Lar Siri Kalvig være kveldens glad-sak. Tooodles!
Friday, October 31, 2008
It´s like.. totally.. yeah.. awesome.. NO! This makes me SICK!
Ekstrem oppussing á la AMERICA.
Lenge siden jeg har vært så provosert.
Mange millioner dollar sprøytes inn i å bygge et drømmehus til lille Kayla, med iskremmaskiner, bowlingbaner, vannseng, akvarier og det ene og det andre. Og et splitter nytt dollarglis av en bensinslukende SUV - klar til å slippe ut store doser av CO2 og det som verre er..
Det verste er at de er med på å støtte opp om denne forkastelige stormannsgale forbrukerkulturen, der livskvalitet måles ut ifra hvor mye man eier..
Jeg orker ikke mer av dette!
Kor e alle heltar (les: idealister) hen?? Stå opp igjen.. Mor Teresa kom tilbake..
Kem skal redde verden no?
(Min nye auf-venn i 2FY-klassen trodde jeg var RV´er. Siden jeg helst spiser øko-mat og strikker så mye. Neida. Dagfinn Høybråten er fremdeles MYE kjekkere enn Aslak S. Myhra, så jeg svikter ikke verdipartiet mitt :)
Lenge siden jeg har vært så provosert.
Mange millioner dollar sprøytes inn i å bygge et drømmehus til lille Kayla, med iskremmaskiner, bowlingbaner, vannseng, akvarier og det ene og det andre. Og et splitter nytt dollarglis av en bensinslukende SUV - klar til å slippe ut store doser av CO2 og det som verre er..
Det verste er at de er med på å støtte opp om denne forkastelige stormannsgale forbrukerkulturen, der livskvalitet måles ut ifra hvor mye man eier..
Jeg orker ikke mer av dette!
Kor e alle heltar (les: idealister) hen?? Stå opp igjen.. Mor Teresa kom tilbake..
Kem skal redde verden no?
(Min nye auf-venn i 2FY-klassen trodde jeg var RV´er. Siden jeg helst spiser øko-mat og strikker så mye. Neida. Dagfinn Høybråten er fremdeles MYE kjekkere enn Aslak S. Myhra, så jeg svikter ikke verdipartiet mitt :)
Thursday, October 23, 2008
Aber
Jeg er ingen kommunsist altså!
Og heldig er jeg som får 1400 kroner i reisestipend i halvåret.. (men Erna og co hadde gitt meg mer. Regjeringsbytte, anyone?)
Nå tar jeg kvelden!
Og heldig er jeg som får 1400 kroner i reisestipend i halvåret.. (men Erna og co hadde gitt meg mer. Regjeringsbytte, anyone?)
Nå tar jeg kvelden!
Pro Tromsø
Enda en grunn til å bosette meg i Nordens Paris:
-jeg slipper å måtte betale 3000 kroner for å komme meg på juleferie!
Det skal bli meg et liv.
Ho, ho, ho.
Gleder meg til jul. Og til matte i morgen. Og til fysikken.
Jeg har virkelig STOR tro på privat sektor i hva skoletilbud angår.
..og for at dette ikke skal bli for kapitalistisk, avslutter jeg med noen sjarmerende linjer..
- og så samles vi på Vaaaaalen, seiern vet vi at vi får!
Og internasjonaaa-aa-alen skal få sin folkevår!
-jeg slipper å måtte betale 3000 kroner for å komme meg på juleferie!
Det skal bli meg et liv.
Ho, ho, ho.
Gleder meg til jul. Og til matte i morgen. Og til fysikken.
Jeg har virkelig STOR tro på privat sektor i hva skoletilbud angår.
..og for at dette ikke skal bli for kapitalistisk, avslutter jeg med noen sjarmerende linjer..
- og så samles vi på Vaaaaalen, seiern vet vi at vi får!
Og internasjonaaa-aa-alen skal få sin folkevår!
Wednesday, October 22, 2008
I all verda..
Hvem i all verden er det som googler "Maren Skorpen nynorsk"?
Interessant.
Jeg har det fint. Elsker Bjørknes Privatskole. Får angst av Maria Mena. Prøver å være flittig realfagsstudent.
Har du det fint?
Sunday, October 19, 2008
For all del:
STØTT TV-aksjonen!
Dette er en organisasjon som bruker lite av pengene på administrasjon, så kjør på!!
Sunday, October 12, 2008
Bli med!
