
He's my fireworks at the end of the day
He's the warmest chord I ever heard
Play that warm chord, play and stay baby
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
My old man
Keeping away my blues

But when he's gone
Me and them lonesome blues collide
The bed's too big
The frying pan's too wide

Then he comes home
And he takes me in his loving arms
And he tells me all his troubles
And he tells me all my charms
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
No, my old man
Keeping away my blues

But when he's gone
Me and them lonesome blues collide
The bed's too big
The frying pan's too wide

My old man
He's a singer in the park
He's a walker in the rain
He's a dancer in the dark
We don't need no piece of paper
From the city hall
Keeping us tied and true
No, my old man
Keeping away my lonesome blues


Oh-LA-LA. Dette er dronningen av all lyrikk.

Sunday, November 08, 2009

Maren Pappajente

"I love you far better
Than words can e'er express
Won't you let me come with you
Yes, my love, yes. "



Det er farsdag i dag. Heldige meg som faktisk ble velsignet med den beste!
Pappa er den viktigste personen i mitt liv, min beste venn og mitt største forbilde.
Han har tro på at jeg kan klare alt, og er min største fan.
Jeg er takknemlig!

"As long as one and one is two
There could never be a daughter
Who loved her father more than I love you"

Friday, November 06, 2009

GRATULERER X 2


Min kjære venninnne og farmor (og faste leser av denne blogg) fyller 82 i dag!
DU er et unikum, og jeg er så takknemlig for at vi har den kontakten vi har. Jeg ser opp til deg, og beundrer deg for den varmen du gir til de rundt deg. Det er alltid gøy å fortelle deg "siste nytt", for jeg vet at du er oppriktig interessert!

Stor klem fra gullet i Tromsø, som er så glad i deg.


Det er imidlertid flere av perlene i smykkeskrinet som jubilerer i dag:

GRATULERER, kjære søskenbarn, Kari (H)Eliassen, med 23 flotte!
Du har vært der siden 1994, og vi deler så mange minner. Jeg må le og smile når jeg tenker på oss. Hadde ikke noe bilde av oss her (what a shame), så du får flagget til det landet vi ønsker skal bli fritt. LOVE YOU!

Thursday, November 05, 2009

Litt om mitt:

(Dårlig med illustrasjoner denne gangen, det skyldes at min mac er på reparasjon, og på denne vakre utlånsmacen er det ingen bilder å oppdrive)

Siden sist har jeg:

September:
- Reist på overraskelsesbesøk til Stokmarknes, og blitt prestedatter..
- Løpt Oslo Maraton


Oktober:
- Hyttetur til Brøstadbotn med fine folk fra klassen
- Vært på konferanse på Hermon Høyfjellssenter
- FLYTTA til Rødhettestien 5, leil 506, 9010 Tromsø (post mottas med stor glede og takk).
- Hatt bursdag.

November:

- Oppdaget appelsinmarmelade. Hvilken kulinarisk fornøyelse!

SUMMA SUMMARUM:

Livet er bra!

Sunday, September 20, 2009

Min første pasient



..i forbindelse med Medhum (medisinstudentenes humanitæraksjon) hadde vi "bamse-sykehus" på kjøpesenteret, der barna kunne ha med syke bamser som trengte health care. Denne lille skjønningen hadde ikke bamsen sin med seg, så da fikk vi improvisere litt :)

I år går pengene til gode, bærekraftige prosjekter i Sierra Leone, så om du bor i Oslo, Trondheim, Bergen eller Tromsø, håper jeg du er snill med bøssebærerne når de kommer på døra di :)

Friday, September 11, 2009

En vise om kinabarna

Før fanden får på sine sko
må barna stå opp i Shanghai,
fordi deres fattige blod
skal mette den rovgriske hai
Europa, som lurer i mak og i ro
på bytte ved byens kai.

Før natten er endt må de stå
ved grytenes kokende vann
og rense kokonger, de små
langt borte i Himmelens land,
så engelske ladies kan gå
med kjoler som klær deres stand.

Ja spinn oss nu silke, Lu Nang,
lille sørgmodige mø,
hvem aldri en moderlig sang
har vugget på søvnens sjø-
og henger du i til du segner en gang
skal aldri Europa dø!

-Rudolf Nilsen

Tenk litt på det neste gang du handler på kjedebutikkene. Hvorfor tror du det er så billig?
Nei til forbrukerkultur!

Friday, August 21, 2009

please..

- Fremskrittspartiet ønsker en av de mest liberale bioteknologilovene i Europa, som tillater forskning på ufødt liv og forkastelig bortsortering av menneskeliv med “uønskede” egenskaper (eksempelvis Downs Syndrom).
- Fremskrittspartiet vil utvide strafferammene til å legalisere dødsstraff (i forbindelse med krig).
- Fremskrittspartiet vil tillate drap på et femsifret antall fostre hvert eneste år.
- Fremskrittspartiet vil liberalisere røykeloven.
- Fremskrittspartiet vil avvikle den offentlige norske hjelpen til verdens fattige.
- Fremskrittspartiet mener den internasjonale fattigdommen ikke er de rike landenes ansvar. I partiets program heter det at: “Den lave levestandarden i u-landene først og fremst er et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske systemer”.
- Fremskrittspartiet har lenge benektet at klimaproblemene har vært menneskeskapte. Partiet var imot Kyoto-avtalen, og er fortsatt skeptisk til denne, senest i en kritisk landsmøteuttalelse i 2007.
- Fremskrittspartiet vil at Norge skal kjøpe seg fri fra klimaforpliktelsene ved å betale for CO2-kutt i utlandet.
- Fremskrittspartiet ønsker økt tilgang og friest mulig flyt av alkohol.
- Fremskrittspartiet har foreslått “svenske priser” på alkohol, enda forskerne advarer mot en stor økning i antall lidelser knyttet til alkoholmisbruk ved å senke prisene til dette nivået.
- Fremskrittspartiet vil øke tettheten på skjenkesteder og deres åpningstider. Oslo FrP har foreslått at utestedene skal få skjenke 24 timer i døgnet.
- Fremskrittspartiet vil at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige forretninger, og at Vinmonopolet skal avvikles.
- Fremskrittspartiet har en svært liberal holdning til spill: folk må bestemme selv (som i alkoholpolitikken). De vil ha kommunalt selvstyre uten restriksjoner, det vil si at hvis en kommune vil åpne for casino, så er det helt OK.
- Fremskrittspartiet stemte mot KrFs forslag om å la kommunene være spillefrie hvis de ønsket det. Her ønsket de merkelig nok ikke kommunalt selvstyre.
- Fremskrittspartiet er imot kriminaliseringen av sexkjøp.
- Fremskrittspartiet vil føre en meget streng innvandringspolitikk og nører i sin retorikk opp under fordommer og fremmedfrykt.
- Fremskrittspartiet foreslo å kutte bevilgningene til integrering med 1 milliard i budsjettet for 2007.
- Fremskrittspartiet vil kutte sterkt i distriktskommunenes inntekter. Deres inntektssystem, “objektivt, differensiert innbyggertilskudd”, vil fjerne de delene av det kommunale inntektssystemet som tar sikte på å støtte opp under bosetting i distrikts-Norge og i småkommuner.
- Fremskrittspartiet legger opp til avvikling av støtten til landbruket. Ved behandlingen av jordbruksavtalen 2007 foreslo FrP å kutte 6,7 milliarder, eller 58 %, av bevilgningene til landbruket. I programmet fremgår det at Fremskrittspartiet vil fjerne all subsidiering til landbruket: “FrP vil foreta en kritisk gjennomgang av dagens støtte- og subsidieordninger med tanke på en gradvis avvikling”.
- Fremskrittspartiet ønsker å sentralisere flere oppgaver som kommuner og fylkeskommuner i dag har ansvaret for. Blant annet skal ansvaret for eldreomsorgen overlates til staten, og de vil dermed nekte lokal styring for kommunepolitikere som har mest lokalkunnskap.
- Fremskrittspartiet er for mer privatisering i helsesektoren, noe som betyr at de med mest penger får den beste hjelpen raskest, mens de svakerestilte blir stilt som nummer to i køen.
- Fremskrittspartiet vil ikke bruke penger på de populære samlivskursene for foreldre som har fått sitt første barn.
- Fremskrittspartiet vil fjerne blasfemiparagrafen i straffeloven.
- Fremskrittspartiet vil fjerne “pornosladden” og oppheve ordningen med filmsensur.
- Fremskrittspartiet vil avvikle Sametinget, noe som vil gjøre det vanskeligere for samene å argumentere politisk for sine hjertesaker i Nord-Norge.
- Fremskrittspartiet vil bygge ned og på sikt fjerne alle subsidier til næringer, bransjer og bedrifter.
- Fremskrittspartiet vil fjerne subsidiene til reindrift, noe som gjør det mye vanskeligere for en allerede presset næring.
- Fremskrittspartiet vil oppmuntre norske bedrifter til å delta i u-hjelp, mot at disse kan sikre seg gode avtaler i de aktuelle landene. Det er altså ikke aktuelt for FrP å gi u-hjelp i ren solidaritet uten å få noe tilbake.
- Fremskrittspartiet vil åpne for modulvogntog på 25,25 meter med 60 tonns totalvekt på våre stamveier. Det er ren dødslek, spør du meg, når særdeles lite av stamveinettet har midtdelere.
- Fremskrittspartiet vil arbeide for å redusere og på sikt fjerne pressestøtten, noe som betyr vanskeligere levevilkår for lokalaviser og kristne dagsaviser som DagenMagazinet og Vårt Land.
- Fremskrittspartiet vil åpne for aktiv dødshjelp.

