Pause

..men siden det er så "in" å lage kart over alle land man har vært i, gjorde jeg det. Så har dere noe å se på.
Best av de 28 landene? Ingen tvil: BHUTAN. Lekpo la.
Beste verdensdel. Haha. Å Asia, Asia, når eg ser deg slik...


create your own visited country map

Helter i Norgesglasset, del 1

Å vokse opp utenfor Norge gir visse "bivirkninger". Jeg jo ikke 100% fra Norge. Når jeg er på reise og blir spurt om hvor jeg kommer fra, repliserer jeg "I´m Norwegian", ikke "I am from Norway". Det røde passet mitt er jo en fin indikator på hva som er mitt opphav. Uansett:
Æres de som æres bør. Enkelte nordmenn tente nasjonalfølelsen i et ungt pikehjerte. Vi begynner med en av de største:




Det er 1994. Sendingene har for lengst vært vist i Norge, men på et tregulv i skolestua i Riserboo, Bhutan, sitter ei sju år gammel jente med beina i kryss i fanget og stirrer spent inn i TV-skjermen. Kasettene med OL-opptak har ankommet landsbyen, og familiene er samlet for å få en liten dose Norge. Et par blå øyne under en gul pannelugg venter i spenning.
Skuddet går. Du skal legge 10 000 meter bak deg. 13 og et halvt minutt etter er du i mål. Vi snakker verdensrekord. 19 sekunder til nestemann. Jubelen står i taket. Det spoles og spoles. Opptaket ses om igjen. Og om igjen. For ikke å snakke om premieutdelingen. Tre gull. Og tre verdensrekorder.
Nasjonalfølelsen vokser i et lite pikehjerte. Nå er det på med rød polo og rød strømpebukse. Stua blir skøytebane. Pappa er kommentator, og Lillebror får være Kjell Storelid. Det lekes løp og premieutdeling. Armer strekkes i været. Barnlig fryd. Dette må være det beste med å være nosk. "Vårt Land" og "Nytt fra Norge" ransakes for bilder av deg. Saksa går i takt med tennene, og storesøster kommenterer vennlig at det er fascinerende.
Gule Sider eller Opplysningen er ikke å oppdrive i Himalaya. Men din mors adresse står i en felleskatalog for norske leger, som er å finne på paps kontor. Så tegning og fan-brev sendes i retning Europa. Ingen svar kommer. Vi velger å tro at du sendte en stor pakke tilbake, men at noen indere stjal den på grenseovergangen.
På nattbordet står ei gullramme med bilde av deg inni. Du var helten, du!

Nå, 13 år etter, sitter jeg i hjemlandet og lurer på hvem som skal bli neste mann (ikke orddelingsfeil her folkens) til å målbinde meg slik.

Syk

Det er første helg jeg har fri siden 15.november.
Det betyr fri til å gå på IKEA, vaske, besøke farmor, lese litt, sy og å gjøre akkurat det jeg vil.

Men nå har jeg lagt det store egget. Jeg har blitt syk.
Sist gang jeg var i denne situasjonen var i 6. klasse. Det er 9 år siden. Crazy.
Savner deg, Mamma!

Kveld

To ting jeg ha fått øynene opp for etter boligbyttet:

Dette er min(e) sønn(er), i ham/dem har jeg behag.

Josef og Goggen:
Dere er herlige.
Det tok ikke lang tid før jeg ble glad i dere, altså!

...

Noen ganger kjenner jeg ikke min egen begrensning før jeg går på en smell. Det skjedde nesten i helgen. Men bare nesten.
Mye jobbing, frivillig arbeid og lite søvn gjør at man blir litt rar.
Men lørdag kveld fikk jeg meg en oppmuntring! Bare se her:

http://http://frkoftearntsen.blogspirit.com/archive/2007/01/19/gode-kjære-maren.html

Takk kjære Ingvild. Du er ei vakker perle!

Ellers:
Jeg har det bra. Goggen har kommet hjem.

Snart kommer en beskrivelse av livet i Krokliveien.

Her og nå

Ting
er
bra.

Har hatt besøk.
Koselig.

Josef synger og spiller gitar i bakgrunnen. Det er fint.

I morgen skal jeg kjøpe stoff. Tekstiler liksom.
På Grønland. Og så til IKEA.

Jeg
smiler
mye
for tiden.

Maren da og nå.

Jeg hadde blogg da jeg var 16 år. I går satt jeg og leste gjennom alle innleggene jeg skrev.
Jeg ble litt flau. Men det var litt morsomt óg:

MAREN 16 ÅR:
Five details about your appearance right
now::
x hvit vid bukse med masse bånd som henger ned.
x lyseblå genser med strassdiamanter som danner en stjerne.
x sminket
x håret henger løst.det har forresten blitt ganske langt nå :)
x sminke på meg
(litt pinlig at jeg skriver to ganger at jeg har sminke på meg. Den hvite buksa var stygg. Hvit bukse liksom. Jeje. )

Five things you did today::
x stod opp klokka 14..
x spiste sånne trekantede rundtstykker med frø på
x dro på jobb klokka 18.
x da jeg var ferdig på jobb, dro jeg på en kaffebar og satte
meg ned sammen med christopher.
x dro hjem og spiste ostesufflé og horn