Akkurat passe stor
Forventninger og utgangspunkt bestemmer hvordan vi mennesker opplever et nytt sted. Kommer du fra et lite sted, er Tromsø en storby. Kommer du fra et større sted, som for eksempel Oslo eller Bergen, er den ikke like stor lenger. Kommer du fra et sted der det ikke hender så mye, blir pulsen slående. Øyet som ser og ditt eget ståsted, bestemmer hvordan du tolker inntrykkene. Men noen harde fakta finnes. I dag bor det over 65.000 innbyggere i Tromsø, og rundt 33.000 mennesker på selve Tromsøya. Dette er nok til å ivareta byens intimitet, samtidig som det gir folk og ressurser nok til å nære et rikholdig kulturliv på mange nivåer. Teater, revy, latter og moro er det mye av her. Men også det mer uregisserte utelivet Når du trives, klarer du mye mer Når du trives, øker den personlige yteevnen din. Du får mer energi til å gå løs på de oppgavene du har satt deg fore. Det betyr at hvis du skal studere, blir miljøet du skal ferdes i gjennom studiene en viktig faktor for den suksessen du ønsker deg. blomstrer. Tromsø har flere utesteder per innbygger enn noen annen norsk by, og selv om begrepet Nordens Paris opprinnelig var myntet på klær, moter og trender, kan det godt brukes i denne sammenhengen også. Sentrum i byen koker til tider så man skulle tro man var på sydligere breddegrader.
Varme er relativt
Imøtekommenhet, åpenhet, vennlighet og inkludering er være eller ikke være når du kommer som ny student til et nytt sted. Og det er helt avgjørende for hvordan studietiden din skal arte seg. En student som opplever seg ivaretatt, som kjenner at han eller hun hører til, kan bruke kreftene sine på nye mål og nye utfordringer i det faglige, istedet for å måtte sloss for den daglige tilværelsen. Å trives gir gnist og energi til det du måtte ønske deg og drømme om. Der bærer Tromsø den nordnorske tradisjonen om inkluderende livsglede og varme videre. Det har rett og slett med kultur å gjøre. Eller kanskje det bare er smittsomt. Det er ikke godt å si.
Kultur er liv
Finkultur eller ikke så fin kultur, hva man vil ha er forskjellig, men Tromsø har tilbud som dekker hele spekteret. Her er festivaler gjennom hele året, både innen film, musikk og litteratur, for eksempel Insomnia, Bukta Open Air Festival og Tromsø Internasjonale Filmfestival. Her er museer, teater, revyer, konserter, ukesarrangementer, seminarer, møter, kort sagt alt man måtte ønske seg. Et eksempel på noe av det mer spesielle er sirkusskolen Kulta. Det er bare å kaste seg i manesjen og bli med!
Natur er også liv
Det er mange som kommer til Tromsø som ikke er spesielt naturinteresserte. Det går helt fint. Det er kaffebarer på alle strategiske hjørner. Men det skal ikke underslås at mange sofagriser også har kommet i skade for å bli naturentusiaster. Det er klart det er fristende å se vakre landskaper fra tindene, få fine bilder i hodet, frisk hud i ansiktet og ellers en sunn og sprek kropp som du kan sprade med i Storgata. Verdien av frisk luft er i det hele tatt undervurdert, når man tenker skjønnhet og velvære.
Velvære er deilig
Det er bare å slå fast. Velvære er undervurdert. Å være glad er godt. Å være lykkelig er helt hinsides nydelig. Noen blir aller mest fornøyd av å ligge i lyngen og se på himmelen, andre synes en god massasje, en svømmetur eller en deilig spa-dag er det som skal til for å gjøre tilværelsen optimal.
Værsågod. Her finnes alt. Og siden det i perioder er sant at lykke kan kjøpes, må moteforretningene av alle ulike slag også nevnes, såklart.
Flere tilbud kommer til. Det blir flere designforretninger, flere sære, spennende, rare butikker, større fokus på alt som storbyer har fokus på. For Tromsø blir større og det ganske fort. Per i dag er det den raskest voksende byen i Norge. Godt det finnes litt mer folketomme områder nær byen som du kan flykte til om det skulle bli for tett.
Kvaløya er et ski-, snowboard- og klatreeldorado, der det er mer fjell enn folk. Det er heller ikke langt til Lyngsalpene. Og så er det jo kort vei hjem dit du kommer fra. Flyplassen ligger 10 minutter fra sentrum, slik at du slipper å kaste bort viktig lesetid (bytid) på å reise til flyene. Gå rett på. Reis rett hjem. Det blir alle glade for. Eller finn en bra unnskyldning og bli i byen. Du blir ikke alene om det.
Friday, September 26, 2008
Tuesday, September 23, 2008
Ivar
23.09.1896.
112 år etter, då haustsola blenkte i dei asfalterte bakkane, gjekk ei jente på kafé for å minnast deg.
Iver Andreas Aasen.
Eg er takksemd!
112 år etter, då haustsola blenkte i dei asfalterte bakkane, gjekk ei jente på kafé for å minnast deg.
Iver Andreas Aasen.
Eg er takksemd!
Friday, September 19, 2008
Har du noen minutter?
Noen ganger når jeg skriver, føler jeg at jeg får frem poenget mitt. Dette er ikke helt et slikt tilfelle. Jeg vil så gjerne at dette skal gjøre inntrykk på deg som leser det!
"Min beste venninne i Indonesia jobber som hushjelp hos to familier. I løpet av en måned har hun tjent halvparten av det gjennomsnittsbuksa på Carlings koster.Hun er 24 år, og bruker alle pengene sine på å forsørge familien sin: Moren, som er lam, faren, som er dement, og broren, som er hodeskadet. Jeg har aldri hørt henne klage over hvor lite hun har.
