Sunday, September 30, 2007

Me gratulerar.

Oktober er den store burdagsmåneden. I og med at ikke alle mottar mine SMS´er, og at jeg ikke kommer til å sjekke mailen hver dag, gratulerer jeg herved følgende mennesker med dagene:


2.oktober: Naomi Helland, Ina Bårdsen og Solveig på kjøkkenet.
3.oktober: Michelle Knutsen.
4.oktober: Hallvard Rockeprest, Einar Belck-Olsen og Ingunn Lien Bjørge.
5.oktober: Marielle Herje, Vegard Nabo og Trond Josef.
7.oktober: Pappa Bergh og fetter Ragnar.
9.oktober: Thomas Johnsen.
10.oktober: Madelén Ludvigsen, Camilla Larsen og Nils Kåre Bolkan.
11.oktober: Lillesøster Ingrid og Anders Birkeland.
13.oktober: Cecilie Odding og Martin Berg.
14.oktober: Eva Cathrine og Ragnhild Stenersen.
15.oktober: Åshild Sandvin, Turid Kransvik og Anette Kolltveit. MARIT AASLAND 22 AAR :)
16.oktober: SELAMAT ULANG TAHUN, Pak Jul!
17.oktober: Marius Nilsen.
18.oktober: Aurora.
20.oktober: Min og Lif Yurun sin Oni
22.oktober: Kristin Bentsen og Zac Hanson.
23.oktober: Christel og Nils Christian Tveiterås.
24.oktober: Ole Marius.
26.oktober: Victoria.
28.oktober: Kebbe, Kristine Marie, lillebror til Lena, kjæresten til Ragnhild (Daniel), Siri U. Hovland, Hanne Jakobsen og undertegnede.
29.oktober: Sara Skogstad, pappaen til Dag Henning.
30.oktober: Camilla Neset.
31.oktober: Husmor Marit.

44 bursdagsklemmer er på vei fra Indonesia

Thursday, September 27, 2007

Goggen 24 år.



Selamat ulang tahun, Georg!
Selamat datang ke sini!

Tuesday, September 25, 2007

Matematikkens urokkelighet, del 1: Implikasjon og ekvivalens..

Hvem har vel ikke uttrykt sin fortvilelse overfor diverse mattelærere med setningen: "Når skal jeg få bruk for dette?"
Vel, kjære venner: Matematikken er hos de aller fleste, meget undervurdert. Til tross for at jeg har det for vane å gjøre det dårlig på matteeksamen, kan jeg ikke nekte for at matte til tider er meget, meget festlig.

Implikasjon og ekvivalens:

Vi kommer med to påstander. Dersom påstand 1 er riktig, er også påstand to riktig. Påstand 1 impliserer påstand 2. Nå har vi med en implikasjonspil å gjøre. Den ser slik ut: =>

Eksempel:
1. Jeg bor i Medan.
2. Jeg bor i Indonesia

At jeg bor i Medan, betyr at jeg også bor i Indonesia. Vi kan med trygghet benytte oss av implikasjonspila:
Jeg bor i Medan => Jeg bor i Indonesia.
Det faktum at jeg bor i Medan, inkluderer at jeg bor i Indonesia.
Kan vi da sette implikasjonspilen andre veien? Slik:
Jeg bor i Medan <= Jeg bor i Indonesia.
Nei. For hadde jeg sagt: Jeg bor i Indonesia, hadde det ikke vært en selvfølge at jeg bodde i Medan. Jeg kunne jo bodd i Jakarta, på Bali, eller i Padang..

I dette eksemplet kan vi si at påstand 1 impliserer at påstand 2 er riktig. Vi kan IKKE si at påstand 2 impliserer at påstand 1 er riktig.

I matematikken:

x = 3 => x^2 = 9

Ligningen x^2 = 9 kan imidlertid også ha løsning for x = -3.
Derfor kan vi ikke skrive x^2 = 9 => x = 3
(x kan jo også være -3).


EKVIVALENS:

Påstandene 1 og 2 er ekvivalente dersom den første påstanden avhenger av den andre påstanden for å være riktig. Påstand 1 er altså riktig hvis, og BARE HVIS påstand 2 er riktig.

Da er 1 ekvivalent med 2, og vi bruker en ekvivalenspil:

Påstand 1: Jeg er ei jente.
Påstand 2: Jeg er ikke en gutt.

Når jeg er ei jente, er det også helt korrekt at jeg ikke er en gutt. Det stemmer på en prikk at jeg ikke er en gutt, og i så fall oppsummerer jeg riktig når jeg sier at jeg da er ei jente. Påstandene går da begge veier.

I matematikken kan vi skrive x^2 = 9 x <=> x = -3 eller x = 3

Ble dette voldsomt kjedelig?
Vi tar med et eksempel til:

Påstand 1: Å ha Naomi til fornavn.
Påstand 2: Å være en pen jente.

Implikasjon eller ekvivalens?
Hvis vi bruker ekvivalenspila (<=>), sier vi at alle pene jenter heter Naomi, og at alle som heter Naomi er pene jenter. Det blir ikke helt riktig.

