Jul i vårt hus

Først: Gratulerer til denne spreke jubilanten! Kan dere tro at hun er 50?!

Juletregang i familien, er kjær sport!

..for første gang gjennom tidene hadde vi en huspianist! Takk til Farmor!

Vals

Vi fikk besøk av selveste Nissen, som kom fra et oppdrag i Skottland. Han skulle videre til Afghanistan og prøve å spre litt julestemning der borte. Jeg fikk et skilt som jeg kan ha rundt halsen når jeg skal ut i Nesset: "Æ e ho Maren!". Kjekt å ha, så slipper vi at alle skal spørre "E du ho Berit eller ho Maren? Gu` korr lik dåkker e!"


Familien samlet, fotografen er ikke helt vant til å ta bilder med digitalkamera. Se den søte, stolte faren! Ellers kan du jo bemerke deg fottøyet på familiens medlemmer.

Julefeiringen blir bare bedre og bedre for hvert år. Vi har det så bra sammen i familien, og det gleder jeg meg stort over.


Som den observante leser har bemerket seg, har undertegnede vært noe interessert i budsjettene til de ulike bistandsorganisasjonene. Jeg hadde rett i at Pappa kom til å slå seg løs hos KN i år også, og jeg ble glad for det! Jeg har tro på KN. Det lå både geiter, kyllinger, griser og en myggnetting under treet, samt omsorg for funksjonshemmede, skolegang, mikrokreditt og en brønn, med KN og Misjonsalliansen som mellomledd. Flotte greier. Jeg syns det er bra at vi har mulighet til å hjelpe andre!

Noel

God jul -

Selamat natal -

Merry Christmas -

Mannavit/kvinnevit

Jeg lærer fra lillesøster om hva som er kult og hva som er teeeit.

Mc Dreamy, Hugh Grant og andre eldre menn som kan skryte av et abnormt tiltalende utseende, kaller man "GS". Skjønner dere forkortelsen?

Ellers er det kult å avslutte sms'er med ILU ( I Love You), XD (en slags smiley) eller <3.

Noe annet som er i vinden nå for tiden er å ta sånne bilder av seg selv:


Føler ikke jeg har helt dreisen på dette. Derfor det noe konsentrerte uttrykket.

Njus

Jeg er endelig hjemme. Ble stoppet i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, da vaktene var noe skeptiske til pepperkakedeigen jeg hadde medbragt. "Det e ikkje en hasjklump altså, det e pepperkakedeig te mora mi!"
Det er fantastisk å komme hjem når tre underbare mennesker har ventet på meg og til stadighet deklamerer sin fornøyelse over mitt nærvær.

Ellers; jeg fikk 5 på 5-timers skriftlig eksamen i Indonesisk. Må si at jeg er godt fornøyd med det!

Favourite

..i LOVE my dad!

Møte med mennesker på en torsdag.

Vi er inne på Lindex. Jeg skal kjøpe hårstrikker. 29,90 koster det."Vil du runde opp, og gi et beløp til Røde Kors?" Jenta bak disken sier sin innøvde replikk.
"Eh, altså. Jada. Rund opp te 35. Men av prinsipp støtta æ ikkje Røde Kors. De bruka altfor masse til administrasjon!"
"Nei, du trenger ikke."
"Joda, kjør på! Det går for denna gangen. Litt av pengan går jo til de fattige barna uansett".
Damen bak meg i køen smiler.

Jeg går ut, og tenker for meg selv at nå er det på tide at jeg lærer meg å ti stille litt oftere.

Så går jeg forbi noen svenske jenter som står på stand for Kirkens Nødhjelp.
"Hei."
"Vil du støtte KN?"
"Æ e litt usikker. Altså, vi får sånne geiter fra Pappa kvær jul. Men æ e fremdeles litt skreptisk! Har sett litt for masse. Syns at KN-ansatte får altfor høy lønn. Kor masse bruka dåkker på administrasjon egentlig?"
"Det er bare 9 prosent"
"Ja, men av alt dere får inn er det mye. Det er mye som er bra, men jeg syns ikke folk skal jobbe i KN fordi det er ønonomisk gunstig! Hvor er idealistene?"
Svenskene hadde litt problemer med å skjønne ordet gunstig. "Å"
Jeg avsluttet det hele med å si at jeg skulle komme tilbake når jeg var blitt litt klokere.

Så. Endelig. Jeg går forbi en soldat fra Frelsesarmeen. Hun står der, smilende ved siden av gryta si. Jeg blir varm om hjertet, og jeg beklager fraværet av kontanter fra min side, og videre kondolerer jeg om manglende statsstøtte. Hun er søt, og jeg blir glad for at jeg slipper å være så skeptisk denne gangen.


Da spør jeg dere:
Hvilke organisasjoner vil dere støtte?

Hallvard vil lese om tankene mine. De får ikke hvem som helst.

Men Eyvind spør om jeg har vært motløs, og hvordan jeg taklet det.

Svar:

Ja, jeg blir motløs, stort sett hver dag! Det være seg av ymse grunner:
-vanskelige fag på skolen
-likegyldige mennesker
-en jordklode som gråter, og mye mer.

Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre enn å forsone meg med det. Prøve å gjøre en positiv forandring der det er mulig. Og ellers må jeg lære meg å akseptere folk og røvere som de er.

Noe annet?

:)

Hva skal jeg skrive?
Hva vil dere lese om?

Tilstandsrapport

I dag blir jeg ferdig med eksamen.
Så skal jeg til Mathias og spise pepperkaker.
Det blir fint.
Så må jeg øve til kjemi- og mattetentamen.
Det er hektisk å være meg nå. Det er derfor jeg ikke er så flink til å ta telefonen når du ringer.

HURRA

Endelig!
Sensor og eksaminator fikk en klem.
Og jeg ble glad!

Lilla fryd

Jeg har pakkekalender fra Mamma og "Vertshuset den gylne hale" på DVD. Herlig å ha noe å glede seg over i dette eksamenstyranniet!