Wednesday, August 29, 2007

En klem til Dagfinn.

Naa skriver jeg i ens aerend for aa gi Dagfinn Hoeybraaten en klem. Jeg digger deg.
Hvis du leser dette: Jeg syns du er skikkelig nice. Utenpaa og inni.

Lykke til, og staa paa!

Monday, August 27, 2007

Selamat Malam!

Jada. Planen var å blogge litt i dag, men nå har becaken kommet for å hente meg, og det var litt kjekkere å sitte på msn enn å skrive her.

Å ja, hvis du har snakket til meg på msn og ikke fått svar, er det fordi mac suger. Ikke finn på å kjøp det.

Foten min er snart bra. Jeg går uten krykker.

Jeg har det fint, fint, fint :)

Førstemann til å skrive til meg skal få en uforglemmelig premie:

Maren Skorpen
TASBI, Blok RR
No 33
Medan 20122
Indonesia.

Saturday, August 25, 2007

Knall og fall... og en engel som passet på..

Som elleveåring var jeg grønn av misunnelse på min ett år eldre søster som fikk (les: måtte) gå på krykker etter en uheldig skitur.

Nå, snart 10 år senere, har jeg fått det "privilegium" å teste kvaliteten på krykker i Indonesia. De er ikke som i Norge! Det er slike man har under armene.. Rare greier.

Sakser fra Familien Herjes blogg:
Det var torsdag etter skolen at barna skulle få komme på sin første maksklubb med Maren. De gleda seg så. Meg og David der hjemme koste oss aleine, men tenkte etter 2 timer at vi ville hente de andre. Da vi kom til Maren hadde de fått helikopter om kunne fly, og de hadde laga flotte muffins. Vi var litt i hagen og lekte med disse helikopterene til et landa på taket. Akkurat da var Maren og Marielle gått opp på tørkeplassen som ligger på høyde med taket. "Æ tar den" hører jeg bare. Før jeg får sagt noe mer, hører jeg et stort knas og vi alle hyler til. MAREN faller gjennom taket rett ned på flisene i en 3 meters høyde.

Det raser 1000 tanker gjennom mitt hode før jeg løper bort og jeg hører "Æ lever æ lever". Hun sitter der med masse takstein og trepinner rundt seg, lett bleik på leppene. Benjamin løper å henter litt vann, og Maren kommer seg. Latter, skjelving og kommentar fra David"ødelagt" ellerfulgt av Marielle"men Maren, du har ikke lov å gå opp på taket" løsner på stemningen.

Maren er like hel hun, ingen store skader. Eneste i dag går hun rundt på krykker etter en forslått fot, men ingen brudd.

Etter som vi så det i går, så hadde Maren englevakt. De sto der støtt ved sida hennes, slik Gud har lovet oss. "Frykt ikke, for jeg er med deg" Jesaja 41.10
Det er godt å vite samme hvor vi er, her i Indonesia og der hjemme. Skal få vite at vi har en skare med engler, en Jesus som passer på oss.
Du omgir meg på alle sider, og held meg fast i di hand.
Du omgir meg på alle sider, og held meg fast i di hand.

Alt jeg har å tilføye er en ekstra stor klem til mammaen min. Det var henne jeg tenkte på da jeg datt og trodde mine siste sekunder på denne jorda var kommet..

Monday, August 20, 2007



Se der! Der fikk vi jammen opp et bilde. Dette er skjønnasen Martin Stavland, som den siste tiden har vært gjennom større forandringer i livet sitt enn meg; han har blitt storebror til lille, nydelige Maria. Veldig, veldig kjekt!

Det var det vi fikk til i dag, senere lover jeg dere et eldorado av bilder!

Knib.

Hittil og litt til..

Som jeg har sagt før: Jeg stortrives. Alle er snille mot meg, og jeg er glad, eller "senang" som det heter her til lands. Øynene mine har sett mye nytt i det siste, og ord blir fattige. Derfor, litt bilder:

En blogg uten bilder er som et ansikt uten fregner, som en himmel uten stjerner, så here we go:

Neida. Det funka ikke i dag. (Tregt nett).

Der gikk dere nettopp glipp av å skue nydelige Indo-barn, norske hjerteknusere og en fornøyd Maren.

Sampai Jumpa!

Sunday, August 12, 2007

Jeg lever..

..i beste velgående! Har ikke merket noe til jordskjelvet noen av dere snakker om.
Jeg har det veldig bra, bilder og mer tekst kommer senere!

En stor klem til dere alle.

Sunday, August 05, 2007

Ferdaminni

Sommerferien er herved over. Nå bærer det til Medan, Sumatra, Indonesia, og jeg gleder meg.

Jeg gir dere det beste fra sommeren min:


Skorpa (som i øya Skorpa) leverte igjen.


Skår i idyllen var å si hadet til verdens beste foreldre. Jeg er velsignet.


Sykkeltur fra Oslo til Haugesund. Her fra vakre Vinje.


Tine slapper av og nyter utsikten, rett får vi fikk naturkick.


Refleksvest før tunnell!


Vi klarte det!


Bryllup i vakre Meløy, med den enda vakrere bruden Anne.




"Ta et bilde av oss foran Svartisen, da! Ja, flott, nå har vi jo vind i håret. Dette blir veldig bra". (Til Pappa: Nr to og tre fra venstre er venner av Synne, Siri og Stein Ivar. De var to uker på Stokmarknes sist sommer.)


Gjett hvem som tok imot buketten? Er jeg neste?


Forsøk på å få til et anstendig bilde av meg og Anders, men Anders er lite samarbeidsvillig og jeg er lite anstendig.