Haha

I kveld skjedde det noe fornøyelig på vei hjem. Mange har lært at man ikke skal snakke med fremmede. Jeg er så absolutt ikke en av dem. Nye mennesker utvider persongalleriene i epistlene på livets reise.

I krysset Parkveien/Hegdehaugsveien stod en =Oslo-selger. Jeg stoppet og forklarte at jeg hadde ikke kontanter, men kjøper gjerne en annen gang.. Åstedet for det inntrufne var ved utgangen til et utested, så to middelaldrende menn utgjorde kulissene. De var noe påseilet og kom for å ta del i det som skjedde. Jeg sa at hvis de hadde kontanter på seg, kunne de jo kjøpe et til meg! Det skulle la seg gjøre. De kjøpte to, og selgeren var meget fornøyd.
Jeg skulle tråkke videre på biken min, men disse gutta var klare for litt småskravling. Det varte ikke så lenge. De var av den typen som syns det er eksotisk og interessant med nordlendinger. "Fra Vesterålen? Hvor i Vesterålen?" "Stokmarknes".
"Å! Svogeren min er derfra."
Det hele var i gang, og det ble en festlig seanse. Joda, faren til denne svogeren er jo min største fan hjemme på Nesset. Ole! Jeg berettet om hvor kjekt det er å treffe på Ole når jeg er på Stokmarknes. Plutselig befant jeg meg i en telefonsamtale med sønnen. Etter endt dialog (avbrutt av ei blondine i 40-årskrisa som fløy i fistel da hun hørte "denne flotte nordlandsdialekta, akkurat som på HIMMELBLÅ") kom Dan Børge Akerø forbi. Og så Frederic Hauge fra Bellona! Da klarte jeg ikke å dy meg. "Æ digga dæ! Æ e også opptatt av miljøvern, ser du ikkje at æ sykla! Stå på!"

Jeg kom meg trygt hjem altså!
Det er litt av et liv. Takk og lov.

Run

Nå er asfalten i Oslos gater bar, så da er det bare å få på seg løpesko og produsere endorfiner. Kjøp følgende på iTunes, ta med iPoden på et eventyr!
Husk: Det hjertet du har nå, skal du ha hele livet ditt. Ta vare på det!

Push The Button
Sandstorm
Hung Up
Human
It´s Raining Men
Little Dreamer
In Love With A Girl
Evighet
Främling
Sir Duke
Blame It On The Boogie
Spaceman (Killers´ versjon, ikke den der Babylongreia)
She´s Electric
Eye Of The Tiger
The Way You Make Me Feel
Disturbia
For Once In My Life
Fångad av en stormvind
Hot ´n´Cold
Back in My Life
Clocks
Smalltown Supersound
Baby Driver

Det skjer nå med oss alle underveis

Jeg var på konsert med denne dama i går! Jeg syns det har gått litt inflasjon i ordet "magisk" i det siste("alle" bruker det om alt), men jeg velger likevel å bruke det. For det var helt magisk.
(For ørtende gang: NEI, DET ER IKKE KARI BREMNES SOM SYNGER "FÆRRA TE MEXICO"!)
For ei dame. Og for en stemme. Og mellom sangene slo hun an så mange morsomme kommentarer (på verdens fineste dialekt) at jeg ble nesten forelsket.

Når jeg ikke tenker på Kari Bremnes, er det som regel noe av dette:

-Jeg har stemt Krf to ganger. Fordi jeg er opptatt av miljøvern, dyr bensin, "passelig" skatt for alle, fornuftig syn på innvandring, og ikke minst fordi det er et parti som fører en politikk som verner om det ufødte liv og de funksjonshemmedes rettigheter. Kanskje ble det med de to gangene. Jeg stemmer ikke på et parti som vil garantere for kontantstøtte!

-Jeg har begynt å handle på KIWI. Noen ville kalle det å gå over veien etter vann. Det ville kanskje vært mest fornuftig å gå på Rimi, ettersom det er nærmest. Neida. To av guttene som jobber der er så skjønne, så da sverger jeg til de Kiwi-grønne. Og når vi snakker om skjønne gutter: På mandagene kommer det alltid en gutt/mann og kjøper grovbrød. Eller, han skal kjøpe det. De siste gangene har det vært utsolgt, og han har måttet ta til takke med et/en substitutt i form av sesam- eller solsikkebrød. Sist gang sa jeg at jeg hadde notert meg at dette skjedde så ofte, så neste mandag skulle jeg legge av et til ham, så slapp han å stresse. Fyren ble meget fornøyd i dag, da han fikk verdens beste brød i hendene.
Det er flere av jentene i GB Theresesgate som har lagt sin elsk på ham. Nettopp fordi han ikke selv skjønner hvor kjekk han er. Det er herlig.