Tuesday, August 18, 2009

Ikke akkurat gjengrodde stier

Jeg hadde min første skoledag i dag. Ingen undervisning, bare info.
Tromsø blir min by de neste 6 årene. Minst. Her skal jeg bli glad i folk, himle med øynene til Frp´ere og andre usympatiske mennesker (sorry), la andre bli glad i meg, og la andre himle med øynene til meg. Jeg skal slite litt med biokjemien, glede meg over den fine naturen her, og spise kaker på Aunegården. Og så skal jeg gå på ski.
Jeg skal bli glad, skuffet, sint og fornøyd.

Det blir fint, dette!

Friday, July 24, 2009

Moments of glory..

Fire uker i smykkeskrinet Stetind er snart omme. Det har vært fint!

Små glimt:

En mann i 60-årene kommer og kjøper 2 Båt-is.
"Ska vi se, ja, eh, det blir 34! Men du! Va du veldig kjekk da du va på min alder?"
Mannen blir noe forfjamset: "Ja, nei, det veit æ ikkje."
"Jo, altså, æ tenka at det må du ha vært! Ja, for du e jo kjekk den dag i dag, men litt for gammel for mæ."
"Haha, ja, nu e vel ikkje ung og kjekk, bare kjekk? Takk skal du ha!"

Så en annen.
"Fæmogtjue førr en kaffe? Ka fan?"
Maren: "Ja, altså, det e ikkje en uvanlig pris! Æ har nok ikkje betalt mindre enn 25 for en kaffe i løpet av de siste åran"
Mannen: "Ja, alt e så dyrt! Stem FrP, så bi det belliar!"
Maren, som ikke klarer å dy seg: "Nei, veit du ka.. Det kjæm æ aldri te å gjør.. Blir Siv Jensen statsminister må æ fløtt ut av Norge. Da vil æ ikkje lenger betal skatt." (Jeg har fremdeles et smil om munnen)
Mannen ler, og setter seg.
Familiefaren bak i køen har fått med seg det hele.
Han smiler og sier : "Jeg er enig med deg"
"Takk!"
Familiemannen: "Det finnes viktigere ting enn billig kaffe!"
En fornøyd Maren: "Det stemmer. Det er viktigere ting å henge seg opp i enn billig bensin og sprit.. Vi må tenke på andre verdier!"
Familiemannen: "Det stemmer."

Jeg elsker øyeblikkene livet har å by på.

Thursday, July 16, 2009

Mer enn ca lykkelig.


Jeg har hatt to uker ferie.
Det har vært underbart.
Flere ord senere.

Foreløpig:
Jeg elsker livet, musikken, spinat, vennene mine, nordnorsk natur og familien min.
Blant annet..

Tuesday, July 07, 2009

Kjære Beste Berit!


Jeg savner å være alene hjemme i Storhaugen 4 sammen med deg.

Savner å kjefte deg nord og ned fordi du stjeler trusene mine.
Savner at du sier jeg ikke er noe bedre siden jeg tar dine sokker.
Sykle til uværshula og lese i gjesteboka. Le litt av det folk har skrevet. Lese biografiene fra ei viss frøken i boka på Ørnheia.

Jeg savner at du blir rasende fordi jeg drakk opp den siste melka eller spiste den siste boksen med makrell i tomat.
Gå på butikken sammen, og være så flaue over det vi handler (tomater, makrell i tomat, havregryn, melk og rosiner) at vi rulerer mellom de tre matbutikkene.

Jeg savner at du tar ansvar for plenklipping og vedlikehold av hagen..

Savner å gå med deg i Nesset, og møte trivelige mennesker som sier at vi blir likere og likere for hvert år som går.

Jeg savner at du nesten ler deg i hjel av vitsene mine, og at du kommer på Pappas sykkel, i den hvite Nike-singleten din og den svarte Adidas-shortsen du har arva av meg, for å høre meg synge til turistene. Så smiler du sånn som bare du gjør. "Syng "Til Ungdommen", da, den synger du så fint", sier du.

Savner å sitte på verandaen og spise med deg. En sjelden gang i bikini, men oftest i ullgenser, poncho, ullteppe og ullsokker.

Jeg savner at vi lager mat på stormkjøkken, kjører Caravelle og går på Rødbrygga.
Savner å prøve å lære deg til å like Pappamusikk.

"Være hos hverandre ganske stille. Være den du innerst inne ville. Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte. Være bare gåte ved gåte."

..jeg savner å være meg, sånn som jeg er sammen med deg!

I dag jogga (!) jeg (!!) til Ørnheihytta, og skrev:
07/07 Maren "savner Berit" Skorpen, 23.25.

Tuesday, June 23, 2009

Friday, June 12, 2009

Bicycle Race - del 2

Jeg er i mål! Etter 320 km på sykkel, 40 km i bil (måtte bite i det sure eplet i morges) kom jeg endelig fram. Det har vært FANTASTISK.
Ja, vi elsker dette landet, - og dette livet!

Fyldigere referat kommer senere, nå blir det bryllup med verdens vakreste brud!

Tuesday, June 09, 2009

Queen - Bicycle Race

I dag starter min ferd på to hjul! Destinasjonen er verdensmetropolen Evje.

