Summer of 69.. 40 år etter.

Jeg er nordlending.

Bicycle Race - del 2

Jeg er i mål! Etter 320 km på sykkel, 40 km i bil (måtte bite i det sure eplet i morges) kom jeg endelig fram. Det har vært FANTASTISK.
Ja, vi elsker dette landet, - og dette livet!

Fyldigere referat kommer senere, nå blir det bryllup med verdens vakreste brud!

Queen - Bicycle Race

I dag starter min ferd på to hjul! Destinasjonen er verdensmetropolen Evje.

In My Life

There are places I remember
All my life, though some have changed
Some forever not for better
Some have gone and some remain
All these places had their moments
With lovers and friends
I still can recall
Some are dead and some are living
In my life I've loved them all

But of all these friends and lovers
there is no one compares with you
And these memories lose their meaning
When I think of love as something new
Though I know I'll never lose affection
For people and things that went before
I know I'll often stop and think about them
In my life I love you more

Though I know I'll never lose affection
For people and things that went before
I know I'll often stop and think about them
In my life I love you more
In my life I love you more

Gullkorn fra Gudinnen (Joni Mitchell)

And the seasons they go round and round
And the painted ponies go up and down
We're captive on the carousel of time
We can't return we can only look
Behind from where we came
And go round and round and round in the circle game
(The Circle Game)

But when he´s gone
Me and them lonesome blues collide
The bed´s too big
The frying pan´s too wide
(My Old Man)

I Could Drink
A Case of You
And Still Be on My Feet
(A case of you)

All the people at this party
They've got a lot of style
They've got stamps of many countries
They've got passport smiles
(People´s Parties)

Free Man in Paris

Jeg har SOMMERFERIE nå.

Litt til.

Jeg liker ikke helt eksamenstid. En forfulges av dårlig samvittighet fordi en burde ha begynt å lese tidligere. Brukt tiden mer effektivt.
Eksamensperioden er nokså selvsentrert for de fleste.
Likevel: man må yte for å kunne nyte.

(.........)

Det er viktigere ting i livet.


Regner med den observante leser har fulgt med litt med i media i det siste. Det skjer ting som burde engasjere mer enn at Norge vinner MGP. Jeg lar bildet tale for seg.

4

Jeg har ikke tenkt å gifte meg med ham altså. Bare en liten digresjon.

Rybak 3

Synnøve Svabø overskred sin taletid, og Alexander Rybak: Hvis du vil, kan vi godt gifte oss.

Jeg tror det hadde blitt tidenes sjarm-kids.

Rybak, del 2

Noen har det. Sjarm. Etter min mening besitter denne fyren mer enn gjennomsnittet:



(og for første gang i mitt liv engasjerer jeg meg i Grand Prix)

Helter i Norgesglasset, del 4: Besteforeldre

"En skulle vøri fire år i romjul'n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
(....)
En skulle vøri fire år i romjul'n
da julelysa brente dagen lang -
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang."


Fire år ble jeg. Var det også i romjulen. Kjente mer enn ei jente som var nesten fem. Og julelysene brente i Asia så vel som i Norge.
Det stoppet der.
De to bessmorheim´ene vi relaterte til, var ikke i umiddelbar nærhet.

For all del: Å feire jul i Bhutan var helt eventyrlig. Vi hadde ekte julestjerner i hagen, vi fikk kjøtt i grønnsaksgryta (og kjøtt var en mangelvare), og vi sang "Betlehem ga Jesu masi tongma" med perfekt Shaschocpa-uttale. Høydepunktet var "Krissamas (les: Christmas) drama". Da bygde de voksne en stall ute, og alle barna i landsbyen fikk hver sin rolle i julespillet. Undertegnede gikk alltid med en drøm om å få spille julestjerna. Hun gikk i hvite klær og holdt stjerna høyt opp, slik at vismennene kunne finne veien til Betlehem. Det ble med drømmene. Første året var jeg en glad sau. En annen gang fikk jeg være engel.