Five things that everyone should know
about you::
x jeg er 16 år.
x jeg har gått på sandvik fhs i år-
x jeg skal begynne på drottningborg til høsten
x er nesten alltid i godt humør.
x skal sørover i ferien

Five favorite groups/artists (right now)::
x u2
x maria solheim
x grease-musikken
x saybia
x elton john..huffda
(Hm. Her eliminerer vi vekk de 3 siste, mot Simon and Garfunkel, Jack Johnson og Madrugada)

Five favorite movies::
x my girl
x grease
x boyzvoice
x legally blonde
x american history x
(Bort med nr 3 og 4, heller Narnia og ... noe fleksnes)

Five things that make you happy::
x å gjøre andre veeeldig glade er noe som gjør meg selv
veldig glad (haha, en spire i gledespatruljen!)
x skal snart på sommerferie!
x å le
x familien og vennene mine
x latter

Five things that disgust you::
x hunder (sorry)
x intriger
x fjortisfyll
x hat
x mygg

Five things that impress you::
x at alle mennesker er flinke til ett eller annet
x musikk
x hvor slemme folk kan være mot de svake
x hvor fantastiske vennene mine er
x lillebroren min sine fotballprestasjoner.

Five things you can't live without::
x familien og vennene mine
x sorry.. men jeg er ganske avhengig ac mascaraen, eyelineren og q-tipsene mine.. (Flaut, det er ikke tilfellet nå når jeg er i 20-årene)
x KJÆRLIGHET!
x sykkel
x livsglede og energi

Mamma

Du er mitt forbilde (selv om du er en kvinne).

Takk for at oppmerksomheten og omtanken den gangen jeg ble jaget av en hund og var grønn i ansiktet.
Takk for at du ringte til Tor Johannes den gangen jeg ikke ville i avisen.
Takk for at du sendte den fine pakken til meg da jeg gikk på Sandvik.
Takk for alle skoleboller på onsdagene i 94 og 95.
Takk for at du kom med kanelsnurrer på skolen den gangen. (Selv om du hadde den røde boblejakken).
Takk for brevet og bildene du sendte til meg den sommeren jeg var på Andås.
Takk for innsatsen for å integrere meg i det norske samfunnet.
Takk for at du bestilte og spanderte frisørtime til meg i julen.
Takk for jålesakene du kjøpte til meg på Tax-Free´en i høst.
Takk for spaniaturen i forfjor.
Takk for at du har oppdradd meg i den kristne forsakelse og tro.

Takk for alt du har gjort for meg som ikke kan beskrives med ord.

Hvis jeg hadde vært i Resnang nå, skulle jeg sikkert si takk fra hele landsbyen. Hadde jeg vært der Mingma og Subba bor, skulle jeg nok takket fra de og. Og fra forskjellige ungdommer i Vesteråls-distriktet.
Jeg tror ikke du vet hvor mye du har betydd for så mange mennesker.

Jeg ville ikke byttet deg bort for noe. Du er vakker! Utenpå og inni.

Mamma, dette mener jeg. Så ta det til deg.
Hils pappa og Ingrid fra meg. Kanskje dere skal kose dere med salat og ostesufflét en kveld i nærmeste framtid. Så kan dere tenke på meg som savner dere.

Difor

smiler eg:


* Eg bur i eit herleg hus med herlege menneske inni.

* Eg skal til Indonesia om litt over ein månad.

* Eg har vorte kjend med enno fleir flotte menneske.

* Eg bur i boligfelt.

* Eg oppdagar kor mange bussar som eigentleg kan triksast og miksast med nr 60.

* Eg har lært meg å strikke blonder.

* Eg høyrer på fin pianospeling i underetasjen.

* Eg har ei mamma og ein pappa som berre vil det beste for meg.

* Eg har 3 nydelege sysken.

* Eg er høgt elska av Gud.


Kvifor smiler du?

TAKK

til dere som tenkte på meg i kveld, spes til Irene!
I love you guys.


Takk til Elise som rer opp seng til meg. Du er perfekt!

90 XX 12 XX.

Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel det?

Konkurrenten på vei til Grimstad. Skal tale på søndagsmøte i kveld. Maria skal hente meg på bussholdeplassen. Avtalen er at jeg skal sende melding om når jeg kommer. Men jeg har glemt mobilen hjemme.
Så hva gjør man? Jeg har verken telefonnummeret til Maria eller andre elever i hodet.

Jo! Jeg har jo nummeret til vakthavende! Herlig! Jeg kan ringe vakta på Borgen, be han om å ringe Maria og si at jeg er fremme 17.20.

NÅ kan jeg være takknemlig for at jeg en gang lærte meg dette nummeret utenat.

Smil! Det er nok ikke en stor glede for dere lesere, men for meg var dette helt herlig!

Maren i arbeidslivet.

I 7 år har jeg vært på arbeidsmarkedet. I dag forsov jeg meg for første gang.
Det fikk meg til å tenke litt gjennom de forskjellige jobbene jeg har hatt.
Trofaste lesere, jeg gir dere høydepunktene, nedturene og de pinlige øyeblikkene.

