-Torsdag var jeg på språkskolen igjen. Jeg har fått ny lærer. Gantina. Det er fest og det er basar.
-Lørdag hadde jeg besøk av Murni, Yenie og Wiwik. Vi spiste taco og lagde kort. Vil du ha en hilsen? Legg igjen en kommentar, så sender jeg. "Maren masak sendiri? Pintar kali!" <- Murni var imponert over at jeg kunne steke kjøttdeig. (Indoneserne blir like overrasket hver gang de ser meg ta oppvask, feie et gulv eller sykle(!) - "hvite mennesker kan jo ikke slikt.") Koselig var det i hvert fall, indonesiske såpeserier stod på i bakgrunnen og jentene fniste og lo. En fryd for meg at ikke språket er en barriere lenger. Fine jenter, fin kveld.
-Pacar saya, Filip, fylte tre år i går,
"Saya tidak punya pacar, saya punya dompet" = "Jeg har ikke kjæreste, jeg har en lommebok!" Dette svarte bursdagsbarnet da jeg spurte om han var kjæresten min.
Til slutt:
-For hver dag blir jeg minnet på hvor heldig jeg er. Tenk at disse to er min mamma og pappa! Se så fine de er. De er enda finere inni. Jeg gleder meg til å klemme de. Drikke te i den røde sofaen i Storhaugen. Gå på friskhuset og trene med mamma, og snakke om verdensproblemer og alt mulig annet med pappa. Dette er noe av det aller beste Gud har gitt meg. Name same lekpo la, ama dang apa!