Sunday, June 07, 2009

In My Life


There are places I remember
All my life, though some have changed
Some forever not for better
Some have gone and some remain
All these places had their moments
With lovers and friends
I still can recall
Some are dead and some are living
In my life I've loved them all

But of all these friends and lovers
there is no one compares with you
And these memories lose their meaning
When I think of love as something new
Though I know I'll never lose affection
For people and things that went before
I know I'll often stop and think about them
In my life I love you more

Though I know I'll never lose affection
For people and things that went before
I know I'll often stop and think about them
In my life I love you more
In my life I love you more

Gullkorn fra Gudinnen (Joni Mitchell)

And the seasons they go round and round
And the painted ponies go up and down
We're captive on the carousel of time
We can't return we can only look
Behind from where we came
And go round and round and round in the circle game
(The Circle Game)

But when he´s gone
Me and them lonesome blues collide
The bed´s too big
The frying pan´s too wide
(My Old Man)

I Could Drink
A Case of You
And Still Be on My Feet
(A case of you)

All the people at this party
They've got a lot of style
They've got stamps of many countries
They've got passport smiles
(People´s Parties)

Wednesday, June 03, 2009

Free Man in Paris

Jeg har SOMMERFERIE nå.

Tuesday, May 19, 2009

Litt til.

Jeg liker ikke helt eksamenstid. En forfulges av dårlig samvittighet fordi en burde ha begynt å lese tidligere. Brukt tiden mer effektivt.
Eksamensperioden er nokså selvsentrert for de fleste.
Likevel: man må yte for å kunne nyte.

(.........)

Det er viktigere ting i livet.


Regner med den observante leser har fulgt med litt med i media i det siste. Det skjer ting som burde engasjere mer enn at Norge vinner MGP. Jeg lar bildet tale for seg.

Monday, May 18, 2009

4

Jeg har ikke tenkt å gifte meg med ham altså. Bare en liten digresjon.

Saturday, May 16, 2009

Rybak 3

Synnøve Svabø overskred sin taletid, og Alexander Rybak: Hvis du vil, kan vi godt gifte oss.

Jeg tror det hadde blitt tidenes sjarm-kids.

Friday, May 15, 2009

Rybak, del 2

Noen har det. Sjarm. Etter min mening besitter denne fyren mer enn gjennomsnittet:



(og for første gang i mitt liv engasjerer jeg meg i Grand Prix)

Tuesday, May 12, 2009

Helter i Norgesglasset, del 4: Besteforeldre

"En skulle vøri fire år i romjul'n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
(....)
En skulle vøri fire år i romjul'n
da julelysa brente dagen lang -
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang."


Fire år ble jeg. Var det også i romjulen. Kjente mer enn ei jente som var nesten fem. Og julelysene brente i Asia så vel som i Norge.
Det stoppet der.
De to bessmorheim´ene vi relaterte til, var ikke i umiddelbar nærhet.

For all del: Å feire jul i Bhutan var helt eventyrlig. Vi hadde ekte julestjerner i hagen, vi fikk kjøtt i grønnsaksgryta (og kjøtt var en mangelvare), og vi sang "Betlehem ga Jesu masi tongma" med perfekt Shaschocpa-uttale. Høydepunktet var "Krissamas (les: Christmas) drama". Da bygde de voksne en stall ute, og alle barna i landsbyen fikk hver sin rolle i julespillet. Undertegnede gikk alltid med en drøm om å få spille julestjerna. Hun gikk i hvite klær og holdt stjerna høyt opp, slik at vismennene kunne finne veien til Betlehem. Det ble med drømmene. Første året var jeg en glad sau. En annen gang fikk jeg være engel.

Men det var ikke jul dette skulle handle om. Ei heller romjul. Det var det bessmorfanget og den bessmorheimen.
Det var disse tre vi savnet mest av alle. Farmor, Farfar og Bestemor. Verdens snilleste mennesker, med all verdens tid og tålmodighet. Kan huske jeg en gang våknet om morgenen, helt fortvila. Jeg hadde nemlig drømt at jeg satt på fanget til Farmor i Asker, og da jeg oppdaget at det hela bare var en drøm, ble jeg så skuffet.

Kommoden til Farmor var som en skattekiste. Jeg var meget tilfreds da jeg fant et par flaskegrønne nylonstrømper som jeg fikk beholde. Neglelakk og lebestift i skapet, vi fikk bruke så mye vi ville. Jeg sov med hårruller, Berit kastet seg ikke på trenden. Farfar prøvde å vekke filatelistene i småjentene sine, med noe variert suksess. Farfar var en sånn som kunne alt. Han kunne tilogmed ting som Pappa ikke visste!
Is med sjokoladebiter. Bamsemums til Barne-TV, til og med på hverdagene. Vi ble nok litt skjemt bort siden de så oss så sjelden.

I Harstad ventet en spent bestemor på besøk fra "småpien" sine. I kjelleren ble det gjensyn med bamsene og dukkene som bodde der. Helene Harefrøken og den gule regnbuebamsen. Vi fikk nye venninner i nabojentene. På kjøkkenet fikk vi hjelpe til med å bake, og vi kunne spise deigen uten å bli syke. Bestemor sydde og strikket med kjærlighet. Det gjør hun forsåvidt enda.

Det er fremdeles stas med besteforeldre.
Mennesker som er så stolte over deg. Som gleder seg når du er glad, og som gråter med deg når du har det vondt. Tar deg i forsvar når foreldre er urimelige.
Fine folk som alltid vil mene at sine barnebarn er de vakreste blomstene i livets hage.

Thursday, May 07, 2009

Love is old, love is new...

Wednesday, May 06, 2009

Dog

Angsten for det som skal foregå på fredag (jeg og min venn 2KJ skal skilles i form av en muntlig eksamen) er så absolutt tilstede.
Likevel har jeg smilt i dag. Her er noen sitater:

"Altså, rekker-kapitlet i 3MX er litt som Joker Nord"

"...ja! Eller jeg syns i grunnen at hele 2MX er litt sånn Joker Nord."

Bjørknes er fint!

"Because the sky is blue, it makes me cry
Because the sky is blue.......aaaaaaaahhhh "

Friday, May 01, 2009

Helter i Norgesglasset, del 3: Ivar Aasen

Det fylgjande vert skrive på nynorsk, ettersom hovudpersonen er nynorskens far (med forbehald om feil i nynorsken, eg finn ikkje ordlista mi):

17.mai-feiring i utlandet var noko heilt spesielt. Det var ein dag som var nesten like høgt verdsatt som jul og fødselsdag.
Det var alvor. Me var så stolte over at me hadde ei Grunnlov heime i Noreg. Eg trudde ikkje bhutanesarane hadde noko grunnlov. På skulen satte me opp skodespel om oppveksten til Henrik Wergeland. Sidan me berre var tre elevar, fekk me meir enn ei rolle kvar. I fyrste akt var eg veslebror til Henrik, som bad til Gud om at dei måtte finne vegen heim. Og så spelte eg mora deira. Me song "Den prektigkledte sommerfugl" og "Vi ere en nasjon vi med". Far til Henrik hadde vore ein av dei fyrste i Stortinget, så han hadde me respekt for! Me gledde oss til å reise til Eidsvoll og sjå statuen av den dyrekjære forfattaren som draumde om Stella.

Same året øva me på heile nasjonalsangen, signert Bjørnson. Me kunne alle dei 9 versa utenat. Eg hukser at me stod på trappa til skulen og song. Me trakk ikkje på smilebanda ein einaste gong. Dette var ingen lek. "Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett".

Me såg opp til dei norske forfattarane.

Då me flytta tilbake til fedrelandet, oppdaga syster mi og eg at det ikkje var heilt normalt å vere så opptatt av slikt. Vi vart meir og meir opptekne av Jannicke og Midt i Smørøyet og lot som me syntest det var kjekt med Disneyfilmar.



Så byrja eg på videregåande. Det lyriske og norske i nynorsken trollbandt meg. Eg vart kjend med han. Iver Andreas Aasen. Mi interesse for det norske språket og den tilhørande litteraturen vaks. Det heile starta med at me skulle tolke "Nordmannen". Plutseleg sat eg der med tårer i augene.

