Jeg skal få meg hund når jeg blir stor. Ikke fordi jeg har så lyst på vofs, men fordi jeg ikke vil at barna mine skal kjenne på den samme angsten for disse kreaturene som det jeg selv har hatt. Denne frykten har vært voldsom til tider. I Lilleveien gikk jeg opp trappa og inn i stua MED SKIENE PÅ, da en boxer hadde sett sitt snitt til å løpe etter meg. Mamma sier jeg var grønn i ansiktet. Jeg tviler ikke.
Jeg har kommet gråtende inn i klassen på (ungdoms)skolen, et resultat av at en viss dame i Skaret ikke hadde vett nok til å ha bånd på hundene sine om morgenen. En annen gang jeg ble forfulgt av to monster tråkket jeg så hardt på pedalene at kjedet røyk. Gjett om jenta var redd.
En dag gikk jeg av bussen i Kroklia, Oslo. Det er to år siden nå. En mann var ute og lekte med beistet sitt. Det kom imot meg, og jeg kjente angsten var på vei.
Maren: "Vær så snill å ta hunden din!"
Den slemme mannen: "Hvorfor det?"
Maren: "Fordi æ e så redd!"
Den slemme mannen"Faen ta deg, di jævla hore!"
Jeg la på sprang, og registrerte at hunden var på vei etter. Jeg følte jeg så døden i hvitøyet. Turte ikke se meg tilbake. Så kom jeg hjem til nummer 9, og hadde ikke nøkkel. Petter låste opp, og fikk seg en god latter da han så mitt skrekkslagne ansikt.
Og historiene har gjentatt seg. Med tiden har jeg utviklet en viss aggressivitet mot folk som ikke kan ha bånd på hundene sine. Det hjelper ikke at "den er jo så snill". Nei! Bånd er tingen på offentlige steder.
I Medan bodde det en nederlender som var gift med en indonesisk dame. De hadde noen svarte hunder som likte å bjeffe. De kom etter meg da jeg var ute og jogget en kveld. Jeg ropte: "Bu, tolong! Aku takut sekaaaaaaali!!" (Frue, hjelp, jeg er sååå redd).
Jeg var skjelven i minst en time etterpå. Likevel, jeg syns jeg klarte å være sånn passe høflig.
Så var det Frognerparken. En mann var ute med sin ekle hund, selvfølgelig uten bånd. Den begynte å søke kontakt, og jeg løp og sa "Æ e så redd for hunda", og mannen tok hintet og ropte på vennen sin.
I går hadde jeg fått nok. Jeg var på Røa, og en puddel kom stormende mot meg. Den bjeffet ikke. Det var det jeg som gjorde: "TA DEN HUNDEN!!!!!!!!!!!!"
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
huff,kjenne mæ VELDIG igjen!!bli irritert på hunda æ og!!men det e først og fremst fordi det ligg BÆSJ over alt..og gjett kæm som te tider har vært maks uheldig og ikke sjett den bææææææsjen...ein gang sykla æ oppi ein bæsj, og hadd bæsj på fingran etterpå..så bare æ nærme mæ ein hund, så e det ofte med STOR skepsis...æ ska IKKE ha hund når æ "bli stor"..yes,no fikk æ ut litt hundeaggresjon..Takk Maren!!men ikke hundan sin feil at eieran ikke plukke opp bæsjen da, eller ikke har bånd..for all del..;)
Du veit: Eksponering er nok løysinga for deg, å bli utsett for hundar litt etter litt i trygge omgjevnader :)
Kjære Maren.
Stakkars deg! skulle du hatt terapi? Det er ikke for sent. Ikke rart du er redd hunder. Tenk på alle løshundene vi stressa med i Bhutan. Vi har jo hatt Lissi, men du var litt redd henne og.
Unconventional women don't ed hardy often fit into more ed hardy shoes conventional sizes. Instead, they are ed hardy clothing faced with the challenge of finding comfortable ed hardy clothes and stylish plus size women's clothing. By and large, most ed hardy store store refuse to stock sizes in ed hardy Bikini excess of a size 14 ed hardy swimsuits or 16. This means they have ed hardy Caps to find the clothes they need in specialty buy ed hardy store that can be very expensive. What then ed hardy swimwear is a plus size ed hardy sale woman to do? She has to do ed hardy glasses her research and find the cheap ed hardy places, both online and Christian audigier off, that will accommodate her wardrobe
Post a Comment