Kjære Beste Berit!

Jeg savner å være alene hjemme i Storhaugen 4 sammen med deg.

Savner å kjefte deg nord og ned fordi du stjeler trusene mine.
Savner at du sier jeg ikke er noe bedre siden jeg tar dine sokker.
Sykle til uværshula og lese i gjesteboka. Le litt av det folk har skrevet. Lese biografiene fra ei viss frøken i boka på Ørnheia.

Jeg savner at du blir rasende fordi jeg drakk opp den siste melka eller spiste den siste boksen med makrell i tomat.
Gå på butikken sammen, og være så flaue over det vi handler (tomater, makrell i tomat, havregryn, melk og rosiner) at vi rulerer mellom de tre matbutikkene.

Jeg savner at du tar ansvar for plenklipping og vedlikehold av hagen..

Savner å gå med deg i Nesset, og møte trivelige mennesker som sier at vi blir likere og likere for hvert år som går.

Jeg savner at du nesten ler deg i hjel av vitsene mine, og at du kommer på Pappas sykkel, i den hvite Nike-singleten din og den svarte Adidas-shortsen du har arva av meg, for å høre meg synge til turistene. Så smiler du sånn som bare du gjør. "Syng "Til Ungdommen", da, den synger du så fint", sier du.

Savner å sitte på verandaen og spise med deg. En sjelden gang i bikini, men oftest i ullgenser, poncho, ullteppe og ullsokker.

Jeg savner at vi lager mat på stormkjøkken, kjører Caravelle og går på Rødbrygga.
Savner å prøve å lære deg til å like Pappamusikk.

"Være hos hverandre ganske stille. Være den du innerst inne ville. Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte. Være bare gåte ved gåte."

..jeg savner å være meg, sånn som jeg er sammen med deg!

I dag jogga (!) jeg (!!) til Ørnheihytta, og skrev:
07/07 Maren "savner Berit" Skorpen, 23.25.