Årskavalkade

Jeg hiver meg med på trenden om årskavalkader. Her, kjære lesere, får dere et innblikk i hendelsesforløpet til Maren Skorpen i 2006.

Januar 2006. Nyttårsaften var jeg sjåfør for venner og bekjente som feiret på Rødbrygga (lokal pub). Jeg hadde en lang samtale med en fremmed mann om verneplikt for jenter.
Mettet på nordnorske alkoholvaner dro jeg til det blide sørland for å fullføre mitt siste år på Drottningborg.

Det ble februar. 23 av 25 dager jobbet jeg på Dolly. (I tillegg til skolen). En Citroen ble slengt i grøfta, og jeg var ansvarlig. Det kom til å koste meg noen tusenlapper. Likevel skjedde det gledelige ting i februar. Jeg reiste til Bergen for å besøke min fantastiske søster. En braksuksess var det, vi hadde noen herlige dager sammen. Også Tante Rigmor på Hamar fikk besøk av unge frøken Skorpen.

Mars. Mars med russeturnè til Oslo. Det var havregrøt, pyjamas og yatzy. Jeg jobbet på Dolly, men nektet å kjøre pizzabilen.

Første april arrangerte vi loppemarked før vi på kvelden satte oss på bussen til Gardermoen, hvor vi skulle finne et fly. Nå gikk turen til Peru. Her hadde Kristina og jeg (og 15 andre jenter fra Borgen) tre uforglemmelige uker. Vi fikk smake på marsvin, struts og alpakka. Jeg snakket spansk som bare det, og sprøytet masse penger inn i peruansk økonomi. Audun Raen og Marit La Profesora ble de nye heltene. Juliaca ( av Lonely Planet kåret til verdens styggeste by) fikk en plass i hjertet mitt.

En liten uke fikk jeg vært i fedrelandet før det ble mai. Skoletur til Brussel og Paris stod på programmet. Til tross for skuffende vær ble det en fin tur. Jeg ble bedre kjent med Bjørg, og jeg fikk besøkt Kari i Brüssel. Euro-Disney skuffet ikke. Jeg kysset den gamle mannen fra Pinnochio og fikk tårer i øynene fordi Tussi så så trist ut.
17.mai passerte; jeg var på jobb. Mot slutten av måneden kom eksamenene. Å få skrive om Ibsen og hans kvinnesyn og forfatterskap, for så å drøfte ”Kjernefamiliens utvikling fram til i dag” dagen etter, var flott.

Sommeren kom med juni. Vi kjørte i Auroras bil, hørte på Marit Larsen og Idol-Aleksander. Tiden på Dolly og muntlig eksamen var overstått.
10.juni hadde vi avslutningsfest. Min jobb som prosjektleder var nå over, og jeg kunne puste lettet ut. Å kunngjøre at vi hadde satt ny rekord i innsamling på Drottningborg var et stort øyeblikk, og jeg fikk dele ut 453 000 kroner fordelt på NLMs arbeid i Mongolia, Drottningborg og Stine Sofies Stiftelse.
Jeg tok farvel med Borgen, det var ikke så trist som jeg hadde trodd. Alt til sin tid.

Videre gikk turen til Stokmarknes. Bunaden ble tatt på, og 25 000 turister skulle underholdes. Temperaturen varierte fra 4 til 11 grader, det gjorde også humøret mitt.

Juli kom, og sommeren fortsatte. Dagene ble slått i hjel takket være sommerjobbene og treningen på Friskhuset. Den 24. juli satte jeg kursen sørover, og dro på UL. Til tross for at jeg betalte i dyre dommer for flybilletten, angret jeg ikke et sekund. Dette ble sommerens absolutte høydepunkt.

Det var august. Èn eneste uke med sommertemperatur i Nord-Norge. Vi var på Skorpa. Familieidyll på elitenivå. Det var fisketurer på natten, fjelltur på Dønnmannen med utsikt over ”De syv søstre” og andre perler på Helgelandskysten, og det var nordnorsk sjarm.

Jeg reiste til Oslo, uvitende om hvor jeg skulle bo. Da kom Kleng inn i livet mitt. Han leide meg et rom i sin leilighet, og hjalp meg med alt jeg måtte trenge.
Min tid på ”sambandsskole” var forbi, og jeg ble elev på Høyskolen i Oslo. Det varte ikke lenge. Lærerskolen skuffet, og jeg sluttet i september. Neste post på programmet var trikk 17 til Rosenhof. Etter en prat med Vigdis var skoleplassen berget, og jeg elev på Fjellhaug Misjonshøgskole. Jeg lærte Backgammon og lagde kjøttkaker av hjort. Maria Solheims ”Will There Be Spring” snurret titt og ofte i CD-spilleren.

O for oktober og oppgaveuke. Ingvald, Jan Egil, Sven Arne, Martin, Andreas, Ronny og Kenneth kom inn i livet mitt. Rikt. Jeg dro til Grimstad. Så hadde jeg bursdag. Jeg gav en kompliment til en sosialist, og fikk en tilbake.
Så november. Utreisehelg, og jeg ble kjent med A-Lo, Irene og Jarle. Andreas var den nye helten. To uker senere deltok jeg i møtehelg på Kvitsund. Fint. Da hadde jeg fått jobb på ”Godt Brød”.
Fjellhaug ble min nye bopel, jeg vekslet mellom å sove på madrassrommet, stua, bønnerommet på studenthjemmet og det andre bønnerommet.
Loff og Silje ble de nye vennene mine. Det resulterte i at ”legendarisk” og ”gudd” ble en del av mitt ordforråd, og en gledespatrulje ble opprettet. Takk til begge to.

Med desember kom eksamener, og et bekjentskap med Løland, Paul og Dagsland. Berikende!
Jeg flyttet til Krokliveien 9 før jeg reiste hjem på ferie. På Stokmarknes ble det hvit jul. Det var familieidyll og blide fjes. Jeg bygde pepperkakehus og strikket sokker. Fikk en symaskin og en konkordiebok. Møtte gamle kjente og gråt i kirken.
Nesa vendtes sørover fjerde juledag. Nyttårsleir på Veslestølen. Glimrende! Jeg ble kjent med Marit, og ble overrasket over at det gikk an å bli SÅ glad i noen i løpet av bare en helg. Kosedressen og jenta inni den hadde det gøy. Nå har jeg fått en ny venninne, og jeg gleder meg til vi skal besøke hverandre i 2007. Maaaarit, du æ fantastisk!

Velsignet godt nytt år, folkens!