Jeg så Kristin Halvorsen på TV i dag. Som regel syns jeg hun virker så sur.
I dag var vi enige, Kristin og jeg.
Undrenes tid er ikke forbi.
Thursday, November 20, 2008
Monday, November 17, 2008
Sunday, November 16, 2008
Kongo 2
I min høyst trivelige hverdag skjer det mye fint. Jeg opplever så mange små og store gleder som gjør at jeg føler meg så rik. Det er så mange fine mennesker og så mye fint som blir sagt og gjort.
Likevel, det jeg vil heller du skal lese om livet til Nicole i dag:
VG Nett) De siste ukene og månedene har stadig flere barn blitt bortført for å kjempe med væpnede grupper i Øst-Kongo. Nicole Mangaza var bare 12 år da hun ble kidnappet.
Det er to år siden Nicole (18) (navnet hennes er endret av hensyn til hennes sikkerhet) klarte å rømme fra den væpnede gruppen. Nå bor hun sammen med sønnen og sin yngre søster i Goma, og er med i et program for tidligere barnesoldater som er finansiert av Kirkens Nødhjelp. Senteret heter Tumaini Training Centre/E.T.N. og ligger i provinshovedstaden Goma.
Får behandling
Lederen av senteret, Pascal Basibanga Zagabe, forteller at det er over 100 tidligere barnesoldater som får hjelp ved senteret i dag.
Senteret gir psykologisk behandling, hjelper barna med å gjenforenes med familien og lærer dem et håndverk. Nicole har lært seg å sveise.
- Barn hører hjemme på skolen eller hos familien sin, de skal ikke være i krigen, sier Zagabe.
- Vi følger dem fra de kommer ut av skogen. Mange av dem er udisiplinerte og slåss hele tiden den første tiden, men vi vet hvordan vi skal takle det. Etter en stund blir de høflige og finner sin plass i samfunnet.
Ble bortført
Nicole husker godt den dagen hun ble bortført.
- Det var rundt klokken 15, og jeg var akkurat kommet hjem fra skolen da moren min ba meg om å gå til markedet for å handle. Det var da de tok meg, og de tok meg med langt inn i skogen.
- Jeg vet at foreldrene mine lette etter meg, og etter tre og en halv måned skrev jeg et kort brev og ga det til noen som tok det med til dem. Da familien min fikk brevet, sendte de brødrene mine for å lete etter meg.
- En dag så jeg dem komme i en bil, og jeg så at soldatene skjøt og drepte en av dem, forteller hun.
Drepte medsoldat
Nicole tenker med gru tilbake på de seks årene hun var soldat.
- Vi ble veldig dårlig behandlet. Vi ble voldtatt gang på gang av alle soldatene, og hvis vi kom for sent tilbake etter å ha hentet vann kunne de slå oss. Noen av barna døde ute i skogen.
- Jeg ble gravid på grunn av det de gjorde. Jeg ble voldtatt og nå har jeg født en sønn. Han heter David og er to år gammel.
En gang ble Nicole truet til å drepe en annen soldat i gruppen.
- Før vi gikk ut i krig ba noen ganger lederen en av oss om å drepe en annen soldat for å vise at vi var klare. Da han ba meg drepe en, gjorde jeg det, sier hun.
Da hun rømte fra soldatlivet var hun klar over at det var med livet som innsats.
- En dag sendte de meg for å kjøpe noe på et marked. Jeg aksepterte at de kom til å drepe meg dersom de så at jeg forsøkte å rømme, men jeg tok sjansen. Vi var i nærheten av Rutshuru og jeg overtalte en mann til å kjøre meg til Goma, der jeg visste at det fantes grupper som tar seg av barnesoldater. Jeg visste at jeg ville være trygg når jeg kom til Goma.
- De lider
- Når jeg tenker tilbake er jeg veldig glad det er over. Jeg synes synd på dem som går gjennom dette nå. Jeg råder dem til å komme seg unna. Det er ikke et godt liv. De lider og offiserene har ikke noen sympati for dem.
- De barna som er soldater i skogen lider, så jeg håper MONUC (FN-styrkene i Kongo) gjør alt den kan for å hente dem ut. Hvis du reiser ut i skogen vil du finne mange barnesoldater der.
Angriper skoler
Rekruttering av barnesoldater er ikke et nytt fenomen i Øst-Kongo, men aktiviteten har økt kraftig de siste ukene og månedene, ifølge Redd Barna. Den siste tiden er minst to skoler blitt angrepet for å bortføre barn som kan læres opp til å bli soldater.
