Ferdaminni

Sommerferien er herved over. Nå bærer det til Medan, Sumatra, Indonesia, og jeg gleder meg.

Jeg gir dere det beste fra sommeren min:


Skorpa (som i øya Skorpa) leverte igjen.


Skår i idyllen var å si hadet til verdens beste foreldre. Jeg er velsignet.


Sykkeltur fra Oslo til Haugesund. Her fra vakre Vinje.


Tine slapper av og nyter utsikten, rett får vi fikk naturkick.


Refleksvest før tunnell!


Vi klarte det!


Bryllup i vakre Meløy, med den enda vakrere bruden Anne.




"Ta et bilde av oss foran Svartisen, da! Ja, flott, nå har vi jo vind i håret. Dette blir veldig bra". (Til Pappa: Nr to og tre fra venstre er venner av Synne, Siri og Stein Ivar. De var to uker på Stokmarknes sist sommer.)


Gjett hvem som tok imot buketten? Er jeg neste?


Forsøk på å få til et anstendig bilde av meg og Anders, men Anders er lite samarbeidsvillig og jeg er lite anstendig.

Tour De Haugesund

Jepp. Tine og jeg har SYKLET fra Oslo til Haugesund. Takk til Arna Ljosland for overnatting i Notodden, og til dere på campingen i Åmot for at dere var så fleksible med betalingsmåten, og ikke minst dere i Røldal for at dere passet på bagasjen vår.

Det har vært stive muskler, vonde knær, svette og slit, men ikke minst:

-Vitalitet, nasjonalfølelse, latter, glede og stolthet.

Skorpa

Ei trygge sol på himmelen, ei lomma full av sommartid.
Skorpa (altså øya Skorpa) på sitt beste.

-Foreldre som skjemmer meg bort
-Småsøsken
-Fettere, kusiner, tanter og onkler
-Farmor
-Hjemmelagde fiskekaker
-Multekrem
-Kaffe og god drøs.
-Bading
-Fisketur
-Kjærleik. Masse kjærleik.

Får ikke til å laste opp bilder, så da overlater vi resten til fantasien.

Ode til Ivar Aasen og Nord-Norge..

Fram på vinteren stundom han tenkte:
-gjev eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liane grønkar som hagar,
når det laver av blomar på strå.
Ja, når netter er ljose som dagar,
kan seg ingen stad venare sjå!





Illustrasjonsfoto.
Over: Skorpa venter på at Hurtigruta skal tute og melde sin ankomst.
Under: Hyggelige turister vinker og filmer som bare det.

Javel

Jeg drømte i natt at jeg begynte å blogge igjen, så da tok jeg hintet.

I´m back.

Vel, det mest revolusjonerende (for mitt vedkommende) jeg har å fortelle siden sist, er følgende:

1. Min adresse det neste året blir Medan, Indonesia! Det er virkelig noe å skrive (hjem) om. Utreise blir mest sannsynlig 6. august, og med dette inviterer jeg samtlige lesere av denne bloggen til å ta turen til tidenes verdensdel. Velkommen!

2. Jeg har tidenes arbeidsplass: Godt Brød, mer eller mindre kjent blant oss "innfødte" som godstemning.no.

3. Det er sommer og snart ferie. Familieidyll, blide fjes og 80-årsdag på Skorpa, sykkeltur med Tine, drøs med Siv, UL og bryllup. Hvilket liv!

Med dette vil jeg sende en spesiell hilsen til Stavland, Helland og Herje i Indonesia: Jeg gleder meg!

Ellers retter jeg en stor takk til Silje Abrahamsen, Lars Olav Frafjord og Karen Harket. You rock!

?

Denne bloggen legges død på ubestemt tid.

I mellomtiden kan dere:

*Kjøpe enkel mocca på Godt Brød
*Nyte våren med en tur i marka.
*Glede noen som trenger det.
*Spise en is.
*Smile til menneskene på t-banen.
*Kjøpe en ny cd.
*Plukke blomster til en venn.
*Besøke noen du ikke har sett på lenge.
*Gå på loppemarked.

På gjensyn!

Til orientering:

Det heter avocado, ikke advocado.
Videre heter det ikke ekspresso, men espresso.
Gulrotbrød og gulrotkake, ikke gulerotbrød og gulerotkake..

