Vi er inne på Lindex. Jeg skal kjøpe hårstrikker. 29,90 koster det."Vil du runde opp, og gi et beløp til Røde Kors?" Jenta bak disken sier sin innøvde replikk.
"Eh, altså. Jada. Rund opp te 35. Men av prinsipp støtta æ ikkje Røde Kors. De bruka altfor masse til administrasjon!"
"Nei, du trenger ikke."
"Joda, kjør på! Det går for denna gangen. Litt av pengan går jo til de fattige barna uansett".
Damen bak meg i køen smiler.
Jeg går ut, og tenker for meg selv at nå er det på tide at jeg lærer meg å ti stille litt oftere.
Så går jeg forbi noen svenske jenter som står på stand for Kirkens Nødhjelp.
"Hei."
"Vil du støtte KN?"
"Æ e litt usikker. Altså, vi får sånne geiter fra Pappa kvær jul. Men æ e fremdeles litt skreptisk! Har sett litt for masse. Syns at KN-ansatte får altfor høy lønn. Kor masse bruka dåkker på administrasjon egentlig?"
"Det er bare 9 prosent"
"Ja, men av alt dere får inn er det mye. Det er mye som er bra, men jeg syns ikke folk skal jobbe i KN fordi det er ønonomisk gunstig! Hvor er idealistene?"
Svenskene hadde litt problemer med å skjønne ordet gunstig. "Å"
Jeg avsluttet det hele med å si at jeg skulle komme tilbake når jeg var blitt litt klokere.
Så. Endelig. Jeg går forbi en soldat fra Frelsesarmeen. Hun står der, smilende ved siden av gryta si. Jeg blir varm om hjertet, og jeg beklager fraværet av kontanter fra min side, og videre kondolerer jeg om manglende statsstøtte. Hun er søt, og jeg blir glad for at jeg slipper å være så skeptisk denne gangen.
Da spør jeg dere:
Hvilke organisasjoner vil dere støtte?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
7 comments:
Det er litt/veldig teit å ha prinsipper mot å støtte organisasjoner som bruker penger på administrasjon. Hvordan skulle man ellers få gjort en dritt? Jeg mener, folk blir veldig giverglade når de hører at organisasjonen gir ALT til sluttbruker, men det er som regel små organisasjoner som ikke trenger noe til administrasjon. Men nå er det endog sånn at om man skal få gjort noe, må man jobbe, og må man jobbe må man tjene penger, for penger trenger man. Det er livets harde realitet, det.
Så alltid - uansett hvor godhjertet organisasjonen er trenger de medarbeidere når de når en viss størrelse, og de må ha lønn!
Har du forresten sjekka hvor mye av budsjettet til KN som går til administrasjon? Det ligger veldig åpent på forsida deres. 63,3 millioner i året. Når man deler det på de 153 i Norge, og de 622 i utlandet, blir det plutselig ikke så mye på hver.
En veldig skakkjørt organisasjon er NLM. Der baserer de seg på at ansatte skal jobbe av iver og i god misjonsånd. At de sliter med rekruttering er ingen hemmelighet, og det er ikke noe rart. Jeg har tilgode å se en god lønning i NLM, så det er ikke så rart at det ikke er så attraktivt å jobbe der.
Men, folk som er ute etter penger, hiver seg vel neppe inn i nødhjelpen. Det er ikke der de store pengene er å hente. Jeg synes at lønningene til misjonen må matche tilsvarende lønninger andre steder. Det gjelder forsåvidt også all uhjelp. Hvorfor skal de lide fordi halve Norge mener at de burde jobbe gratis, når alt de gjør selv er å sitte og klage på at det er så mye som trengs å gjøres der ute?
Forresten så sier Bibelen noe om tienden, og at man beholder 90% selv er normen. Er det da virkelig så ille med organisasjoner som GIR 90%?
Nei, jeg kunne skrevet mye mer om dette, men det får heller bli et eget blogginnlegg en gang.
Hehe, dette var jo artig. SJ er kanskje litt biased, med ein far som jobbar i Normisjon. Vel, eg og pappa jobbar jo i kyrkja, og gjett om det er pengar å tene der. Det har jo blitt nesten lukrativt dei siste åra.
Uansett. Så er eg jo samd med båe dykk. Det er ikkje bibelsk å la folk som jobbar med misjon og kyrkjeliv vere fattige. Ein skal ikkje setje muleband på ein okse som treskjer etc.
Når det gjeld administrasjon, så har eg faktisk tenkt ein del på det der. Altså...hm...adm. er jo ein ting. Men reklame. Eg veit ikkje. KN har køyrt heftige reklamekampanjar for geiter og sånn denne jola. Og, ja, eg får litt flau smak i munnen av det.