-Tenk litt på dét neste gang du sitter på trikken eller i kantina på skolen og klager over at studenter får aaaaltfor lite penger fra lånekassen...
(La meg minne deg om dine muligheter til gratis skolegang, fri helsetjeneste, trygdeordninger, stipend og lån.)"
Dette skrev jeg for omtrent ett år siden. Jeg hadde blitt kjent med Murni.
De neste månedene lagde vi mange minner sammen. Vi hadde hobbykveld hjemme hos meg, spiste taco, lagde indonesisk mat og pratet om slikt som jenter snakker om. Ikke en eneste gang spurte hun etter penger. Aldri hintet hun om at hun ikke hadde råd til å kjøpe mat til foreldrene sine og broren sin.
Så var det den gule minibussen.
Vi hadde vært på tur til utkanten av Medan. I Indonesia er det tradisjon å gå på "jalan-jalan" til slektninger utpå nyåret. Vi hadde vært hos tantene til Murni. Jeg var ganske sjokkert. De bodde i store, fine hus. Murni bor i ei lita rønne. Dette er søskenene til mama Murni. Orang kaya. Rike mennesker. "Hjelper de deg, Murni?" Hun lo. -Nei. Jeg ble sint. - Hvorfor ikke? Det kunne hun ikke svare meg på. Hun fortalte at hun hadde jobbet der som hushjelp før, da hun gikk på ungdomsskolen. Hun hadde stått opp klokken fire om morgenen for å vaske og lage mat til tanten, onkelen og fetteren sin før hun begynte på skolen. De hadde lovet at de skulle betale utdannelsen hennes. Tomme ord. Jeg kjente at jeg ble sint. Murni viste ikke tegn til bitterhet i det hele tatt. Hun sa at hun hadde ingen rett til å kreve noe. Ei heller rett til å dømme.
Vi begynte å snakke om at jeg snart skulle tilbake til norge. Kulia. Studere. Jeg skulle tilbake til statens lånekasse og gratis universitet. No worries.
Jeg spurte hva hun drømte om. Hun sa forsiktig at drømmen var å bli jordmor. Jeg sa at utdannelse var viktig. - Aku tahu - jeg vet. - Men jeg må jo jobbe for å kunne forsørge foreldrene mine og abang (storebror). Hun smilte og fortalte beskjedent om at når hun får en datter, skal hun spare litt hver måned, slik at datteren hennes kan få den muligheten.
Jeg begynte å gråte. Vi satt i den gule minibussen. Medans svar på de røde Oslo-bussene. Tre passasjerer. En gråt. Den andre lo usikkert. Den tredje satt nok og lurte på hva i all verden den myggspiste hvitingen drev på med.
Der og da bestemte jeg meg for at mangel på penger ikke skal være et hinder for Murnis jordmordrøm.
Murni er en persom som sprer så mye glede og velsignelse der hun er. Å gi henne en utdannelse er nok den beste investeringen som kan gjøres i Medan pr dags dato. Jeg vet at hun kommer til å bruke kunnskapen til å hjelpe de som trenger det.
Nå er vi i gang. Flere har prioritert å hjelpe henne å finansiere dette. Det trengs kapital til bøker, uniformer og materiell, samt til underhold av familien hennes.
Murni har nå fått plass på skolen. Hun måtte bestå en test for å komme inn. Hun leste godt, og klarte det!
Jeg velger å tro at vi kommer i mål. Kanskje du vil være med å hjelpe?
Kanskje du kan avse en 50-lapp eller to?
Her er et kontonr:
97134891223
merk det "Murni", så skal jeg bringe det videre.
Takk for oppmerksomheten.
"Min beste venninne i Indonesia jobber som hushjelp hos to familier. I løpet av en måned har hun tjent halvparten av det gjennomsnittsbuksa på Carlings koster.Hun er 24 år, og bruker alle pengene sine på å forsørge familien sin: Moren, som er lam, faren, som er dement, og broren, som er hodeskadet. Jeg har aldri hørt henne klage over hvor lite hun har.
-Tenk litt på dét neste gang du sitter på trikken eller i kantina på skolen og klager over at studenter får aaaaltfor lite penger fra lånekassen...
(La meg minne deg om dine muligheter til gratis skolegang, fri helsetjeneste, trygdeordninger, stipend og lån.)"
Dette skrev jeg for omtrent ett år siden. Jeg hadde blitt kjent med Murni.
De neste månedene lagde vi mange minner sammen. Vi hadde hobbykveld hjemme hos meg, spiste taco, lagde indonesisk mat og pratet om slikt som jenter snakker om. Ikke en eneste gang spurte hun etter penger. Aldri hintet hun om at hun ikke hadde råd til å kjøpe mat til foreldrene sine og broren sin.
Så var det den gule minibussen.