-Ski er fremdeles livet, det skal være Fischer og Swix (sikkert og visst)!

-Til alle folk og fe som ergrer seg over min manglende evne til å svare på meldinger: Om et par uker er jeg ferdig med tentamenene, og da kan vi kanskje leke. Jeg vet jo at jeg har noen kinodates som stadig utsettes. Det samme gjelder bortlovet kvalitetstid. Venner og ikke venner, dere er i tankene mine!

Kulturhelg

Jeg har vært på Mamma Mia! Jeg har ikke ord, det var HELT fantastisk.
De 80 000 som har kjøpt billett vil ikke bli skuffet.

På søndag skal jeg OPPLEVE Kari Bremnes på Sentrum Scene. Det blir bra!

Ti trivelige ting på en torsdagskveld

Abbey Road
Caroline Syverstad
Stina Skartveit
Gutten i kassa på kiwi
Fysikk
Ski
Swix
Glede over en dag i mårå
Forventning til søndagens konsert
En morgendag med MAMMA MIA på folketeateret!

Fryd

"Alle" klager over snøen som kommer,
det gjør ikke jeg!
Jeg er meget tilfreds.
Snø=skiføre=staking og skøyting=nordmarka=lykke!

Status

Hei og hå!

Jeg tilbringer det meste av tiden på skolen og på nasjonalbiblioteket. Jeg har ikke noe valg enn å lese kjemi.
Likevel, det er så mange fine folk på Bjørknes og på Godt Brød, så jeg mangler ingen ting.

Litt nordnorsk historie - Ka drømte du om, Anna?

Ka drømte du om, Anna,
da du gikk i ditt tyvende år?
Drømte du om Amerika
Drømte du om å reise
om å være der dansen går
Dansen om livet langt borte
dit armod og savn aldri når
Ka drømte du om Anna
da du gikk i ditt tyvende år?

Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?
Drømte du om en kjærlighet
om en du en gang sku møte
som fikk løsne ditt lange hår
som sku holde dæ tett i den dansen
en som vil ha og som får
Kem drømte du om, Anna,
i ditt enogtyvende år?

Drømte du ennu, Anna,
i ditt treogtyvende år?
Da e det en annen som byr dæ opp
da skulle du danse med Døden
det va han som fikk løsne ditt hår
Så reiste du lenger enn malmen,
men si, kan du skimte et fyr
som lys for rnenneskedrømma
når det nye tusenår gryr?


(Anna Rebecka Hofstad, kvinnen som senere ble kalt Svarta Bjørn, oppsøkte eventyret i Rombaksbotn for å søke jobb ved anlegget som bygde verdens første arktiske jernbane - mellom Kiruna og Narvik.


Livet på anlegget var strevsomt. Som 20 åring hadde Anna Rebecka ansvaret for brakka og arbeidslaget på opptil 15 mann. Hun kokte, vasket, bakte, skaffet brensel og vann - midt i ødemarka på det arktiske høyfjellet. I all slags vær og under vanskelige og primitive forhold. Svarta Bjørn arbeidet hardt, døde ung, og var en av mange kvinner som ga alt under anleggstiden til Ofotbanen.

”Anna – Norge” står det på et trekors på rallarkirkegården i Tornehamn, noen få kilometer over på svensk side av grensen. Legenden forteller at Svarta Bjørn er gravlagt der.

Det finnes mye nedskrevet og mange legender om anleggskokka. I årene etter anlegget var det mange Rallare som ga sin historie av "mitt møte med Svarta Bjørn" til aviser og blader. En av historiene sier at en same ga henne navnet ”Svarta Bjørn” på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.

Kanskje er noe av årsaken til at hun er blitt en legende det at hun i virkeligheten var en uhyre sammensatt kvinne. Ung og med sterk personlighet og integritet, som har i seg elementer fra alle legendene; Både helgen og skjøge, både from og vill – hun kunne vært rallarnes mor, hjelper og svært nære venn. For noe må det åpenbart ha vært som gjorde henne til en legende allerede i levende live. )