Monday, February 02, 2009

Tribute



I dag kunne det handlet om Abbey Road, en av tidenes beste plater. Neida, det er kun et illustrasjonsbilde.

Jeg leste i dag at et av menneskene som har bidratt til å utvikle min karakter nå er død:

"I løpet av sine 79 leveår rakk riktignok tyskeren Hans Beck å gi liv til utallige generasjoner av playmofigurer, de 7,5 centimeter høye plastmennene som er blitt et like fast inventar i lekegrinda som de konkurrerende LEGO-klossene.

I 1958 ble nemlig den daværende møbeldesigneren ansatt av leketøysprodusenten Geobra Brandstätter for å designe en serie samleverdige leker, et samarbeid som i 1974 fødte playmofolket og en hel fantasiverdenen de kunne bo i.

Da Beck døde hadde oppfinnelsen innbrakt 2,2 milliarder kroner til arbeidsgiveren, takket være store og små entusiaster i over 70 land" (www.dagbladet.no)

Lieber Hans Beck, vielen Dank!
Hvor mye glede har ikke disse herlige skapningene gitt oss?
Vi hadde så mange i persongalleriet. Birger, han var postmann og oppkalt etter Farfar (til tross for at Birger Skorpen aldri var i besittelse av dette yrket). Så var det barnehagetanta Rigmor. Synnøve, som var et av barna i som gikk der. Lise med rosa genser. Og Sakaj, han var adoptert fra Bangladesh. Vi hadde en karusell også. Den var noen ganger kilde til krangel mellom søstrene Skorpen. Undertegnede ville den skulle gå kjempefort, mens storesøster ville ha litt mer normalt (les: realistisk) tempo.
Berit fikk sykebil og sykehus. Pasientene kunne få maten intravenøst. Vi hadde kofferter og sykler, med blå og røde hjul. Jeg hadde en rød VW Golf, som var helt lik den ordentlige bilen vi hadde hatt da vi bodde i Norge. Hver julaften i barndommens dager var vi spente på om vi fikk noe nytt til samfunnet vårt. Vi hadde en slags veivalser. Og en båt med ordentlige propeller. Jeg husker da jeg fikk en blå campingbil, med madrasser. Det var så stor stas!
Utallige timer har vi lekt, ledd, kranglet og brukt fantasien. Snakket med forskjellige stemmer, skapt scenarier og drømmer.

Takk skal du ha, Beck!

4 comments:

Anonymous said...

Hei igjen:-) Jeg vet ikke helt hvordan blogger fungerer, så jeg tenkte jeg skulle legge et spor der du muligens ser det (i tilfelle det ikke er kommentarvarsling på e-post eller tilsvarende?) ... Men, det ligger altså en ny hilsen til deg under 11 desember: https://www.blogger.com/comment.g?blogID=34286772&postID=4830653432501424689 ;-)

Klem fra Eveline

Eyvind said...

Jeg digger maaten du skriver paa Maren!
Haaper alt er vel!
Lenge leve playmo! Var det playmo, duplo eller lego som hadde de sjoroverskutene?

Anonymous said...

Mange gode minner og masse småting å samle sammen. Heldigvis hadde vi ikke støvsuger i Bhutan, dermed har vi fremdeles mange detaljer til ambulansens akutt-utstyr. Var glad den dagen du fikk campingbilen, for det var mer stas med en større bil med utsyr enn den røde bilen din.

Anonymous said...

Æ smila nu:) Du beskriv det så bra, takk for detaljan du minna mæ på! Og tenk litt på Wangmo som så på oss og smilte for at vi ikke klarte å bli enig om karusellen...Karma var sikkert enig med dæ om farta, forresten:) Dåkker to va jo de som va "kaktar"!