"Frampå vetteren stundom han tenkte,
gjev eg var i eit varmare land.
Men når vårsol i bakkane blenkte
fekk han hug til si heimlege strand."


Den dag i dag er han eit av mine største førebilete.
Kvifor?

-Han gav ikkje opp. Sjølv om han fekk mykje motbør, heldt han fram med språkarbeidet sitt. Det gav resultat: Eit eige skriftspråk.

-Han var nøktern og sparsam, men ikkje gjerrig. I dagens forbrukarkultur har vi mykje å lere av han. Han utnytta det han hadde. Gjenbruk. Konvoluttar vart bretta ut, slik at han kunne bruke baksida til å skrive på. Tobakkspapiret samla han óg på. Mykje av det beste i norsk språk er altså laga på papirlappar frå Tiedemanns Tobakk. Han var flink til å bruke dei midlane han hadde! Han hadde alltid litt pengar på kistebotnen, og dei delte han av og til med sunnmøringar som kom og skulle studere.

-Han hadde orden i sakene sine. Både som språkforskar og botanikar hadde han system på det han samla. Han tok vare på det han hadde.

Wednesday, April 29, 2009

Seriously

Siste undervisningsdag i dag.

I friminuttet snakket jeg med to stk mennesker, av den typen vi kaller "vestkantfolk".
Den ene skjønte ikke hva som var i veien med å betale 40 000 kroner (PER PERSON) (tenk hvor mange brønner vi kunne bygd for de pengene, eller på alle menneskene som kunne fått skolegang) for russebuss, den andre lurte på hvorfor i all verden vi skal være idealistiske.

Jeg begynte nesten å grine.

Vi blir snart et FRP-land, der hver og en kan få være sin egen lykkes smed.
Det er skummelt dette, at vi blir mer og mer egoistiske.

Har en drøm om en verden god, der samhold er vårt verk,
har en drøm om å bygge bro, gjøre den svake sterk...

Aktuelt

"Det sku bo folk i husan,
husan e som folk.
Folk treng hus,
og hus treng folk
i all si tid."

Nok en nydelig sang av dronningen av Norge, Kari Bremnes.



Seriøst. Jeg vurderer å gjenta suksessen fra somrene 06,05,04 og 03.
Det frister å ta på meg bunaden og synge fine sanger av Blix, Bremnes, Aasen og Grieg
for turistene. Er jeg for gammel?

Tuesday, April 28, 2009

Livet nå:


Blame It On My Youth- Jamie Cullum

Lovecats- The Cure

Fascination - Alphabeat

Here Comes The Sun - Beatles

...og alt av Kari Bremnes

Thursday, April 09, 2009

Påske

Sol
Ski
Ingrid
Mamma
Pappa
Ordentlig fisk
Fine folk i fjellet

Jeg er ganske sprek altså!

Sunday, April 05, 2009

Au revoir!

Om få strakser trer jeg inn i NSBs lune hi. Jeg har fått på meg en komfortabel habitt i form av en joggedress og smurt matpakke. Etter drøye 17 timer i tog og 5 timer i buss kommer jeg til reisens store høydepunkt: Mamma henter meg i Avensisen, og 30 min bilkjøring er alt som er igjen!

Snakkes!

Thursday, April 02, 2009

Nok et herlig torsdagsminne:

Jeg var innom Godt Brød i dag, og der stod det noen blomster og denne lappen:

"Maren. Got to be good looking cause she´s so hard to see.. Hilsen Elias".

De var fra en av de faste kundene som syntes det var så lenge siden jeg hadde vært på jobb. En hyggelig fyr som stadig vekk kommer og gir oss blomster. Jeg liker mennesker som liker å glede andre altså!

Det er jo herlig å få blomster, i hvert fall når kortet inneholder en Beatles-allusjon!

Thursday, March 26, 2009

Haha



I kveld skjedde det noe fornøyelig på vei hjem. Mange har lært at man ikke skal snakke med fremmede. Jeg er så absolutt ikke en av dem. Nye mennesker utvider persongalleriene i epistlene på livets reise.

I krysset Parkveien/Hegdehaugsveien stod en =Oslo-selger. Jeg stoppet og forklarte at jeg hadde ikke kontanter, men kjøper gjerne en annen gang.. Åstedet for det inntrufne var ved utgangen til et utested, så to middelaldrende menn utgjorde kulissene. De var noe påseilet og kom for å ta del i det som skjedde. Jeg sa at hvis de hadde kontanter på seg, kunne de jo kjøpe et til meg! Det skulle la seg gjøre. De kjøpte to, og selgeren var meget fornøyd.
Jeg skulle tråkke videre på biken min, men disse gutta var klare for litt småskravling. Det varte ikke så lenge. De var av den typen som syns det er eksotisk og interessant med nordlendinger. "Fra Vesterålen? Hvor i Vesterålen?" "Stokmarknes".
"Å! Svogeren min er derfra."
Det hele var i gang, og det ble en festlig seanse. Joda, faren til denne svogeren er jo min største fan hjemme på Nesset. Ole! Jeg berettet om hvor kjekt det er å treffe på Ole når jeg er på Stokmarknes. Plutselig befant jeg meg i en telefonsamtale med sønnen. Etter endt dialog (avbrutt av ei blondine i 40-årskrisa som fløy i fistel da hun hørte "denne flotte nordlandsdialekta, akkurat som på HIMMELBLÅ") kom Dan Børge Akerø forbi. Og så Frederic Hauge fra Bellona! Da klarte jeg ikke å dy meg. "Æ digga dæ! Æ e også opptatt av miljøvern, ser du ikkje at æ sykla! Stå på!"

Jeg kom meg trygt hjem altså!
Det er litt av et liv. Takk og lov.

Sunday, March 22, 2009

Run

Nå er asfalten i Oslos gater bar, så da er det bare å få på seg løpesko og produsere endorfiner. Kjøp følgende på iTunes, ta med iPoden på et eventyr!
Husk: Det hjertet du har nå, skal du ha hele livet ditt. Ta vare på det!

Push The Button
Sandstorm
Hung Up
Human
It´s Raining Men
Little Dreamer
In Love With A Girl
Evighet
Främling
Sir Duke
Blame It On The Boogie
Spaceman (Killers´ versjon, ikke den der Babylongreia)
She´s Electric
Eye Of The Tiger
The Way You Make Me Feel
Disturbia
For Once In My Life
Fångad av en stormvind
Hot ´n´Cold
Back in My Life
Clocks
Smalltown Supersound
Baby Driver

Monday, March 16, 2009

Det skjer nå med oss alle underveis

Jeg var på konsert med denne dama i går! Jeg syns det har gått litt inflasjon i ordet "magisk" i det siste("alle" bruker det om alt), men jeg velger likevel å bruke det. For det var helt magisk.
(For ørtende gang: NEI, DET ER IKKE KARI BREMNES SOM SYNGER "FÆRRA TE MEXICO"!)
For ei dame. Og for en stemme. Og mellom sangene slo hun an så mange morsomme kommentarer (på verdens fineste dialekt) at jeg ble nesten forelsket.

Når jeg ikke tenker på Kari Bremnes, er det som regel noe av dette:

-Jeg har stemt Krf to ganger. Fordi jeg er opptatt av miljøvern, dyr bensin, "passelig" skatt for alle, fornuftig syn på innvandring, og ikke minst fordi det er et parti som fører en politikk som verner om det ufødte liv og de funksjonshemmedes rettigheter. Kanskje ble det med de to gangene. Jeg stemmer ikke på et parti som vil garantere for kontantstøtte!

