Hittil og litt til..

Jeg blir skremt over hvor fort tiden går. Jeg får ikke tid til alt og alle jeg har lyst å ha tid til, men slik er det bare. Jeg har det bra!

Når jeg er ute og går, tenker jeg på hvor mange fine mennesker som er med på å krydre hverdagen min. Jeg blir varm om hjertet når jeg snakker med noen på skolen og tenker med meg selv at "dette mennesket har jeg blitt glad i!" Jentene i matteklassen er helt herlige. Her er vi i skjønn forening ved Hallingskarvet:



Jeg går på ski så ofte jeg bare kan. Jeg liker oppoverbakker og slake strekninger best. I går gikk jeg ei mil alene, med herlig musikk på øret. Da går jeg så mye fortere! Når jeg ikke ser mennesker i umiddelbar nærhet, synger jeg med. I går ble det ganske komisk, da en racer på ski gikk forbi meg mens jeg sang følgende strofe sammen med Simon and Garfunkel:
"Scoot down the road
What's my number
I wonder how your engine feels." Jeg tror nok motoren hans var bra.
Mannen ble glad, og ropte "det er kjempeflott!"

Jeg har mye å glede meg til, og mye å glede meg over.