Men det var ikke jul dette skulle handle om. Ei heller romjul. Det var det bessmorfanget og den bessmorheimen.
Det var disse tre vi savnet mest av alle. Farmor, Farfar og Bestemor. Verdens snilleste mennesker, med all verdens tid og tålmodighet. Kan huske jeg en gang våknet om morgenen, helt fortvila. Jeg hadde nemlig drømt at jeg satt på fanget til Farmor i Asker, og da jeg oppdaget at det hela bare var en drøm, ble jeg så skuffet.

Kommoden til Farmor var som en skattekiste. Jeg var meget tilfreds da jeg fant et par flaskegrønne nylonstrømper som jeg fikk beholde. Neglelakk og lebestift i skapet, vi fikk bruke så mye vi ville. Jeg sov med hårruller, Berit kastet seg ikke på trenden. Farfar prøvde å vekke filatelistene i småjentene sine, med noe variert suksess. Farfar var en sånn som kunne alt. Han kunne tilogmed ting som Pappa ikke visste!
Is med sjokoladebiter. Bamsemums til Barne-TV, til og med på hverdagene. Vi ble nok litt skjemt bort siden de så oss så sjelden.

I Harstad ventet en spent bestemor på besøk fra "småpien" sine. I kjelleren ble det gjensyn med bamsene og dukkene som bodde der. Helene Harefrøken og den gule regnbuebamsen. Vi fikk nye venninner i nabojentene. På kjøkkenet fikk vi hjelpe til med å bake, og vi kunne spise deigen uten å bli syke. Bestemor sydde og strikket med kjærlighet. Det gjør hun forsåvidt enda.

Det er fremdeles stas med besteforeldre.
Mennesker som er så stolte over deg. Som gleder seg når du er glad, og som gråter med deg når du har det vondt. Tar deg i forsvar når foreldre er urimelige.
Fine folk som alltid vil mene at sine barnebarn er de vakreste blomstene i livets hage.

Love is old, love is new...

Dog

Angsten for det som skal foregå på fredag (jeg og min venn 2KJ skal skilles i form av en muntlig eksamen) er så absolutt tilstede.
Likevel har jeg smilt i dag. Her er noen sitater:

"Altså, rekker-kapitlet i 3MX er litt som Joker Nord"

"...ja! Eller jeg syns i grunnen at hele 2MX er litt sånn Joker Nord."

Bjørknes er fint!

"Because the sky is blue, it makes me cry
Because the sky is blue.......aaaaaaaahhhh "

Helter i Norgesglasset, del 3: Ivar Aasen

Det fylgjande vert skrive på nynorsk, ettersom hovudpersonen er nynorskens far (med forbehald om feil i nynorsken, eg finn ikkje ordlista mi):

17.mai-feiring i utlandet var noko heilt spesielt. Det var ein dag som var nesten like høgt verdsatt som jul og fødselsdag.
Det var alvor. Me var så stolte over at me hadde ei Grunnlov heime i Noreg. Eg trudde ikkje bhutanesarane hadde noko grunnlov. På skulen satte me opp skodespel om oppveksten til Henrik Wergeland. Sidan me berre var tre elevar, fekk me meir enn ei rolle kvar. I fyrste akt var eg veslebror til Henrik, som bad til Gud om at dei måtte finne vegen heim. Og så spelte eg mora deira. Me song "Den prektigkledte sommerfugl" og "Vi ere en nasjon vi med". Far til Henrik hadde vore ein av dei fyrste i Stortinget, så han hadde me respekt for! Me gledde oss til å reise til Eidsvoll og sjå statuen av den dyrekjære forfattaren som draumde om Stella.

Same året øva me på heile nasjonalsangen, signert Bjørnson. Me kunne alle dei 9 versa utenat. Eg hukser at me stod på trappa til skulen og song. Me trakk ikkje på smilebanda ein einaste gong. Dette var ingen lek. "Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett".

Me såg opp til dei norske forfattarane.

Då me flytta tilbake til fedrelandet, oppdaga syster mi og eg at det ikkje var heilt normalt å vere så opptatt av slikt. Vi vart meir og meir opptekne av Jannicke og Midt i Smørøyet og lot som me syntest det var kjekt med Disneyfilmar.