Vi hadde vært på tur til utkanten av Medan. I Indonesia er det tradisjon å gå på "jalan-jalan" til slektninger utpå nyåret. Vi hadde vært hos tantene til Murni. Jeg var ganske sjokkert. De bodde i store, fine hus. Murni bor i ei lita rønne. Dette er søskenene til mama Murni. Orang kaya. Rike mennesker. "Hjelper de deg, Murni?" Hun lo. -Nei. Jeg ble sint. - Hvorfor ikke? Det kunne hun ikke svare meg på. Hun fortalte at hun hadde jobbet der som hushjelp før, da hun gikk på ungdomsskolen. Hun hadde stått opp klokken fire om morgenen for å vaske og lage mat til tanten, onkelen og fetteren sin før hun begynte på skolen. De hadde lovet at de skulle betale utdannelsen hennes. Tomme ord. Jeg kjente at jeg ble sint. Murni viste ikke tegn til bitterhet i det hele tatt. Hun sa at hun hadde ingen rett til å kreve noe. Ei heller rett til å dømme.
Vi begynte å snakke om at jeg snart skulle tilbake til norge. Kulia. Studere. Jeg skulle tilbake til statens lånekasse og gratis universitet. No worries.
Jeg spurte hva hun drømte om. Hun sa forsiktig at drømmen var å bli jordmor. Jeg sa at utdannelse var viktig. - Aku tahu - jeg vet. - Men jeg må jo jobbe for å kunne forsørge foreldrene mine og abang (storebror). Hun smilte og fortalte beskjedent om at når hun får en datter, skal hun spare litt hver måned, slik at datteren hennes kan få den muligheten.
Jeg begynte å gråte. Vi satt i den gule minibussen. Medans svar på de røde Oslo-bussene. Tre passasjerer. En gråt. Den andre lo usikkert. Den tredje satt nok og lurte på hva i all verden den myggspiste hvitingen drev på med.
Der og da bestemte jeg meg for at mangel på penger ikke skal være et hinder for Murnis jordmordrøm.
Murni er en persom som sprer så mye glede og velsignelse der hun er. Å gi henne en utdannelse er nok den beste investeringen som kan gjøres i Medan pr dags dato. Jeg vet at hun kommer til å bruke kunnskapen til å hjelpe de som trenger det.
Nå er vi i gang. Flere har prioritert å hjelpe henne å finansiere dette. Det trengs kapital til bøker, uniformer og materiell, samt til underhold av familien hennes.
Murni har nå fått plass på skolen. Hun måtte bestå en test for å komme inn. Hun leste godt, og klarte det!
Jeg velger å tro at vi kommer i mål. Kanskje du vil være med å hjelpe?
Kanskje du kan avse en 50-lapp eller to?
Her er et kontonr:
97134891223
merk det "Murni", så skal jeg bringe det videre.
Takk for oppmerksomheten.
Monday, August 25, 2008
I spindelvevet mitt:
AA.O. Vinje
Bjørknes
Kjemi
Thereses gate
Holmen
Hamar
Mexi-burger
Farris
Skaar/Skorpen
Regn
Sykkel
Håp
Bjørknes
Kjemi
Thereses gate
Holmen
Hamar
Mexi-burger
Farris
Skaar/Skorpen
Regn
Sykkel
Håp
Monday, August 04, 2008
Godt Brød og gode mennesker.
Hendelser som får meg til å elske jobben min mer og mer:
-Hei! Vi er stengt nå, og har ingen varer igjen.. men jeg er spent på å høre hvordan det gikk på visninga di?
-Ja, vet du, det kom tre par på visning, har ikke fått noen bud enda, men jeg tror det går bra. Takk skal du ha, tror den positive energien din har hjulpet meg! Jeg skal ha en visning til på lørdag. Kommer innom og kjøper boller på lørdag. Du jobber mye du!
-Hehe, ja.. Var egentlig ferdig på jobb for tre timer siden, men kommer meg jo aldri ut herfra. Det er så koselige folk som jobber her.. så nå har jeg fylt opp kjøleskapet og hjupet de litt i gang på stenginga.
-Du altså! Du er en helgen. Eller James Bond!
-Kul dialekt du har. Hvor er du fra?
-Er du seriøs eller sarkastisk?
-Jeg mener det. Er det Tromsø?
-Nei, litt lengre sør. Stokmarknes i Vesterålen.
-Å! Kult! Foreldrene mine var i Lofoten i fjor. Skikkelig fint der ass! Det er vel litt lenger nord, det?
-Eh. Der dreit du deg. Du fulgte vel ikke med i O-fagen, du?
-Haha. O-fag.. Fantastisk. Du hadde O-fag ja. Da er du vel hvertfall 24-25?
-Eh. Nei. Jeg har hatt o-fag selv om jeg bare er 21. O-fag er alt man trenger. Selve livsgrunnlaget.
-E det påfyll på cortadoen eller?
-Egentlig ikkje, men vi kan vel gjør et unntak for en nordlending..
-Flott. Kor du e ifra du da?
-Vesterålen, Stokmarknes..
-Fra Stokmarknes? Ja, da e du vel gjerna dronninga av Rødbrygga. Ja, han e flenk han så driv det!
-Hvor kommer du fra?
-Vesterålen
-Stokmarknes eller?
-Ja...