Men ja...hm...eg har plutseleg blitt veldig mykje meir positiv til leger uten grenser. Årsak? Eg traff ein neger her om dagen. Han var frå Sierra Leone. Hadde vore i Noreg i 7 mnd. Så eg spurte han litt ut om forholda i Sierra Leone, som han samla inn pengar til. Og det var lærerikt. Og så viste det seg at han var kristen, og då fekk eg jo verkeleg tillit til han.
Men ja. Nlm får mest av meg.
Jeg synes også en burde starte en kontrollkomisjon som kan anbefale organisasjoner en kan gi penger til. Samtidig hadde det vært kult å kunne følge pengene en gir frem til sluttbruker =)
Verden er full av ikke-kristne og kristne banditter. Korsfest dem baklengs inn i fuglekassa!
Du må vel få to geiter i årda Maren! Det er mange gode organisasjoner en kan støtte, og en trenger ikke ha dårlig samvittighet om man gjør sitt eget utvalg.
Både reklame og administrasjon er viktig! Uten markedsføring blir det få geiter under juletrærne- det får heller være at man kan få litt bismak av og til.
Folk som spekulerer (spekulerte?) i aksjefond fikk råd om å spre risikoen. Gjør det med bistanden også! En del KN, en del NLM, en del Normisjon røres sammen og blandes med en stor dæsj til Frelsesarmeen.
pappa
hei kjære maren. Jeg kjente meg igjen i det med røde kors... De kommer nederst på lista, men gir heller til dem enn til ingen da :-) Min tiende (som jo ikke er opp i 10 % heeelt da...) går til Misjonsalliansen :-D Selvfølgelig :) De har jeg et forhold til, har selv vært voluntør for dem og sett arbeidet, så det anbefales :-) De kan til tider sende litt mye brosjyrer som gjør at jeg lurer på hvor mye de bruker på det, samtidig som det kanskje er noe de får god respons på. De er flink på oppfølging når det gjelder fadderbarn osv. og jeg har selv vært på skolen til mitt fadderbarn i Bolivia og ble imponert :) Litt til kirka og litt til NLM (veldig lite må jeg innrømme) og tja.... Trenger fortsatt å bli flinkere å gi. Faren din hadde et godt forslag gitt :)
Hei maren! Eg orka ikkje lese ovenfor eg, så kanskje eg dette vert ein repetisjon. Men eg trur eg og du har opplevd litt av det samme. Eg vart berre sååå skuffa over røde kors i indo. Det virka som det å jobbe i Red Cross skulle gi prvilegia på alle område. Ingen hus va gode nok (såvidt i Bukit hijau!) and so on. DÅ vart kontrasten til Yapentra eller perjuangen grusom. (Det var det kanskje uansett). Anywayz. Eg støtta misjonen. og blå kors. og frelseraremeen. der har du meg. ...men eg va på nippet til å kjøpe ei geit og.
God jul/Selamat hari natal!
Mange klemmer!
Hei Maren! Jeg kom nettopp over bloggen din, ganske tilfeldig. Eller rettere sagt, via facebook hvor jeg plutselig fikk øye på deg på Christinas profil, og så googlet jeg deg fordi jeg kom til å tenke på deg og lure på hvordan du har det! (Hvordan har du det? :-) Håper du har det bra, og at livet er spennende, rikt og givende!
Det virker litt sånn, utfra bloggen din. Du skriver så bra, ser mye, tenker mye, lever mye? :-) Vet du, et av favorittsitatene mine er dette: "Life begets life. Energy becomes energy. It's by spending oneself that one becomes rich." (Sarah Bernhardt) ... og det er så sant! Jeg tror og håper du har et rikt liv, ønsker deg ihvertfall alt godt!
Rart hvordan man aldri slutter å bry seg om mennesker man en gang møtte, selv om veiene bare krysses en kort stund ... :-)
Men jo, jeg stoppet ved dette innlegget, fordi jeg bare måtte kommentere det. Om å søtte bistandsorganisasjoner. Noe administrasjon er ikke til å komme utenom, dessverre... men det er som regel en liten prosent. Og idealistene? De er der. Det er faktisk ikke økonomisk gunstig å jobbe i disse organisasjonene, lønnsnivået ligger mye lavere enn tilsvarende jobber i det offentlige eller næringslivet. Og vi må jo leve, vi også. Å bo i Norge er dyrt. Organisasjonene må faktisk ha et visst lønnsnivå (som fortsatt er lavt) for å få arbeidskraft, og for å fungere effektivt. Mhm...
Stor klem fra Eveline (som riktignok må innrømme en viss inhabilitet, ettersom jeg har endt opp i KN selv :-) Men jeg har stor tro på det vi holder på med. Det gir virkelig resultater!)
Post a Comment