Så byrja eg på videregåande. Det lyriske og norske i nynorsken trollbandt meg. Eg vart kjend med han. Iver Andreas Aasen. Mi interesse for det norske språket og den tilhørande litteraturen vaks. Det heile starta med at me skulle tolke "Nordmannen". Plutseleg sat eg der med tårer i augene.

"Frampå vetteren stundom han tenkte,
gjev eg var i eit varmare land.
Men når vårsol i bakkane blenkte
fekk han hug til si heimlege strand."

Den dag i dag er han eit av mine største førebilete.
Kvifor?

-Han gav ikkje opp. Sjølv om han fekk mykje motbør, heldt han fram med språkarbeidet sitt. Det gav resultat: Eit eige skriftspråk.

-Han var nøktern og sparsam, men ikkje gjerrig. I dagens forbrukarkultur har vi mykje å lere av han. Han utnytta det han hadde. Gjenbruk. Konvoluttar vart bretta ut, slik at han kunne bruke baksida til å skrive på. Tobakkspapiret samla han óg på. Mykje av det beste i norsk språk er altså laga på papirlappar frå Tiedemanns Tobakk. Han var flink til å bruke dei midlane han hadde! Han hadde alltid litt pengar på kistebotnen, og dei delte han av og til med sunnmøringar som kom og skulle studere.

-Han hadde orden i sakene sine. Både som språkforskar og botanikar hadde han system på det han samla. Han tok vare på det han hadde.

Seriously

Siste undervisningsdag i dag.

I friminuttet snakket jeg med to stk mennesker, av den typen vi kaller "vestkantfolk".
Den ene skjønte ikke hva som var i veien med å betale 40 000 kroner (PER PERSON) (tenk hvor mange brønner vi kunne bygd for de pengene, eller på alle menneskene som kunne fått skolegang) for russebuss, den andre lurte på hvorfor i all verden vi skal være idealistiske.

Jeg begynte nesten å grine.

Vi blir snart et FRP-land, der hver og en kan få være sin egen lykkes smed.
Det er skummelt dette, at vi blir mer og mer egoistiske.

Har en drøm om en verden god, der samhold er vårt verk,
har en drøm om å bygge bro, gjøre den svake sterk...

Aktuelt

"Det sku bo folk i husan,
husan e som folk.
Folk treng hus,
og hus treng folk
i all si tid."

Nok en nydelig sang av dronningen av Norge, Kari Bremnes.



Seriøst. Jeg vurderer å gjenta suksessen fra somrene 06,05,04 og 03.
Det frister å ta på meg bunaden og synge fine sanger av Blix, Bremnes, Aasen og Grieg
for turistene. Er jeg for gammel?

Livet nå:

Blame It On My Youth- Jamie Cullum

Lovecats- The Cure

Fascination - Alphabeat

Here Comes The Sun - Beatles

...og alt av Kari Bremnes

Påske

Sol
Ski
Ingrid
Mamma
Pappa
Ordentlig fisk
Fine folk i fjellet

Jeg er ganske sprek altså!

Au revoir!

Om få strakser trer jeg inn i NSBs lune hi. Jeg har fått på meg en komfortabel habitt i form av en joggedress og smurt matpakke. Etter drøye 17 timer i tog og 5 timer i buss kommer jeg til reisens store høydepunkt: Mamma henter meg i Avensisen, og 30 min bilkjøring er alt som er igjen!

Snakkes!

Nok et herlig torsdagsminne:

Jeg var innom Godt Brød i dag, og der stod det noen blomster og denne lappen:

"Maren. Got to be good looking cause she´s so hard to see.. Hilsen Elias".

De var fra en av de faste kundene som syntes det var så lenge siden jeg hadde vært på jobb. En hyggelig fyr som stadig vekk kommer og gir oss blomster. Jeg liker mennesker som liker å glede andre altså!

Det er jo herlig å få blomster, i hvert fall når kortet inneholder en Beatles-allusjon!