Første jobb, somrene 00 og 01: "Tomflaskesorterer" i Tollpost Globe:
Høydepunkt: Kollegaene, timelønnen (70 kr var mye på den tiden).
Pinligste øyeblikk: Da Ørjan, Jørgen og jeg sprengte fulle brusflasker, og bare jeg ble tatt.
Nedtur: Da Ørjan stengte meg inne i en container. Jeg var livredd for at en truck skulle komme og hente den, for så å dumpe den på sjøen.

Jobb nr to, vår/sommer 02 og sommer 03: Sykehuskiosken Trima, Stokmarknes.
Høydepunkt: Pappa som kom innom titt og ofte, noen ganger for å sniklese i VG/Dagbladet, noen ganger for å få gratis pølser 5 min før stengetid.
Pinligste øyeblikk: Da en av turnuslegene inviterte meg ut på en øl, vel uvitende om at jeg bare var 15. Jeg takket beskjedent nei, og det ble rimelig pinlig for oss begge da det kom fram at han faktisk jobbet med Pappa.
Nedtur: Å selge røyk til høygravide kvinner.

Sommeren 02: Stuepike på Hurtigrutens Hus. (Hotell på Stokmarknes):
Høydepunkt: Da sjefen kom og ropte til oss: "Det ska vær stillt(stille) i gangan, førr SVARTE NEGER!" Det ble veldig komisk, i og med at yndlingskollega, Sonja, faktisk er svart! Hun var nok den som moret seg mest over det hele.
Pinligste øyeblikk:
Nedtur: Dovaskingen.

Somrene 04 og 05:
Vaskehjelp i "Frank Nilsens rengjøring AS."
Høydepunkt: Sjefen og familien.
Pinligste øyeblikk: Da jeg sa "Å, denne skinka lukter så jul!" Litt flaut, i og med at sjefen og de to kollegene mine var Jehovas vitner.
Nedtur: Dovasking.

Skoleåret 05/06:
Dolly-Dame.
Høydepunkt: Arrangerte bursdagsfest for etnisk norske muslimer. Hoho. Det var en opplevelse. Var litt fristet til å lure inn litt svinekjøtt i pzzaen, men klarte å holde meg.
Pinligste øyeblikk: Gråt i 30 min i førersetet til Trond Nilsen, som en følge av nedturen under:
Nedtur: Kvinne bak rattet=hest i stige.

Sommeren 06:
Vaskehjelp og kantineansvarlig i "Trollfjord Kraft".
Høydepunkt: De gode drøsene med gutta i bredbånd-avdelingen. Siste dag ble jeg utfordret til å se om jeg var like stor i kjeften som dem. Det var om å gjøre å få flest marsmallows inn i munnen. Jeg vant, fikk inn 12 stk. Han som tok andreplass klarte 8.
Pinligste øyeblikk: Da jeg måtte begrunne hvorfor Magne ikke får prøve seg på søstra mi.
Nedtur: Å vaske internatene på folkehøgskolen.

Somrene 03,04,05 og 06: Sjarmør og kaisanger.
Høydepunkt: En gammel mann med tårevåte øyne som tar meg i hånda og sier: "Dette er det beste vi har opplevd på hele ferien".
Pinligste øyeblikk: Reiselederen på "MS Narvik" kommer alltid ut for å synge "Kjærlighetsvisa". Jeg blir like flau hver eneste gang, når vi synger : "men natta, den e din og min og nu".
Nedtur: 3 grader, hagling og så mye vind at du lurer på om du havner på havet. (sommer?)

Høsten 06: Medarbeider på Godt Brød Theresesgate AS.
Høydepunkt: Stenginga med Elise i går. Det var så koselig.
Pinligste øyeblikk: Da jeg og Johanne begynte å le da en mann skulle ha en grønn te. Vi hadde nemlig nettopp snakket om at vi liker best de mennene som skal ha vanlig, svart kaffe. Latte er litt femi. I hvert fall enkel latte.
Nedtur: Forsovelsen!

Ser at jeg har glemt den beste jobben av alle, frilansjournalist i Vesteraalens Avis. Jaja.

Og mens jeg skriver dette, undrer jeg for meg selv hva det en dag skal bli av meg.

Hvilke høydepunkt, nedturer og flauser har jeg å komme med da?

God natt!

Godt nytt år!

Jeg er tilbake etter 5 dager uten nett.
Det har vært nyttårsleir på Veslestølen. Det var helt fantastisk.

Jeg fikk være sammen med Ragnhild, som er et av de aller, aller beste produktene jeg sitter igjen med etter 3 år på Borgen.
Her kommer det et bilde av oss to fra nyttårsaften. (Må bare finne riktig kabel først).

Jeg ble kjent med Marit Åsland. Førr ei dame! Det er så nevneverdig at jeg har lagt det til i årskavalkaden.

Nå er jeg i Krokliveien. Jeg skal jobbe hver dag fram til søndag.

Skriv en kommentar, så blir dette innlegget litt mer spennende.