-Jeg har begynt å handle på KIWI. Noen ville kalle det å gå over veien etter vann. Det ville kanskje vært mest fornuftig å gå på Rimi, ettersom det er nærmest. Neida. To av guttene som jobber der er så skjønne, så da sverger jeg til de Kiwi-grønne. Og når vi snakker om skjønne gutter: På mandagene kommer det alltid en gutt/mann og kjøper grovbrød. Eller, han skal kjøpe det. De siste gangene har det vært utsolgt, og han har måttet ta til takke med et/en substitutt i form av sesam- eller solsikkebrød. Sist gang sa jeg at jeg hadde notert meg at dette skjedde så ofte, så neste mandag skulle jeg legge av et til ham, så slapp han å stresse. Fyren ble meget fornøyd i dag, da han fikk verdens beste brød i hendene.
Det er flere av jentene i GB Theresesgate som har lagt sin elsk på ham. Nettopp fordi han ikke selv skjønner hvor kjekk han er. Det er herlig.

-Ski er fremdeles livet, det skal være Fischer og Swix (sikkert og visst)!

-Til alle folk og fe som ergrer seg over min manglende evne til å svare på meldinger: Om et par uker er jeg ferdig med tentamenene, og da kan vi kanskje leke. Jeg vet jo at jeg har noen kinodates som stadig utsettes. Det samme gjelder bortlovet kvalitetstid. Venner og ikke venner, dere er i tankene mine!

Friday, March 13, 2009

Kulturhelg

Jeg har vært på Mamma Mia! Jeg har ikke ord, det var HELT fantastisk.
De 80 000 som har kjøpt billett vil ikke bli skuffet.

På søndag skal jeg OPPLEVE Kari Bremnes på Sentrum Scene. Det blir bra!

Thursday, March 12, 2009

Ti trivelige ting på en torsdagskveld

Abbey Road
Caroline Syverstad
Stina Skartveit
Gutten i kassa på kiwi
Fysikk
Ski
Swix
Glede over en dag i mårå
Forventning til søndagens konsert
En morgendag med MAMMA MIA på folketeateret!

Fryd

"Alle" klager over snøen som kommer,
det gjør ikke jeg!
Jeg er meget tilfreds.
Snø=skiføre=staking og skøyting=nordmarka=lykke!

Tuesday, March 10, 2009

Status



Hei og hå!

Jeg tilbringer det meste av tiden på skolen og på nasjonalbiblioteket. Jeg har ikke noe valg enn å lese kjemi.
Likevel, det er så mange fine folk på Bjørknes og på Godt Brød, så jeg mangler ingen ting.

Wednesday, March 04, 2009

Litt nordnorsk historie - Ka drømte du om, Anna?


Ka drømte du om, Anna,
da du gikk i ditt tyvende år?
Drømte du om Amerika
Drømte du om å reise
om å være der dansen går
Dansen om livet langt borte
dit armod og savn aldri når
Ka drømte du om Anna
da du gikk i ditt tyvende år?

Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?
Drømte du om en kjærlighet
om en du en gang sku møte
som fikk løsne ditt lange hår
som sku holde dæ tett i den dansen
en som vil ha og som får
Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?

Drømte du ennu, Anna,
i ditt treogtyvende år?
Da e det en annen som byr dæ opp
da skulle du danse med Døden
det va han som fikk løsne ditt hår
Så reiste du lenger enn malmen,
men si, kan du skimte et fyr
som lys for rnenneskedrømma
når det nye tusenår gryr?


(Anna Rebecka Hofstad, kvinnen som senere ble kalt Svarta Bjørn, oppsøkte eventyret i Rombaksbotn for å søke jobb ved anlegget som bygde verdens første arktiske jernbane - mellom Kiruna og Narvik.


Livet på anlegget var strevsomt. Som 20 åring hadde Anna Rebecka ansvaret for brakka og arbeidslaget på opptil 15 mann. Hun kokte, vasket, bakte, skaffet brensel og vann - midt i ødemarka på det arktiske høyfjellet. I all slags vær og under vanskelige og primitive forhold. Svarta Bjørn arbeidet hardt, døde ung, og var en av mange kvinner som ga alt under anleggstiden til Ofotbanen.

”Anna – Norge” står det på et trekors på rallarkirkegården i Tornehamn, noen få kilometer over på svensk side av grensen. Legenden forteller at Svarta Bjørn er gravlagt der.

Det finnes mye nedskrevet og mange legender om anleggskokka. I årene etter anlegget var det mange Rallare som ga sin historie av "mitt møte med Svarta Bjørn" til aviser og blader. En av historiene sier at en same ga henne navnet ”Svarta Bjørn” på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.

Kanskje er noe av årsaken til at hun er blitt en legende det at hun i virkeligheten var en uhyre sammensatt kvinne. Ung og med sterk personlighet og integritet, som har i seg elementer fra alle legendene; Både helgen og skjøge, både from og vill – hun kunne vært rallarnes mor, hjelper og svært nære venn. For noe må det åpenbart ha vært som gjorde henne til en legende allerede i levende live. )

Friday, February 27, 2009

Hittil og litt til..

Jeg blir skremt over hvor fort tiden går. Jeg får ikke tid til alt og alle jeg har lyst å ha tid til, men slik er det bare. Jeg har det bra!

Når jeg er ute og går, tenker jeg på hvor mange fine mennesker som er med på å krydre hverdagen min. Jeg blir varm om hjertet når jeg snakker med noen på skolen og tenker med meg selv at "dette mennesket har jeg blitt glad i!" Jentene i matteklassen er helt herlige. Her er vi i skjønn forening ved Hallingskarvet:



Jeg går på ski så ofte jeg bare kan. Jeg liker oppoverbakker og slake strekninger best. I går gikk jeg ei mil alene, med herlig musikk på øret. Da går jeg så mye fortere! Når jeg ikke ser mennesker i umiddelbar nærhet, synger jeg med. I går ble det ganske komisk, da en racer på ski gikk forbi meg mens jeg sang følgende strofe sammen med Simon and Garfunkel:
"Scoot down the road
What's my number
I wonder how your engine feels." Jeg tror nok motoren hans var bra.
Mannen ble glad, og ropte "det er kjempeflott!"

Jeg har mye å glede meg til, og mye å glede meg over.

Monday, February 23, 2009

Rybak

Jeg har ikke fulgt så mye med i dette sirkuset de kaller Grand Prix.
However, jeg må si meg fornøyd med vinneren!
Han smeltet meg helt da han svarte "Alle jenter er spesielle" da VG ville vite om han hadde ei spesiell jente han tenkte på. Skjønnasen!

Thursday, February 19, 2009

Attende



Jeg har søkt om plass på Universitetet i Tromsø i dag. Etter nærmere seks år sør for polarsirkelen, ser trekkfuglen sitt snitt til å komme tilbake.
"Vi som kommer ifra mørketid vil alltid søke dit, kor det glitre i turkis og månesteina..."

Saturday, February 14, 2009

Pink passion


Kan dere gjette hvorfor jeg er all dressed up og ganske excited?

Thursday, February 12, 2009

Big fashion no-no..


Kom over litt av åpningsseremonien fra OL på Lillehammer i dag. Jeg har full respekt for kongen vår, men ble litt flau da jeg observerte antrekket hans. Den gang nydelige Märtha stilte i Telemarkbunad. Dronningen og Krompen i liknende antrekk. Rundt dem florerte bunadskledte nordmenn med feler og hester. Og kongen stilte i PARKDRESS!

Wednesday, February 11, 2009

Winter wonderland




..just some photos for all my non-Norwegian friends.. This country is so beautiful in winter clothes.. I went skiing with some friends from school today. It was lovely!

Monday, February 09, 2009

Monday morning blues..

