Sunday, October 22, 2006

The Long and Winding Road

Det er ikkje meir enn 3 kilometer frå Vikkilen til Borgen, men det er langt når du allereie har gått 3.. Klokka er eitt på natta, og du rakk ikkje siste buss. Du har vore på jobb, og det var mange som hadde lyst på pizza, så det var ikkje tid til å ta seg noko pause. Du er sliten, og saknar mor di som du ikkje har sett på fire månader. Her sluttar gatelyktene, og du er redd for å gå aleine i mørkret. Det er onsdag. Matteprøve i morgon. No kjem tårane. Vegen inn til skulen verker så frykteleg lang.

6 comments:

Anonymous said...

eller kanskje det var akkurat nesten sånn... bare at det var tirsdag, 8 km å gå og nynorskeksamen i morgen.

Anonymous said...

Skulle berre sagt ifrå, skulle eg køyrt deg :)

Anonymous said...

Tenk på oss som enda må igjenom dette marerittet hver gang man skal hjem en sen kveld ;)
ikke det at jeg er den som går mest på den veien.. :P

savner deg maren!

Anonymous said...

Ja, Maren. Da var det jammen bra at jeg hadde et fantastisk lyn av og til! LUPO!!!

Sigrid said...

Men det var i hvert fall ingen som lagde så god pizza, eller ytet så god service som du!

Utrolig koselig å se deg i hælja Maren, du er helt fantastisk! Glad i deg <3

marenioslo said...

sigrid gation du er vel nydelig.
jeg håper du kommer til oslo til neste år; skal be om at det ordner seg med vgs og sånn.
Du er du og du duger veldig godt! :)
i love you