Benytter vi oss derimot av implikasjonspila (=>), sier vi at alle som heter Naomi er pene jenter.
Det kan vi si oss enige i:




"Livet går opp og ned, men matematikken og farskjærligheten er alltid den samme." -Per Kristian Skorpen.

Sunday, September 23, 2007

I Just Wrote to Say I Love You..



Music is a world within itself
With a language we all understand
With an equal opportunity
For all to sing, dance and clap their hands
But just because a record has a groove
Don't make it in the groove
But you can tell right away at letter A
When the people start to move

They can feel it all over
They can feel it all over people
They can feel it all over
They can feel it all over people

Music knows it is and always will
Be one of the things that life just won't quit
But here are some of music's pioneers
That time will not allow us to forget
For there's Basie, Miller, Sachimo
And the king of all Sir Duke
And with a voice like Ella's ringing out
There's no way the band can lose

(Du glir inn i rekken, Stevie! Med deg på øret går det faktisk an å jogge i denne varmen!)

Tuesday, September 18, 2007

Medan

Dette er huset mitt! Tasbi, Blok RR, no 33.


Her er dørene i hovedinngangen.


Stua. Inn til venstre er kjøkkenet. Den døra til høyre er inn til soverommet mitt.


Jeg tok med meg to ting fra Norge. Det ene er den løperen (på bordet i stua) som Wangmo vevde til meg før vi flyttet til Norge. Det andre er denne bamsen. Til tross for at jeg ikke fikk den før jeg var 16 år, er det min favoritt. Ingrid (lillesøster) kjøpte den nemlig helt selv, for sine egne sparepenger, da hun var åtte år. Jeg fikk den da jeg flyttet hjemmefra, og jeg er så glad i den.


Dette er en becak. Uttales betsjak. For drøye 15 kr får du deg en 20 minutters keliling-keliling, det være seg rånetur, sightseeing eller transport fra a til b. Flott måte å øke landets BNP på. I det siste har jeg likevel begynt å benytte meg av Sudakoer (små, gule minibusser). Kollektivtrafikk er bedre for miljøet, vet dere!


Dette er fruktmannen. Han er så koselig. I dag kjøpte jeg guava for første gang. Herlig!


Dette er Oni, som jeg allerede har blitt veldig glad i. Jeg er så heldig som har fått henne til hushjelp. Han på sykkelen er mannen hennes, Syukur. God mann det der. Han kjører becak, så når jeg treffer på ham, glemmer jeg mine tvangstanker om å spare miljøet, og hopper oppi. Oni er helt fantastisk. Hun sørger for å snakke masse med meg, slik at jeg lærer mest mulig indonesisk. Hun er heller ikke redd for å rette på meg når jeg bruker feil uttale/ordstilling, you name it.


Indonesere er jo RIMELIG fascinert av hvite mennesker. I dag gikk jeg forbi disse søte jentene, og de ropte. "Miiiiss! Beautifuuuuul!" Jeg snudde meg og sa til de(på indonesisk): "DERE er kjempefine." De ble helt i fra seg. Jeg satt meg ned og drøste litt med de. "Miss! Kan ikke du finne noen norske gutter til oss?"

Vel, dett var dett. Vær flinke til å legge igjen kommentarer, folkens. Da blir jeg så glad!

Wednesday, September 12, 2007

Pikene på broen.






(Til de av mine lesere som ikke fulgte med i kunst- og litteraturhistorien, kan jeg informere at "Pikene på broen" er et maleri Edvard Munch malte rundt år 1900.)

Piker var de ikke, men fniste som småpiker da de så en hvit jente på sykkel.

Friday, September 07, 2007

Kjære Berit.



Jeg savner deg. Det er så mye her jeg vil du skal se. Jeg vil at Oni(hushjelpen) skal få se hvor fin du er, og jeg vil høre latteren din når vi plutselig kommer på noe morsomt.

I dag følte jeg at jeg så deg to ganger. Vi har hatt søndagsskole i dag, og blant barna er det to par med søstre. Valentina og Erika fra Frankrike, og Joyelle og Alisa fra Canada.

På søndagsskolen har vi små sanghefter. Noen er rosa, andre blå, med figurer og stjerner på. En av bøkene er helt grå, og uten mønster. Erika på 3 år fikk den boka, og snudde seg mot søsteren Valentina som hadde fått en rosa. Den yngste så litt skuffet ut. Storesøsteren skjønte problemet selv om ingenting ble sagt. Hun gav det fine heftet til den yngre, og tok selv den som var kjedelig og grå.
-Jeg tenkte på deg med èn gang, hvor mange ganger har ikke du føyd deg for å gjøre meg glad?

Senere skulle barna fargelegge, og Valentina hjalp meg med å dele ut arkene. Hun glemte å gi et til Alysa, men da tok Joyelle ansvar og sa: "You forgot to give one to my sister".
-Enda en gang ble jeg minnet om din omsorg og ansvarsfølelse.

Jeg takker Gud for at han, blant alle verdens flotte jenter, valgte nettopp deg til å bli min storesøster og beste venn. Jeg er så glad i deg.

Klem fra din adik perempuan i Indonesia.