Det foreligger en generell oppfatning av at mandager ikke akkurat er noe å skrive hjem om. På radioen prøver vertene å oppmuntre lytterne til å klare seg gjennom disse harde ukedagene. "Det er bare fire dager igjen til fredag!"
For en tankegang! Skal vi ikke få hygge oss i ukedagene, så vel som i helgen?
Mandag er ny uke, og ja, jeg gleder meg jo til det blir helg og jeg kan gjøre (nesten) hva jeg vil på søndag. Likevel, jeg vet jo at denne uka byr på mange gleder og overraskelser!
Tirsdag er det skole, kjemi, trening med 3mx-venninnene og Quiz med Godt Brød-laget.
Onsdag skal jeg på skolen og være der leeeeeenge, og kanskje en stitur på kvelden?
Torsdag blir nok skremmende lik onsdagen, og så er det helg. På søndag drar jeg på hyttetur og det blir så LOVELY. Men før dette er det mye fine ting som skal bli sagt! Jeg skal ha mange fine stunder på Bjørknes. HURRA!
Ha en fin uke, kjære deg!

Thursday, February 05, 2009

...bare en liten digresjon..

Jeg så vår alles kjære Prime Min på TV her om dagen, og tenkte for meg selv at Jens er kjekkere enn noen gang!

Wednesday, February 04, 2009

Happily ever after...


Gratulerer til disse turtelduene med 25 år som herr og fru!

Hvis du kommer tilbake igjen

Vess du kommer tebake en dag,
vil du komme som venn?
Vil du komme som dommer og Gud
eller komme som barn igjen?
Vil du komme på sykkel så kjorteln står etter dæ som et seil?
Vil du komme te han som e fremme for lengst,
eller ho som går feil?
Vess du kommer igjen..
Vess du kommer igjen..

Vess du kommer tebake en dag,
vil du gå tell ei dør
der det står president eller pave, imam eller sjæfredaktør?
Vil du heller gå inn til en prostituert eller heroinist,
går du utenom status og pænga og makt som da du va her sist?
Vess du kommer igjen..
Vess du kommer igjen..

Vess du kommer tebake en dag,
vess du kommer hit nu,
Bare si det om den krigen som går
om den einaste rektige tru.
Vil du komme til alle med fred,
eller bære de utvalgte få?
Trur du ennu tilgivelse sju ganga søtti e veien å gå?
Vess du kommer igjen..
Vess du kommer igjen..


Vess du kommer igjen..

Monday, February 02, 2009

Tribute



I dag kunne det handlet om Abbey Road, en av tidenes beste plater. Neida, det er kun et illustrasjonsbilde.

Jeg leste i dag at et av menneskene som har bidratt til å utvikle min karakter nå er død:

"I løpet av sine 79 leveår rakk riktignok tyskeren Hans Beck å gi liv til utallige generasjoner av playmofigurer, de 7,5 centimeter høye plastmennene som er blitt et like fast inventar i lekegrinda som de konkurrerende LEGO-klossene.

I 1958 ble nemlig den daværende møbeldesigneren ansatt av leketøysprodusenten Geobra Brandstätter for å designe en serie samleverdige leker, et samarbeid som i 1974 fødte playmofolket og en hel fantasiverdenen de kunne bo i.

Da Beck døde hadde oppfinnelsen innbrakt 2,2 milliarder kroner til arbeidsgiveren, takket være store og små entusiaster i over 70 land" (www.dagbladet.no)

Lieber Hans Beck, vielen Dank!
Hvor mye glede har ikke disse herlige skapningene gitt oss?
Vi hadde så mange i persongalleriet. Birger, han var postmann og oppkalt etter Farfar (til tross for at Birger Skorpen aldri var i besittelse av dette yrket). Så var det barnehagetanta Rigmor. Synnøve, som var et av barna i som gikk der. Lise med rosa genser. Og Sakaj, han var adoptert fra Bangladesh. Vi hadde en karusell også. Den var noen ganger kilde til krangel mellom søstrene Skorpen. Undertegnede ville den skulle gå kjempefort, mens storesøster ville ha litt mer normalt (les: realistisk) tempo.
Berit fikk sykebil og sykehus. Pasientene kunne få maten intravenøst. Vi hadde kofferter og sykler, med blå og røde hjul. Jeg hadde en rød VW Golf, som var helt lik den ordentlige bilen vi hadde hatt da vi bodde i Norge. Hver julaften i barndommens dager var vi spente på om vi fikk noe nytt til samfunnet vårt. Vi hadde en slags veivalser. Og en båt med ordentlige propeller. Jeg husker da jeg fikk en blå campingbil, med madrasser. Det var så stor stas!
Utallige timer har vi lekt, ledd, kranglet og brukt fantasien. Snakket med forskjellige stemmer, skapt scenarier og drømmer.

Takk skal du ha, Beck!

Sunday, February 01, 2009

Menneskets beste venn?

Jeg skal få meg hund når jeg blir stor. Ikke fordi jeg har så lyst på vofs, men fordi jeg ikke vil at barna mine skal kjenne på den samme angsten for disse kreaturene som det jeg selv har hatt. Denne frykten har vært voldsom til tider. I Lilleveien gikk jeg opp trappa og inn i stua MED SKIENE PÅ, da en boxer hadde sett sitt snitt til å løpe etter meg. Mamma sier jeg var grønn i ansiktet. Jeg tviler ikke.

Jeg har kommet gråtende inn i klassen på (ungdoms)skolen, et resultat av at en viss dame i Skaret ikke hadde vett nok til å ha bånd på hundene sine om morgenen. En annen gang jeg ble forfulgt av to monster tråkket jeg så hardt på pedalene at kjedet røyk. Gjett om jenta var redd.

En dag gikk jeg av bussen i Kroklia, Oslo. Det er to år siden nå. En mann var ute og lekte med beistet sitt. Det kom imot meg, og jeg kjente angsten var på vei.
Maren: "Vær så snill å ta hunden din!"
Den slemme mannen: "Hvorfor det?"
Maren: "Fordi æ e så redd!"
Den slemme mannen"Faen ta deg, di jævla hore!"
Jeg la på sprang, og registrerte at hunden var på vei etter. Jeg følte jeg så døden i hvitøyet. Turte ikke se meg tilbake. Så kom jeg hjem til nummer 9, og hadde ikke nøkkel. Petter låste opp, og fikk seg en god latter da han så mitt skrekkslagne ansikt.

Og historiene har gjentatt seg. Med tiden har jeg utviklet en viss aggressivitet mot folk som ikke kan ha bånd på hundene sine. Det hjelper ikke at "den er jo så snill". Nei! Bånd er tingen på offentlige steder.

I Medan bodde det en nederlender som var gift med en indonesisk dame. De hadde noen svarte hunder som likte å bjeffe. De kom etter meg da jeg var ute og jogget en kveld. Jeg ropte: "Bu, tolong! Aku takut sekaaaaaaali!!" (Frue, hjelp, jeg er sååå redd).
Jeg var skjelven i minst en time etterpå. Likevel, jeg syns jeg klarte å være sånn passe høflig.

Så var det Frognerparken. En mann var ute med sin ekle hund, selvfølgelig uten bånd. Den begynte å søke kontakt, og jeg løp og sa "Æ e så redd for hunda", og mannen tok hintet og ropte på vennen sin.

I går hadde jeg fått nok. Jeg var på Røa, og en puddel kom stormende mot meg. Den bjeffet ikke. Det var det jeg som gjorde: "TA DEN HUNDEN!!!!!!!!!!!!"

Wednesday, January 28, 2009

"For you. A thousand times over"

Berit Marie Skorpen. Dette er til deg:


Jeg skulle jogge. I Asker. Tenkte å finne Lerkeveien. Fant ved hjelp fra gulesider.no at det ikke var så langt unna som jeg trodde. Jeg jogget litt, og kom hit. Kjenner du deg igjen? Opp til venstre bor/bodde gutten som hadde så mye ukledningsklær, og fortsetter vi ned til høyre, og inn andre vei til venstre, da snakker vi!

