Kjære Berit.

Jeg savner deg. Det er så mye her jeg vil du skal se. Jeg vil at Oni(hushjelpen) skal få se hvor fin du er, og jeg vil høre latteren din når vi plutselig kommer på noe morsomt.

I dag følte jeg at jeg så deg to ganger. Vi har hatt søndagsskole i dag, og blant barna er det to par med søstre. Valentina og Erika fra Frankrike, og Joyelle og Alisa fra Canada.

På søndagsskolen har vi små sanghefter. Noen er rosa, andre blå, med figurer og stjerner på. En av bøkene er helt grå, og uten mønster. Erika på 3 år fikk den boka, og snudde seg mot søsteren Valentina som hadde fått en rosa. Den yngste så litt skuffet ut. Storesøsteren skjønte problemet selv om ingenting ble sagt. Hun gav det fine heftet til den yngre, og tok selv den som var kjedelig og grå.
-Jeg tenkte på deg med èn gang, hvor mange ganger har ikke du føyd deg for å gjøre meg glad?

Senere skulle barna fargelegge, og Valentina hjalp meg med å dele ut arkene. Hun glemte å gi et til Alysa, men da tok Joyelle ansvar og sa: "You forgot to give one to my sister".
-Enda en gang ble jeg minnet om din omsorg og ansvarsfølelse.

Jeg takker Gud for at han, blant alle verdens flotte jenter, valgte nettopp deg til å bli min storesøster og beste venn. Jeg er så glad i deg.

Klem fra din adik perempuan i Indonesia.