-Er du en Skorpen eller?
-HÆ? Ja! Men hvem er du? Tror ikke vi har hilst, jeg glemmer ALDRI et ansikt. Du tror nok jeg er min søster, som du sikkert har spilt innebandy med?
-Neida. Du er hun som synger til turistene? Har vært og hørt på deg mange ganger.
-Åååååkei.
-Hils faren din da!
-When you call my name, it´s like a little prayer... down on my knees, gonna take me theeeeere (jada, sikkert feil tekst)
-Herlig med Madonna! Det har jeg hørt mye på i ungdommen. Hun og Michael Jackson.
-Du kan si mye rart om Michael Jackson, men han er en entertainer. Han har skjønt greia!
-Ja, helt riktig.
-Stakkars Mike. Alle disse beskyldningene, folk er bare ute etter penger. Hadde mine barn vært utsatt for overgrep, hadde mitt krav vært å få overgriperen sperret inne, ikke store erstatningskrav.
-Herlig. Vi er på nett. Men han er nok lit psycho.
-Ja, det er han nok. Men han mener nok ingen noe vondt.
-Du er kul ass. Vi er på nett. Koselig å treffe deg. Mange andre er så sure og kjipe. Takk, jeg hadde egentlig en dårlig dag i dag, men nå når jeg har møtt deg, er jeg fornøyd. Jeg kommer tilbake hit!
Jada, det finnes mennesker som gjør dagene på jobb mindre frydefulle. Kunder (les: oftest jenter) som blir sure fordi de ikke får avslag i prisen til tross for at de ikke skal ha kjøtt på, eller andre som legger sitt hat på undertegnede av den grunn at vi er utsolgt for speltbrød. Det finnes også de som blir sinte hvis de må betale 5 kroner ekstra for ekstra pastrami. Det er likevel ikke de du husker.
Blide mennesker som gir litt av seg selv gjør dagene mine bedre. De som ivrig forteller om jobbintervjuer, konserter, barn med allergi, ferier og andre begivenheter i livet.
Oppfordrer herved samtlige lesere til å bli slike positive kunder, dere kan utgjøre en større forskjell enn dere tror!
-Hei! Vi er stengt nå, og har ingen varer igjen.. men jeg er spent på å høre hvordan det gikk på visninga di?
-Ja, vet du, det kom tre par på visning, har ikke fått noen bud enda, men jeg tror det går bra. Takk skal du ha, tror den positive energien din har hjulpet meg! Jeg skal ha en visning til på lørdag. Kommer innom og kjøper boller på lørdag. Du jobber mye du!
-Hehe, ja.. Var egentlig ferdig på jobb for tre timer siden, men kommer meg jo aldri ut herfra. Det er så koselige folk som jobber her.. så nå har jeg fylt opp kjøleskapet og hjupet de litt i gang på stenginga.
-Du altså! Du er en helgen. Eller James Bond!
-Kul dialekt du har. Hvor er du fra?
-Er du seriøs eller sarkastisk?
-Jeg mener det. Er det Tromsø?
-Nei, litt lengre sør. Stokmarknes i Vesterålen.
-Å! Kult! Foreldrene mine var i Lofoten i fjor. Skikkelig fint der ass! Det er vel litt lenger nord, det?
-Eh. Der dreit du deg. Du fulgte vel ikke med i O-fagen, du?
-Haha. O-fag.. Fantastisk. Du hadde O-fag ja. Da er du vel hvertfall 24-25?
-Eh. Nei. Jeg har hatt o-fag selv om jeg bare er 21. O-fag er alt man trenger. Selve livsgrunnlaget.
-E det påfyll på cortadoen eller?
-Egentlig ikkje, men vi kan vel gjør et unntak for en nordlending..
-Flott. Kor du e ifra du da?
-Vesterålen, Stokmarknes..
-Fra Stokmarknes? Ja, da e du vel gjerna dronninga av Rødbrygga. Ja, han e flenk han så driv det!
-Hvor kommer du fra?
-Vesterålen
-Stokmarknes eller?
-Ja...
-Er du en Skorpen eller?
-HÆ? Ja! Men hvem er du? Tror ikke vi har hilst, jeg glemmer ALDRI et ansikt. Du tror nok jeg er min søster, som du sikkert har spilt innebandy med?
-Neida. Du er hun som synger til turistene? Har vært og hørt på deg mange ganger.
-Åååååkei.
-Hils faren din da!
-When you call my name, it´s like a little prayer... down on my knees, gonna take me theeeeere (jada, sikkert feil tekst)
-Herlig med Madonna! Det har jeg hørt mye på i ungdommen. Hun og Michael Jackson.
-Du kan si mye rart om Michael Jackson, men han er en entertainer. Han har skjønt greia!
-Ja, helt riktig.
-Stakkars Mike. Alle disse beskyldningene, folk er bare ute etter penger. Hadde mine barn vært utsatt for overgrep, hadde mitt krav vært å få overgriperen sperret inne, ikke store erstatningskrav.
-Herlig. Vi er på nett. Men han er nok lit psycho.