I give you: "The Castle of Memories". Dette er Norgesglasset vårt! Jeg hadde forespeilet at noen tårer kom til å melde sine ankomster. De gjorde så absolutt det. Der stod jeg, litt våt og kald. Det må jo være 13(?) år siden sist jeg sto der. Og da var huset så mye større, og oppkjørselen lengre og brattere.

Så mange år senere var jeg der. Uten forventningene jeg pleide å ha med meg når vi kom på norgesferie.
Hvordan ser kjolene fra Farmor ut denne gangen? Er det mye bringebær i hagen? Er det lenge til vi kan se på Barne-TV? Kan vi gå inn og drikke fra krana nå? (I Bhutan var det forbudt å drikke springvann, alt måtte kokes)
Hver gang jeg har stått der har jeg vært så spent. Nå var jeg bare takknemlig. Men det er noe å glede seg over. Takknemlighet altså.

I dette huset skapte vi så mange minner.

Lek og moro under trappa. Jeg var en fin frue som hadde vært utsatt for et benbrudd i armen. En barbie-eske ble brukt som gips. Du var datteren eller pleiersken(Anne-Kath. Vestly-vokabular, herlig)

Det var her inne vi fikk skifte bleie på den nye lillebroren vår. Bade i badekaret. Du satt til høyre ved krana, lillebror i midten, og jeg til høyre.

På kjøkkenet spiste vi brødskiver med bringebærsyltetøy og dinglet med bena. Norsk melk fra rosa kartong.

I stua med de mange teppene på gulvet så vi på Barne-TV og spiste bamsemums. Fikk frimerker fra Farfar. Vi lekte med Marianne og skrev sang til 70-årsdagen.

Dukkehuset var i hagen, og vi vasket gulvet på indisk vis, med noe redusert suksess. Husker du den lille vekta der inne? Jeg har glemt hvordan koppestellet så ut.
Marianne lurte oss til at det bodde to ekorn i den hagen.

De siste årene er det andre mennesker som har laget minner der. Noen andres lubne barneføtter har løpt i hagen, kjent på lukten av nyklipt gress og spist vaniljeis med sjokoladebiter. Men ingen av de kan skilte med å ha en lillesøster som er så glad i seg som det du kan! (Dårlig norsk her, men jeg er sentimental og har levd en fjerdedel av livet utenfor dette landet)

Så en liten hilsen til verdens aller, aller beste Pappa:


Vet du at jeg tenker på deg hver gang jeg ser slike skilt? Dette er fra enden av Lerkeveien. Det var så langt vi fikk sykle uten voksne. Berit og jeg var jo sikre på at det var du som var han mannen på Gjensidige-capsen din. Og dette var jo samme fyren, og på disse skiltene fikk jeg være med.

"I'm gonna watch you shine
Gonna watch you grow
Gonna paint a sign
So you'll always know
As long as one and one is two
There could never be a father
Who loved his daughter more than I love you"(Paul Simon)

Jeg avslutter med dette:
"As long as one and one is two
There could never be a daughter
Who loved her father more than I love you"

Monday, January 26, 2009

My Best Friend and I




4 år gammel, rosa, søt og snill. Min kjære ipod, også kalt "søta" er meg en lykke.

Den har spilt "What a wonderful world" for meg på stranda i Mornington, Australia.
"El Condor pasa" og mange andre hits av Simon and Garfunkel i Peru, med verdens beste Kristina ved min side. "Et dukkehjem" på kollektivtransporten i Medan, Indonesia. Den har latt meg le og le og le til Harald og Bård som er så morsomme. Den spiller "Heart of Gold" for meg hver dag når jeg går fra skolen. Og "California" på toget.
Den har vært med meg på joggeturer i all slags vær, 30 grader og VM i luftfuktighet i Medan, slaps, regn og snø i Oslo, vår i Nord-Norge, på tørr asfalt i Grimstads utkant. Jeg begynte tilogmed å gråte en gang på joggetur. "Søta" spilte "Don´t blame it on the Boogie" for meg mens jeg løp. Det var så herlig at jeg knakk sammen. Spesielt.
Og om morgenen, når jeg venter på 20-bussen fra Skøyen til Frogner Plass. Da er det lov å danse, når musikken tillater det. Da gjør det ikke noe at de andre på holdeplassen ser rart på meg. De smiler jo, og da er ingen skade hendt!

Inspirasjon og glede. I love you.
(og takk til Grunde som overtalte meg til å kjøpe den)

Friday, January 23, 2009

Chicks



På Bjørknes var det i dag LANG kø på jentetoalettet. Døra til guttedoen var åpen, og ingen var å skue. "Eh, har ingen av dåkker tenkt å gå inn der?"
Jente 1:"Nei"
Jente 2: "Nei"
Jente 3: "Tror ikke det"
Jente 4: "Nei!
Jente 5: "Ellers takk"

Hva tenker dere om dette? Jeg gikk selvfølgelig på guttedoen. Noe annet ville jo være bortkasta tid!

Sunday, January 18, 2009

Vennskap

Jeg møtte en venn i dag. Han lurte på hvordan det gikk på skolen, om jeg var venn med fagene mine. Ja, matte og fysikk er mine venner. Men ikke kjemi. Vi kom fram til at det ikke er for sent å bli venn med denne kjemien. Så sa han noe fornuftig:
"Det er de vennskap du bruker lang tid på å utvikle som ofte blir de sterkeste".
Jepp. Snart. Snart er jeg og kjemien close friends. Jeg gleder meg..

Sundae

Bob Dylan, André og meg i spektrum den 25.mars. Dette ser jeg frem til med glede.

Jeg skjønner ikke helt poenget med den "Silence.. I kill you"-greia. Jeg ler ikke av den.


I´ve been a miner for a heart of gold.

Wednesday, January 14, 2009

Maren på utdanningsmesse

Vi var på utdanningsmesse i dag. Tre jenter fra Bjørknes og meg (ja, det går faktisk an å få venner i eldoradoet av ambisiøse elever).
Vi ble litt skuffet, da det rent bugnet over av private skoler som BI, Oslo Make-Up-skole, Markedshøyskolen, Designskolen osv, som kun var ute etter å rekruttere nye elever. Vi savnet de statlige. Universitetet i Tromsø, for eksempel.
Ellers var det en del folkehøyskole-stands. Jeg var på utkikk etter Sandvik folkhehøyskole (les: ungdomsfengsel) for å slå av en prat, men de glimret med sitt fravær. Jeg ble heller venn med en cæsar-stjerne. Veldig trivelig.

Det skar meg i hjertet å se alle katalogene som ble delt ut! Skrekk og gru! Her snakker vi ikke vinn-vinn-situasjon, men tap-tap! For det er ikke så mange som faktisk setter seg ned med katalogene, de bruker jo internett.. Unødvendig pengebruk og enda mer unødvendig sløsing av trær..

Det er festlig å gå forbi så mange stands. Problemet er når jeg blir stoppet. Jeg klarer jo ikke å holde kjeft, jeg bare sette de fast med kritiske spørsmål. Bjørknesvenninnene mine fant det hele meget underholdende.

Livet er virkelig en reise, og det er mange spennende mennesker å treffe.

..og nå vil jeg ha sommerjobb som flyvertinne!

Oh Joy



herlig å finne en avokado i kjøleskapet som jeg hadde glemt jeg eide!!
Avokado til frokost, slettes ikke feil!

Monday, January 12, 2009

Forever young.