Allerede før de siste kampene anslo hjelpeorganisasjoner at 3.000 barnesoldater var aktive i landet. Det tallet er nå nesten sikkert mye høyere nå. - Fra VG.no
Sykt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi er så heldige i Norge, og likevel klager vi så mye. Vi blir aldri enige om hva som er det beste for barnet. Kontantstøtte eller barnehage? Forskjellene i verden er så store.
Likevel, det jeg vil heller du skal lese om livet til Nicole i dag:
VG Nett) De siste ukene og månedene har stadig flere barn blitt bortført for å kjempe med væpnede grupper i Øst-Kongo. Nicole Mangaza var bare 12 år da hun ble kidnappet.
Det er to år siden Nicole (18) (navnet hennes er endret av hensyn til hennes sikkerhet) klarte å rømme fra den væpnede gruppen. Nå bor hun sammen med sønnen og sin yngre søster i Goma, og er med i et program for tidligere barnesoldater som er finansiert av Kirkens Nødhjelp. Senteret heter Tumaini Training Centre/E.T.N. og ligger i provinshovedstaden Goma.
Får behandling
Lederen av senteret, Pascal Basibanga Zagabe, forteller at det er over 100 tidligere barnesoldater som får hjelp ved senteret i dag.
Senteret gir psykologisk behandling, hjelper barna med å gjenforenes med familien og lærer dem et håndverk. Nicole har lært seg å sveise.
- Barn hører hjemme på skolen eller hos familien sin, de skal ikke være i krigen, sier Zagabe.
- Vi følger dem fra de kommer ut av skogen. Mange av dem er udisiplinerte og slåss hele tiden den første tiden, men vi vet hvordan vi skal takle det. Etter en stund blir de høflige og finner sin plass i samfunnet.
Ble bortført
Nicole husker godt den dagen hun ble bortført.
- Det var rundt klokken 15, og jeg var akkurat kommet hjem fra skolen da moren min ba meg om å gå til markedet for å handle. Det var da de tok meg, og de tok meg med langt inn i skogen.
- Jeg vet at foreldrene mine lette etter meg, og etter tre og en halv måned skrev jeg et kort brev og ga det til noen som tok det med til dem. Da familien min fikk brevet, sendte de brødrene mine for å lete etter meg.
- En dag så jeg dem komme i en bil, og jeg så at soldatene skjøt og drepte en av dem, forteller hun.
Drepte medsoldat
Nicole tenker med gru tilbake på de seks årene hun var soldat.
- Vi ble veldig dårlig behandlet. Vi ble voldtatt gang på gang av alle soldatene, og hvis vi kom for sent tilbake etter å ha hentet vann kunne de slå oss. Noen av barna døde ute i skogen.
- Jeg ble gravid på grunn av det de gjorde. Jeg ble voldtatt og nå har jeg født en sønn. Han heter David og er to år gammel.
En gang ble Nicole truet til å drepe en annen soldat i gruppen.
- Før vi gikk ut i krig ba noen ganger lederen en av oss om å drepe en annen soldat for å vise at vi var klare. Da han ba meg drepe en, gjorde jeg det, sier hun.
Da hun rømte fra soldatlivet var hun klar over at det var med livet som innsats.
- En dag sendte de meg for å kjøpe noe på et marked. Jeg aksepterte at de kom til å drepe meg dersom de så at jeg forsøkte å rømme, men jeg tok sjansen. Vi var i nærheten av Rutshuru og jeg overtalte en mann til å kjøre meg til Goma, der jeg visste at det fantes grupper som tar seg av barnesoldater. Jeg visste at jeg ville være trygg når jeg kom til Goma.
- De lider
- Når jeg tenker tilbake er jeg veldig glad det er over. Jeg synes synd på dem som går gjennom dette nå. Jeg råder dem til å komme seg unna. Det er ikke et godt liv. De lider og offiserene har ikke noen sympati for dem.
- De barna som er soldater i skogen lider, så jeg håper MONUC (FN-styrkene i Kongo) gjør alt den kan for å hente dem ut. Hvis du reiser ut i skogen vil du finne mange barnesoldater der.
Angriper skoler
Rekruttering av barnesoldater er ikke et nytt fenomen i Øst-Kongo, men aktiviteten har økt kraftig de siste ukene og månedene, ifølge Redd Barna. Den siste tiden er minst to skoler blitt angrepet for å bortføre barn som kan læres opp til å bli soldater.
Allerede før de siste kampene anslo hjelpeorganisasjoner at 3.000 barnesoldater var aktive i landet. Det tallet er nå nesten sikkert mye høyere nå. - Fra VG.no
Sykt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi er så heldige i Norge, og likevel klager vi så mye. Vi blir aldri enige om hva som er det beste for barnet. Kontantstøtte eller barnehage? Forskjellene i verden er så store.