-Ja, det er han nok. Men han mener nok ingen noe vondt.
-Du er kul ass. Vi er på nett. Koselig å treffe deg. Mange andre er så sure og kjipe. Takk, jeg hadde egentlig en dårlig dag i dag, men nå når jeg har møtt deg, er jeg fornøyd. Jeg kommer tilbake hit!
Jada, det finnes mennesker som gjør dagene på jobb mindre frydefulle. Kunder (les: oftest jenter) som blir sure fordi de ikke får avslag i prisen til tross for at de ikke skal ha kjøtt på, eller andre som legger sitt hat på undertegnede av den grunn at vi er utsolgt for speltbrød. Det finnes også de som blir sinte hvis de må betale 5 kroner ekstra for ekstra pastrami. Det er likevel ikke de du husker.
Blide mennesker som gir litt av seg selv gjør dagene mine bedre. De som ivrig forteller om jobbintervjuer, konserter, barn med allergi, ferier og andre begivenheter i livet.
Oppfordrer herved samtlige lesere til å bli slike positive kunder, dere kan utgjøre en større forskjell enn dere tror!
Wednesday, July 23, 2008
...
Krig er forakt for liv
fred er å skape
jorden er rik
finnes det sult og nød
skyldes det svik
solskinn og brød og ånd eies av alle
skaper vi menneskeverd
skaper vi fred
den som med høyre arm
bærer en byrde
dyr og umistelig
kan ikke myrde
vi vil ta vare på
skjønnheten
varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen
fra "Til Ungdommen", Nordahl Grieg.
fred er å skape
jorden er rik
finnes det sult og nød
skyldes det svik
solskinn og brød og ånd eies av alle
skaper vi menneskeverd
skaper vi fred
den som med høyre arm
bærer en byrde
dyr og umistelig
kan ikke myrde
vi vil ta vare på
skjønnheten
varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen
fra "Til Ungdommen", Nordahl Grieg.
Monday, July 21, 2008
Epistler på livets reise
God Only Knows..
To uker i Stavanger var vel overstått. Det var lørdag ettermiddag, og jeg ringte min kjære søster for å slå av en prat. Mitt fly til Oslo gikk ikke før mandags morgen, og plutselig fant søstrene Skorpen ut at en gjenforening ikke hadde vært å forakte. Jeg befant meg i sentrum, og Berit kunne informere om at jeg hadde én time og femten minutter på meg på å komme meg opp til Eiganes, pakke, og sette meg på bussen til Bergen by. Hvilket jeg gjorde. Resolutt. Hvor frydefullt!
Det ble to aldeles herlige døgn med en av de beste man kan ha følge med på livets reise.
- what I´d be without you.
First we take Manhattan..
Berit (søstra) er litt av en langdistanseløper. Vi snakker halvmaraton på under en og en halv time. Det holdt til en andreplass på sagnomsuste "Midnight Sun Maraton" i Tromsø, kun to sekunder bak vinneren. Som en del av sitt strabasiøse treningsopplegg skulle Bergens løpsdronning løpe "mila" (fanakarusellen) på mandag, og ville gjerne ha meg med. Jeg er ikke kjent for å la meg be to ganger, så jeg kledte meg opp og gjorde meg klar for mila. Hvilken pinlig, men akk så frydefull opplevelse. Ettersom kun 9 damer stilte i denne klassen (de fleste andre så sin begrensning og nøyde seg med fem km), hadde jeg en viss anelse om at jeg kom til å være den seneste til å krysse målstreken. For å unngå å legge skam på Skorpen-navnet, brukte jeg Farmors pikenavn. Det hadde jo vært en liten fadese om slikt et uvanlig etternavn skulle havne øverst og nederst på lista. Berit løp naturligvis først i mål, og da jeg kom inn en halvtime senere, stod diverse frivillige klare til å ta bølgen.
Det gjelder å begynne, å komme i gang. Neste gang blir det pers!
- then we take Berlin.
Meget er forskjellig,
Tilbake til Stavanger. På Cubus så jeg tre søte damer i Jilbab (Hijab som det heter på "norsk"). Nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg spurte hvor de kom fra. Joda, de kom fra Indonesia, fra Banda Aceh. "Aduh. Kita bisa bicara bahasa Indonesia" sa jeg, og dermed ble de servert dagens overraskelse. Artig. Jeg har jo lengtet slik etter å praktisere indonesisken min, så det var herlig for meg.
-men det er utenpå.
Slow Train coming:
På nattoget til Oslo oppdaget kondoktøren at jeg hadde bestilt billett en uke fram i tid, så den jeg hadde var ugyldig. "Nu ras min verden sammen", var alt jeg klarte å si. Sliten etter dagens fysiske anstrengelser, og litt andre stressmomenter, som bortkomne nøkler, uklarhet i diverse framtidsrelaterte spørsmål og annen bakenforliggende frustrasjon fikk begeret til å flyte over, og jeg begynte å grine. Måtte betale 44o kroner ekstra, og forbannet regjeringen (inni meg) for at tog i praksis er dyrere enn fly. Hvordan skal den miljøvennlige landeveien gå?