Jeg bor i et kollektiv med fire andre jenter. Det hender de andre har lagt seg når jeg ankommer hjemmet. Da er det "stille i fjøset", og jeg tenker på Pappa og smiler.
En kveld, da jeg gikk på ungdomsskolen, kom jeg hjem noe sent. De andre beboerne i Stohaugen hadde lagt inn årene, men Pappa satt i stua og hørte på musikk.
"Go´vakkermaren, jeg skal spille en sang for deg".

Det var denne:

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.
(Bob Dylan)

Sunday, January 11, 2009

Helter i Norgesglasset, del 2



Hun døde rett før jul. Hele Norges Mormor. Jeg satt på flytoget og leste Tove Nilsens artikkel om ordkunstneren. Jeg måtte gråte noen tårer.

Vi hadde ikke TV i Bhutan. Men bøker, det hadde vi. Og kasetter. Hver kveld leste mamma eller pappa for oss. Om Mozart og Thomas Edison, og om Mandelblomst som var adoptert til Norge. Der ble hun kalt Katrine. Vi ble kjent med frendeløse Remi og med Laura Ingalls. Det hele begynte likevel med henne. Anne Kath.
Vi hadde lydbøker om "Mormor og de åtte ungene" og en hylle full av øvrige bøker signert Vestly.

Jeg var fem år og fikk ikke nok. "Les ett kapittel til, da!! Vi er ikke trøtte!" Fantastisk. Jeg tok saken i egne hender og begynte å lese selv. To dager tok det meg å lese "Aurora og den vesle blå bilen". Og det fortsatte. Det lille skolebiblioteket ble saumfart for barnelitteratur. Jeg leste og leste. Og leste.

Opplysningstid. Lillebror, knerten, Aurora og Ole Aleksander Filibom-bom-bom representerte norske barn som vokste opp i Norge, og Anne Kath gav oss et lite kikkehull inn til den norske tilværelsen. (I ettertid har jeg funnet ut at bøkene om Ole Aleksander Filibom-bom-bom ble skrevet på 50-tallet, noe som forklarer hvorfor ikke alle forestillingene jeg hadde om fedrelandet stemte i 1994)




I Vestlys verden var det mange spennende mennesker å bli kjent med. Aurora var min favoritt. Hun gjorde slikt et uslettelig inntrykk på meg at det er meget, meget sannsynlig at en av mine døtre får det navnet.

Helter i Norgesglasset, del 1.

Å vokse opp utenfor Norge gir visse "bivirkninger". Jeg jo ikke 100% fra Norge. Når jeg er på reise og blir spurt om hvor jeg kommer fra, repliserer jeg "I´m Norwegian", ikke "I am from Norway". Det røde passet mitt er jo en fin indikator på hva som er mitt opphav. Uansett:
Æres de som æres bør. Enkelte nordmenn tente nasjonalfølelsen i et ungt pikehjerte. Vi begynner med en av de største:




Det er 1994. Sendingene har for lengst vært vist i Norge, men på et tregulv i skolestua i Riserboo, Bhutan, sitter ei sju år gammel jente med beina i kryss i fanget og stirrer spent inn i TV-skjermen. Kasettene med OL-opptak har ankommet landsbyen, og familiene er samlet for å få en liten dose Norge. Et par blå øyne under en gul pannelugg venter i spenning.
Skuddet går. Du skal legge 10 000 meter bak deg. 13 og et halvt minutt etter er du i mål. Vi snakker verdensrekord. 19 sekunder til nestemann. Jubelen står i taket. Det spoles og spoles. Opptaket ses om igjen. Og om igjen. For ikke å snakke om premieutdelingen. Tre gull. Og tre verdensrekorder.
Nasjonalfølelsen vokser i et lite pikehjerte. Nå er det på med rød polo og rød strømpebukse. Stua blir skøytebane. Pappa er kommentator, og Lillebror får være Kjell Storelid. Det lekes løp og premieutdeling. Armer strekkes i været. Barnlig fryd. Dette må være det beste med å være nosk. "Vårt Land" og "Nytt fra Norge" ransakes for bilder av deg. Saksa går i takt med tennene, og storesøster kommenterer vennlig at det er fascinerende.
Gule Sider eller Opplysningen er ikke å oppdrive i Himalaya. Men din mors adresse står i en felleskatalog for norske leger, som er å finne på paps kontor. Så tegning og fan-brev sendes i retning Europa. Ingen svar kommer. Vi velger å tro at du sendte en stor pakke tilbake, men at noen indere stjal den på grenseovergangen.
På nattbordet står ei gullramme med bilde av deg inni. Du var helten, du!

Nå, 14 år etter, sitter jeg i hjemlandet og lurer på hvem som skal bli neste mann (ikke orddelingsfeil her folkens) til å målbinde meg slik.

Friday, January 09, 2009

Boogie on, reggae woman!

vent, snart skal jeg skrive noe som er verdt å lese.

Thursday, January 08, 2009

Isprinsessene


Så herlig det er å bo i en by med skøytebaner i umiddelbar nærhet!
Vil du bli med? Bare ring meg :)

Tuesday, January 06, 2009

On the surface:

Jeg så "Max Manus" i går. Må ses! Jeg har ikke ord.

Skolen har begynt. Mattelæreren trollbinder meg fremdeles. Kjemi har ikke blitt gøyere.

Jeg er tilbake på jobb, og elsker det fortsatt.

Det er kaldt i Oslo, og jeg er MEGET fornøyd med ullundertøyet julen bragte med seg.

Krigen i Gaza opprører og skjokkerer meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Monday, January 05, 2009

For The Rose(s)

Our House (Crosby, Stills, Nash and Young)

"I'll light the fire
You place the flowers in the vase
That you bought today

Staring at the fire
For hours and hours
While I listen to you
Play your love songs
All night long for me
Only for me

Come to me now
And rest your head for just five minutes
Everything is gold
Such a cosy room
The windows are illuminated
By the sunshine through them
Fiery gems for you
Only for you

Our house is a very, very, very fine house
With two cats in the yard
Life used to be so hard
Now everything is easy
'Cause of you
And our la,la,la, la,la, la, la, la, la, la, la.....

Our house is a very, very, very fine house
With two cats in the yard
Life used to be so hard
Now everything is easy
'Cause of you

I'll light the fire
And you place the flowers in the vase
That you bought today"

Graham Nash wrote this sentimental tune about his cohabitation with Joni Mitchell in a cottage in L.A.'s Laurel Canyon around 1969. Mitchell and Nash were a romantic couple during the period in which Joni wrote the songs for Ladies Of The Canyon which, like Deja Vu, was released in 1970. (www.songfacts.com)

Joni Mitchell altså. What a godess. Ikke bare er hun tidenes singer og tidenes songwriter. Hun fikk Nash til å skrive denne sangen til seg. Respekt!
Sangen er jo perfekt, med et lite unntak: Jeg ville heller hatt "two dogs in the yard". Katter er så ekle.
Snille hunder, vel å merke!

Saturday, January 03, 2009

Terima kasih!

TUSEN takk til alle dere som har satt inn penger til Murnis utdannelse! Det er jo helt fantastisk. Jeg ringte hovedpersonen selv i går. Hun er så takknemlig for denne muligheten, og fortalte med stor iver om at hun nå har lært å sette sprøyte! Jeg er stolt!

Friday, January 02, 2009

08/09


"And the seasons they go round and round
And the painted ponies go up and down
We´re captive on the carousel of time
We cant return - we can only look behind
From where we came
And go round and round and round
In the circle game"

(Joni Mitchell)

Godt nytt år!

Jeg hadde det bra i året som gikk. Karusellen holder sitt faste tempo, det er bare jeg som oppfatter det ulikt i tide og utide. Noen ganger fort, noen ganger sakte. Aldri alene, selv om jeg noen gang har tenkt det. The painted ponies go up and down - livet gjør også det.