Tuesday, November 11, 2008
Pintar
Da har undtertegnede hatt en 5-timers skriftlig eksamen i indonesisk.
Besvarelsen kom på 9 sider. Derav 6 sider om min fantastiske familie, hvilke roller vi har, og minner vi har sammen.Jeg syns i grunnen det er gøy med eksamen, jeg!
Besvarelsen kom på 9 sider. Derav 6 sider om min fantastiske familie, hvilke roller vi har, og minner vi har sammen.Jeg syns i grunnen det er gøy med eksamen, jeg!
Friday, November 07, 2008
Kongo
Norge: Finans"krisen" har gjort sitt inntog og folk bekymrer seg for sparepengene sine.
Kongo: Kvinner og barn blir voldtatt, og gutter får armene sine kappet av. Mer enn 200 000 mennesker er på flukt.
Lille Kowa finner ikke Mamma. Heller ikke Pappa. Soldater overalt. Hvor skal han gå?
Aksel fra Oslo er like gammel som lille Kowa. I Norge sitter foreldrene hans og fortviler fordi aksjene de investerte i (til sønnen sin) har sunket i verdi..
Verden er urettferdig.
Friday
Herlige fredager!
Både matteklasse og fysikklasse. Mange mennesker som krydrer tilværelsen. Gutta på første benk i auditoriet (jeg har selvfølgelig fast plass der jeg óg) som sier så mye rart. Trekløveret av innvandrergutten som alltid går med pensko, vestkantgutten fra Nesøya (han kommer alltid for sent) og han litt surrete Christoffer. Østfoldingen bak meg som tror hun er bereist fordi hun har vært i India i to uker. Auf-spiren som strøk i nynorsk. For en gjeng.
Jeg ler så mye, og syns ikke det er så verst å gå på Bjørknes. Men jeg hater kjemi.
Obama skal snart bli president av USA, og jeg syns det er så kjekt. Jeg har jo tross alt heiet på dette sjamtrollet av en demokrat siden 15. januar.
Jeg var i 81-årsdag til verdens beste farmor i går. Hun er trofast leser av denne bloggen. Glad i deg!
På mandag er det privatisteksamen i bahasa Indonesia, så her kommer en hilsen til alle som forstår:
Selamat malam, teman-temanku di Medan.
Aku rindu sekali sama kalian, kalian pasti rindu sama aku juga??
Aku sudah lupa sedikit, tapi masi ingat juga. Semua sehat?
Kalian mungkin mau tahu kalau Maren sudah pacaran.. Tidak ada laki-laki di sini yang aku mau pacaran bersama.. Masi orang gadis!!
Di sini sudah adah sedikit sedikit salju.. Dingin, ya!
Besok aku akan kerja di toko roti.. harus bangun jam 5 lewat.. harus tidur sekarang..
Sampai jumpa nanti! Tuhuan memberkati, ya!
Salam manis dari Maren, wanita yang berasal dari Norwegia dan Indonesia..
Både matteklasse og fysikklasse. Mange mennesker som krydrer tilværelsen. Gutta på første benk i auditoriet (jeg har selvfølgelig fast plass der jeg óg) som sier så mye rart. Trekløveret av innvandrergutten som alltid går med pensko, vestkantgutten fra Nesøya (han kommer alltid for sent) og han litt surrete Christoffer. Østfoldingen bak meg som tror hun er bereist fordi hun har vært i India i to uker. Auf-spiren som strøk i nynorsk. For en gjeng.
Jeg ler så mye, og syns ikke det er så verst å gå på Bjørknes. Men jeg hater kjemi.
Obama skal snart bli president av USA, og jeg syns det er så kjekt. Jeg har jo tross alt heiet på dette sjamtrollet av en demokrat siden 15. januar.
Jeg var i 81-årsdag til verdens beste farmor i går. Hun er trofast leser av denne bloggen. Glad i deg!
På mandag er det privatisteksamen i bahasa Indonesia, så her kommer en hilsen til alle som forstår:
Selamat malam, teman-temanku di Medan.
Aku rindu sekali sama kalian, kalian pasti rindu sama aku juga??
Aku sudah lupa sedikit, tapi masi ingat juga. Semua sehat?
Kalian mungkin mau tahu kalau Maren sudah pacaran.. Tidak ada laki-laki di sini yang aku mau pacaran bersama.. Masi orang gadis!!
Di sini sudah adah sedikit sedikit salju.. Dingin, ya!
Besok aku akan kerja di toko roti.. harus bangun jam 5 lewat.. harus tidur sekarang..
Sampai jumpa nanti! Tuhuan memberkati, ya!
Salam manis dari Maren, wanita yang berasal dari Norwegia dan Indonesia..
Tuesday, November 04, 2008
Subscribe to:
Posts (Atom)