Plutselig kom mannen/gutten som satt ovenfor meg tilbake fra menyvogna med snacks, og sa at "jeg vet det kanskje ikke hjelper så mye". Lettrørt som jeg er, kan du jo tenke deg resten.
Workin´ 9 to 5..
Jeg er tilbake i Thereses gate 33. Jeg er så heldig som får jobbe der. Hver en dag er en fest. I kveld har jeg klorbleket forklærne mine, så det skal bli en fryd å bære uniformen "med stolthet og verdighet".
-what a way to make a living!
Å leva, det er å elska.
Kjør på, folkens.
To uker i Stavanger var vel overstått. Det var lørdag ettermiddag, og jeg ringte min kjære søster for å slå av en prat. Mitt fly til Oslo gikk ikke før mandags morgen, og plutselig fant søstrene Skorpen ut at en gjenforening ikke hadde vært å forakte. Jeg befant meg i sentrum, og Berit kunne informere om at jeg hadde én time og femten minutter på meg på å komme meg opp til Eiganes, pakke, og sette meg på bussen til Bergen by. Hvilket jeg gjorde. Resolutt. Hvor frydefullt!
Det ble to aldeles herlige døgn med en av de beste man kan ha følge med på livets reise.
- what I´d be without you.
First we take Manhattan..
Berit (søstra) er litt av en langdistanseløper. Vi snakker halvmaraton på under en og en halv time. Det holdt til en andreplass på sagnomsuste "Midnight Sun Maraton" i Tromsø, kun to sekunder bak vinneren. Som en del av sitt strabasiøse treningsopplegg skulle Bergens løpsdronning løpe "mila" (fanakarusellen) på mandag, og ville gjerne ha meg med. Jeg er ikke kjent for å la meg be to ganger, så jeg kledte meg opp og gjorde meg klar for mila. Hvilken pinlig, men akk så frydefull opplevelse. Ettersom kun 9 damer stilte i denne klassen (de fleste andre så sin begrensning og nøyde seg med fem km), hadde jeg en viss anelse om at jeg kom til å være den seneste til å krysse målstreken. For å unngå å legge skam på Skorpen-navnet, brukte jeg Farmors pikenavn. Det hadde jo vært en liten fadese om slikt et uvanlig etternavn skulle havne øverst og nederst på lista. Berit løp naturligvis først i mål, og da jeg kom inn en halvtime senere, stod diverse frivillige klare til å ta bølgen.
Det gjelder å begynne, å komme i gang. Neste gang blir det pers!
- then we take Berlin.
Meget er forskjellig,
Tilbake til Stavanger. På Cubus så jeg tre søte damer i Jilbab (Hijab som det heter på "norsk"). Nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg spurte hvor de kom fra. Joda, de kom fra Indonesia, fra Banda Aceh. "Aduh. Kita bisa bicara bahasa Indonesia" sa jeg, og dermed ble de servert dagens overraskelse. Artig. Jeg har jo lengtet slik etter å praktisere indonesisken min, så det var herlig for meg.
-men det er utenpå.
Slow Train coming:
På nattoget til Oslo oppdaget kondoktøren at jeg hadde bestilt billett en uke fram i tid, så den jeg hadde var ugyldig. "Nu ras min verden sammen", var alt jeg klarte å si. Sliten etter dagens fysiske anstrengelser, og litt andre stressmomenter, som bortkomne nøkler, uklarhet i diverse framtidsrelaterte spørsmål og annen bakenforliggende frustrasjon fikk begeret til å flyte over, og jeg begynte å grine. Måtte betale 44o kroner ekstra, og forbannet regjeringen (inni meg) for at tog i praksis er dyrere enn fly. Hvordan skal den miljøvennlige landeveien gå?
Plutselig kom mannen/gutten som satt ovenfor meg tilbake fra menyvogna med snacks, og sa at "jeg vet det kanskje ikke hjelper så mye". Lettrørt som jeg er, kan du jo tenke deg resten.
Workin´ 9 to 5..
Jeg er tilbake i Thereses gate 33. Jeg er så heldig som får jobbe der. Hver en dag er en fest. I kveld har jeg klorbleket forklærne mine, så det skal bli en fryd å bære uniformen "med stolthet og verdighet".
-what a way to make a living!
Å leva, det er å elska.
Kjør på, folkens.
Tuesday, July 15, 2008
All´s not lost
I denne byen er det ikke så mange som smiler.
I dag gikk han forbi, dyttet en barnevogn. Kikket inn døra som stod åpen i det han passerte. Jeg så på ham og smilte. Han smilte varmt tilbake, og fortsatte opp bakken.
Jeg syns han synger så fint.
Life here is gold.
I dag gikk han forbi, dyttet en barnevogn. Kikket inn døra som stod åpen i det han passerte. Jeg så på ham og smilte. Han smilte varmt tilbake, og fortsatte opp bakken.
Jeg syns han synger så fint.
Life here is gold.
Monday, July 14, 2008
Yeah
Jeg har vært i stavanger en uke. Inspirert av Ingvild, gir jeg dere følgende:
Ukas...
