Medan

Dette er huset mitt! Tasbi, Blok RR, no 33.


Her er dørene i hovedinngangen.


Stua. Inn til venstre er kjøkkenet. Den døra til høyre er inn til soverommet mitt.


Jeg tok med meg to ting fra Norge. Det ene er den løperen (på bordet i stua) som Wangmo vevde til meg før vi flyttet til Norge. Det andre er denne bamsen. Til tross for at jeg ikke fikk den før jeg var 16 år, er det min favoritt. Ingrid (lillesøster) kjøpte den nemlig helt selv, for sine egne sparepenger, da hun var åtte år. Jeg fikk den da jeg flyttet hjemmefra, og jeg er så glad i den.


Dette er en becak. Uttales betsjak. For drøye 15 kr får du deg en 20 minutters keliling-keliling, det være seg rånetur, sightseeing eller transport fra a til b. Flott måte å øke landets BNP på. I det siste har jeg likevel begynt å benytte meg av Sudakoer (små, gule minibusser). Kollektivtrafikk er bedre for miljøet, vet dere!


Dette er fruktmannen. Han er så koselig. I dag kjøpte jeg guava for første gang. Herlig!


Dette er Oni, som jeg allerede har blitt veldig glad i. Jeg er så heldig som har fått henne til hushjelp. Han på sykkelen er mannen hennes, Syukur. God mann det der. Han kjører becak, så når jeg treffer på ham, glemmer jeg mine tvangstanker om å spare miljøet, og hopper oppi. Oni er helt fantastisk. Hun sørger for å snakke masse med meg, slik at jeg lærer mest mulig indonesisk. Hun er heller ikke redd for å rette på meg når jeg bruker feil uttale/ordstilling, you name it.


Indonesere er jo RIMELIG fascinert av hvite mennesker. I dag gikk jeg forbi disse søte jentene, og de ropte. "Miiiiss! Beautifuuuuul!" Jeg snudde meg og sa til de(på indonesisk): "DERE er kjempefine." De ble helt i fra seg. Jeg satt meg ned og drøste litt med de. "Miss! Kan ikke du finne noen norske gutter til oss?"

Vel, dett var dett. Vær flinke til å legge igjen kommentarer, folkens. Da blir jeg så glad!