That Great October Sound; Part 2

Siden sist:

-Jeg har fylt 21:
Etter å ha feiret ettårsdag i Norge, toårsdag i England, treårsdag i Thailand og fireårsdag i Bhutan, var det på tide å prøve et nytt land å feire i. Indonesia kan herved anbefales!
Dagen ble feriet med brask og bram; først med familiene hjemme hos Hellands. Filips to yndlingssanger for tiden er "Panjang Umurnya"(indo-versjonen av "ja, må hun leve") og "Happy Birthday", så på morgenen var det en sprekkferdig toåring som stod utefor døra mi og sang: "Happy bøøøøsdei tu Maleeeen". Nydelig.
På kvelden spiste misjonærfruene og jeg middag på Traders, herlig! NLM-familiene i Medan er virkelig noen fantastiske mennesker.
Takk til alle dere som sendte gratulasjoner til Indonesia gjennom facebook, blogg, brev og meldinger. Dere er vel søte.

-INTERNETT!
Speedy har endelig knødd seg til Blok RR, 33: Nå er det fest og basar i stua. Jeg har fått internett, trådløst sådan. Nå kan vi skype til krampa tar oss!

-Ny hobby;
Den siste trenden i Blok RR er syltetøykoking. Må jo utnytte muligheten når jeg først er i et land der frukten nesten er gratis.. Økologiske, sukkerfrie (ikke en gang kunstige søtnigsstoffer), rettferdig handlet og lokalt produsert. Enhver changemaker ville vært fornøyd!

-Baywatch:
Tusen takk til Life Yourn (i Norge kjent som Liv Jorunn) for at du la igjen Baywatch Season One, anno 1990. Festlige saker! (Jeg var litt overrasket over at ikke Pam var å skue, hun kommer vel neste sesong?)

Dett var dett.
Over og ut Knut!

En annen side av saken..

Noen ganger blir jeg så oppgitt over meg selv:

- Som når jeg sitter og synes synd på meg selv fordi julaften i år feires uten familien.
Hva er egentlig dét å henge seg opp i, når flere millioner mennesker bruker julaften til å lete gjennom søppel for å finne noe å spise?
Eller at 200 000 barn i Norge gruer seg til jul på grunn av foreldrenes høye alkoholforbruk? (Stem Krf for strengere alkoholpolitikk.)
Hva med alle de millionene som ikke engang kjenner julens budskap?

Min beste venninne i Indonesia jobber som hushjelp hos to familier. I løpet av en måned har hun tjent halvparten av det gjennomsnittsbuksa på Carlings koster.Hun er 24 år, og bruker alle pengene sine på å forsørge familien sin: Moren, som er lam, faren, som er dement, og broren, som er hodeskadet. Jeg har aldri hørt henne klage over hvor lite hun har.
-Tenk litt på dét neste gang du sitter på trikken eller i kantina på skolen og klager over at studenter får aaaaltfor lite penger fra lånekassen...
(La meg minne deg om dine muligheter til gratis skolegang, fri helsetjeneste, trygdeordninger, stipend og lån.)

That Great October Sound:

* Tur til Berastagi med jungeltur og MYE regn. Kjekt!

* Bøker fra biblioteket på MIS.
Endelig har jeg lest "Charlie and the Choclate Factory". Roald Dahl altså. Støtter fyren når han sier at TV´en bare ødelegger barns fantasi. -Takk og lov at jeg slapp å vokse opp i et land med TV!
Nå leser jeg "Gone with The Wind". Bedre språk og forellerkunst enn jeg hadde forventet. Jeg har ikke kommet lengre enn en femtedel, men kan allerede konstantere at det er en klassiker.

* Ferie på Lake Toba.
Du og du. Hvilket liv!
Tabo cottages er virkelig stedet å være. Nydelig mat, skjønne kelnere som unngår å spørre om ting de ikke har noe med, og GOD stemning. Fantastisk.

*En ny venninne.
På Tabo ble det masse lek med min fire år gamle venninne Lazoli. Fantastisk morsomt. "Maren, Maren, I´ve got a surprise for you!" sa hun hver morgen med sin herlige australske aksent.


"Noen kaller det karisma. Vi kaller det glimt i øyet", sier TV2. Dette er Lazoli. Vi snakker både karisma, glimt i øyet og tidenes sjarmtroll.


Bestevenninnene.

* Trening til Hadsel Maraton:
Jepp. Jeg planlegger å løpe halvmaraton i sommer. Tror jeg skal greie det. Til nå har jeg greit i underkant av 16 km uten stopp. Bare 5 igjen. Takk til Stevie, Elvis, Oasis, Paul, Art, Mika og Haugesund Popensemble for oppbacking, samt securitasene i Bukit Hijau.

*Karris-retreat:
Jeg ble med Murni og 30 andre ungdommer fra menigheten hennes på retreat. Du og du. Kjekt, men slitsomt. Opp klokken 5 om morgenen.. Retreat, ja. Flere lange møter og mye sang og fiksfaks. Oioioi. Jeg var tilogmed med på drama om den borkomne sønn. Jada. Jeg var den bortkomne. Nye gloser jeg lærte dette døgnet: Berdosa, Roh Kudus, rohani, bersukah, berdoa, berbeda, harta, gunakan og hanya. Til tross for at det enda er en stund til jeg er dreven i Bahasa, klarte jeg fint å bli kjent med folk.

O je. Her er Skorpa MEGET fornøyd; frisk (?) luft i becaken.
I øyeblikket er jeg ganske sinna på apple og mac og alt det der. Itunes funker ikke. Snork.

Berastagi

For Møffi og Synnøve:

What are you?

Dette er et spørsmal jeg får ganske ofte her i Medan. Hello miss/mister, what are you? Jeg lurer ofte på det samme, hva er jeg? De mener nok å sporre "Who are you", men engelskferdighetene her til lands er ikke noe å skryte av.

Jeg lurer på: WHO are you?
Hvem er du som leser denne bloggen?
Kjekt om dere som egentlig ikke kjenner meg også svarer på dette. Fint å vite hvem man skriver til.

Livet er herlig.

Noen ekstra hilsener på tampen av en mandagskveld:

-Mamma, Farmor, Bestemor og Pappa: En klem til dere som er så glade i meg.

-Tante Møffi og Tante Nøve: Når jeg får litt mer stabilt nett skal jeg prøve å laste opp litt bilder fra Naomis ettårsdag. Tanteungene deres er virkelig nydelige!

-Silje N: Takk for herlig kort. Gjett hvor jeg skal på fredag? Toba!! (Men vi skal bo på Tabo.) Skal jeg våge å hilse på Mr. Nice and Clean himself?

-Maria! Ser du skal til Japan. Konge. Stangelandjentene er vel gira? Hvem er de heldige som skal reise med deg?