Bok: The Booh Thief. Fantastisk velskrevet, engasjerende og bevegende (av moving)
Pålegg: Røykalaks
Brød: Økologiske speltknekkebrød (til tross for at spelt er et av de verste orda jeg vet)
Frukt: AVOCADO. Always.
Håndarbeid: Strikking. Jeg har gjenopptatt en gammel (?) syssel, og svidd av noen hundrelapper på Husfliden.
Øst-Europeer: Baker Zuzanna som bare er helt fantastisk herlig!
Surmulere: Siddiser
"Vi-lever-i-1992"´ere: Siddiser
Kunde: Reidar. Til tross for at han ikke husket navnet mitt i dag.
Vits: Den Øyvind fortalte
Gjensyn: Med Johanne etter en ukes separasjon
Sang: Espen Lind - Scared of heights
Savnede: Folk og røvere i Indonesia.
Frustrasjonsmoment: Mobilen min
Gledesspredere: Alle kundene som er på ferie fra østlige, sydlige eller nordlige trakter.
Kino: "Mamma Mia". What a feeling!
Juhu. Enda en uke i norges ubestridte kulturhovedstad. Opp med humøret, og vekk med piffien, ketchupen og mikroen, så blir dette bra!
Ukas...
Bok: The Booh Thief. Fantastisk velskrevet, engasjerende og bevegende (av moving)
Pålegg: Røykalaks
Brød: Økologiske speltknekkebrød (til tross for at spelt er et av de verste orda jeg vet)
Frukt: AVOCADO. Always.
Håndarbeid: Strikking. Jeg har gjenopptatt en gammel (?) syssel, og svidd av noen hundrelapper på Husfliden.
Øst-Europeer: Baker Zuzanna som bare er helt fantastisk herlig!
Surmulere: Siddiser
"Vi-lever-i-1992"´ere: Siddiser
Kunde: Reidar. Til tross for at han ikke husket navnet mitt i dag.
Vits: Den Øyvind fortalte
Gjensyn: Med Johanne etter en ukes separasjon
Sang: Espen Lind - Scared of heights
Savnede: Folk og røvere i Indonesia.
Frustrasjonsmoment: Mobilen min
Gledesspredere: Alle kundene som er på ferie fra østlige, sydlige eller nordlige trakter.
Kino: "Mamma Mia". What a feeling!
Juhu. Enda en uke i norges ubestridte kulturhovedstad. Opp med humøret, og vekk med piffien, ketchupen og mikroen, så blir dette bra!
Wednesday, July 02, 2008
Monday, June 16, 2008
Live fra Krakow
Polen er digg. Vi LEKER ikke ferie, Sigrid og jeg.
Vi har havnet paa et hotell sammen med en skokk ungdomsskoleelever fra Norge. De er nok ganske sjalu paa oss to som kan vaere oppe saa lenge vi vil.
Ellers faar jeg bruk for 3 av de 4 polske orda som baker Zuzanna laerte meg. Det fjerde er saa stygt at det passer seg ikke paa marenioslo, som er et forum for soemmelighet og glede.
Zwotka betyr soet, og det slaar godt an. Sist gang det var i bruk, fremkalte det sjenerte smil og mye fnising hos en gjeng smaagutter. De stirret paa oss og spurte paa gebrokken engelsk "What is your name?"
Undertegnede svarte med "Swotka, ja?".
I morgen er det sjokoladespa! Vi skal gnis inn med sjokolade for deretter aa masseres!
Snakkes!
Vi har havnet paa et hotell sammen med en skokk ungdomsskoleelever fra Norge. De er nok ganske sjalu paa oss to som kan vaere oppe saa lenge vi vil.
Ellers faar jeg bruk for 3 av de 4 polske orda som baker Zuzanna laerte meg. Det fjerde er saa stygt at det passer seg ikke paa marenioslo, som er et forum for soemmelighet og glede.
Zwotka betyr soet, og det slaar godt an. Sist gang det var i bruk, fremkalte det sjenerte smil og mye fnising hos en gjeng smaagutter. De stirret paa oss og spurte paa gebrokken engelsk "What is your name?"
Undertegnede svarte med "Swotka, ja?".
I morgen er det sjokoladespa! Vi skal gnis inn med sjokolade for deretter aa masseres!
Snakkes!
Thursday, June 12, 2008
Dagen i dag.
Jeg har tippa på sykkel. Mine tynne dekk (slike som vi proffsyklister bruker) satte seg fast i trikkesporet. Flaks at taxien bak meg ikke kjørte på meg.
Ellers kommer jeg meg på plass i mitt nye hjem.
Jobb på Grünerløkka klokkken 14.
Personalfest i kveld - jejeje!
Krakow på søndag.
Hva gjør DU?
Tuesday, June 10, 2008
Hung up
Jeg vil skrive. Skrive noe bra. Men jeg kommer ikke på noe. Tanker går inn og ut av hodet mitt, fram og tilbake. Det blåser i Oslo i dag, - og det blåser i mitt hode.
Subscribe to:
Posts (Atom)
