Wednesday, February 06, 2008

"Racism is still alive in London"

Dette var tittelen på den første oppgaven vi skulle skrive etter jul i første klasse (på vgs). Oppgaven skulle være et brev til Prime Minister'en fra en fortvilet jente som ikke fikk leid den leiligheten hun ville fordi kjæresten var black. The landlord ville ikke leie ut til svarte mennesker. Vi hadde fått ny engelsklærer som var strengere med karakterene enn Turid, som vi hadde før jul. De fleste jentene i klassen ble veldig stressa, men ettersom undertegnede hadde hatt Jan Torsether på ungdomsskolen,(som ALDRI gikk høyere enn 5+) var dette ingen krise.

Uansett: Hva som skjer i London nå om dagen vet jeg ikke.
I Indonesia, derimot:

Først vil jeg si at 999,999 promille av de jeg møter, er i overkant hyggelige. Tre tilfeller har jeg opplevd det motsatte.
Første gang var en kveld jeg var ute og syklet. Noen kom bak meg og ropte "orang bule, orang bule, orang bule" (som betyr "hviting"), og kastet en tom brusboks på meg.
Det var helt greit.

En annen gang var det noen som rakk finger til meg.
Også helt ok, no harm done.

Dagens hendelse:
Jeg vil gå meg en tur. Tenker å gå i ca 2 timer, til en butikk som selger sportsutstyr, og tilbake. Jeg pakker en appelsin og et rundstykke i veska, og begynner å gå . Veien er traffikert, så jeg må se meg godt for. Mot meg kommer en mann på moped. I det han kjører forbi, merker jeg at jeg blir våt i ansiktet. Jeg prøver å tørke det vekk med hånda, og ser til min store forfjamselse at den er covered in yellow body fluids. Mmmmm! Denne mannen har altsaa SPYDD/GULPET på meg! Jeg snur meg etter ham, og han ser på meg og flirer. Itu tidak sopan! Det hele er litt ekkelt. Jeg tenker først at jeg må komme meg hjem og dusje. Men hei, det er bare magesyre og litt mat. Jeg har jo ikke akkurat fått ei død rotte slengt i nakken.. Jeg går til et bilverksted og får låne en vannslange. Jeg tar en kvikk vask og går videre på min ferd.

Jeg er "rystet", som min kjære far ville sagt.
Likevel, nå er jeg faktisk mer overrasket over at jeg ikke "freaked out". Hele mitt liv har jeg nemlig tenkt at andres kroppsvæske er noe av det ekleste som finnes. Nå synes jeg ikke det lenger.
Vi er jo alle like..

..selv om vi har ulike oppfatninger om hva som sømmer seg å gjøre.

8 comments:

Kathrine Løsnesløkken said...

Det er ikke så veldig snilt å spy på andre.

Anonymous said...

uggh

Anonymous said...

som en slags trøst.. hadde vært verre om han hadde harket opp slim og utøst over deg! -tenker eg..
men når eg tenker meg om.. æsj!

Berit og Irene said...

Huff da, for en merkelig opplevelse! Det e ikkje ofte man får oppleve sånn behandling som pilingpa!! Jaja, greit å hd med sæ, kanskje... Og æ har ja alltid sagt at litt kroppvæker ikkje e så forskrekkelig som mange tror før de får kjenne det på kroppen!

Anonymous said...

what???!

du er min helt som forble helt rolig. er du i indonesia forresten? jeg klarer ikke å henge med i hvor du er.

Anonymous said...

Hei Maren! Du er i et land der deler av befolkningen føler seg underkuet av vesten. For noen kjennes det kanskje befriende å få ut agresjon på denne måten. Det er selvsagt trist, men dette vil ikke bli bedre før de fleste av spenningene melløm vest og øst (= islam) er borte.

Anonymous said...

Spydde i fart faktisk. Om ikke annet ble det en god historie :)

Anonymous said...

Kom hem, kom hem! Jag lângtar efter deg! :)