-Og løsningen på overvekt er ikke speltbrød og soyamelk; kom dere heller ut og beveg på dere!

På forhånd: "Bare hyggelig!"


P.S: En brownie, ikke en brownies.
Samme med scones:
En scone, ikke en scones.

Utrolig hva man kan irritere seg over på jobb.

Til Mamma, Pappa, Farmor, Sonja, Kirsti, søsknene mine og alle andre lesere av denne bloggen.

Jeg er i live.

Dette driver jeg med for tiden:

Jobber:
Jeg trives bedre og bedre på jobb. Kjekke folk, kjekke kunder og økologisk mat. Tror jeg tar litt skade av det, for jeg begynner å bli litt økologisk selv.

Dyrker BIF-genene i meg:
Jeg har vært på salg på intersport og kjøpt buff, superundertøy og ullundertøy. Kanskje blir det bruk for det på Skorpa i sommer? Vi håper ikke det. Ronny: Jeg er med på gammetur. Dette var forresten ikke et sjekketriks.

Tar ginseng:
Ettersom det er trend for det i Kombi-klassen, hev jeg meg med. Pappa: Hvis du anser dette som homeopati, skal jeg slutte med én gang.

10 ting å glede seg over på en tirsdag:

*Å sykle hjem på tørr asfalt
*Å treffe Maria igjen
*Mangoer
*Spinningen
*Å snakke med Mamma i telefonen
*Guttene i huset
*Ny Bonaqua (white Peach)
*Å smile
*Nåden
*En engasjert Sjaastad

Hva vet du?

Ta quizen her!

Kvinnedagen del 2

Maria og jeg luftet litt prinsessetanker (fra hjerter som banker) i dag.

Fascinerende det der med blogger.
Bloggen din sier litt om hvem du er, og hva du er opptatt av.

Hva sier min blogg om meg?

Kvinnedagen

Benytter kvinnedagen til å legge ut et bilde av en av mine fire samboere.
Dette er Petter!
Til tross for at han spiser pommes frittes til frokost, gjerne mens han har på seg caps, er han en god gutt.
Han spiller piano som ingen andre.
Han er sensitiv og omtenksom.
Hadde jeg hatt enda en søster, skulle jeg lovet henne bort til Petter.

Kozen, eg er glad i deg!

Maanedens helter:

*Familien Helland
*Familien Herje
*Familien Vatland
*Familien Stavland
*Familien Langegard
*Min gode ven Liv Jorunn Dobbe

Vær med på å be for det arbeidet de gjør i Indonesia!

Misjon

Det er Jesus disse menneskene trenger.
Det aa sende misjonarer koster penger.
Vi ma skynde oss a sende dem av sted!
Baade du og jeg og alle kan bli med!

Vi vil bli med til misjonenes land,
hjelpe med noe, det er klart det gaar an.
Mye ma gjores, og det meste i boenn,
litt maa vi gi bort av vaar daglige loenn,
slik kan vi vaere med der
hvor misjonarene er.

Stott Norsk Luthersk Misjonssamband!
Bli fast giver, se siembra.no.
Eller sett inn penger paa kontonr 8220 02 901 31.

Terima Kasih = Tusen takk! (paa indonesisk.)

I am whole

Jeg er i Asia. Indonesia!
Jeg har det helt fantastisk!

Det er en viss fare for at jeg blir igjen her nede.

God Put a Smile upon Your Face

Silje Abrahamsen.
Seriøst. Da du var Silje Miljø likte jeg deg veldig godt.
Men nå liker jeg deg enda bedre. Nå er du Silje venninne.

Jeg liker Coldplay også.
Men hvis jeg måtte velge mellom dere, hadde jeg valgt deg.

Uten tvil.

GRATULERER med dagen som er når vi er i Indo.

Valentine..

Kjære gode, snille, skjønne Silje,
snart reiser vi til Indo med mye vanilje (ikke nødrim, det er fakta)
Før avreise skal vi rekke så mye,
slappe av kan vi gjøre når vi sitter på flye´.
I det lovende land skal vi spre mye glede,
det er aldri dårlig stemning med gledespatruljen tilstede.
Det blir latter, smil og mye flir,
tenk vi skal til Samosir!
Mye drikke (les: Avocadojuice) og god mat,
gode drøser og koselig prat.
Nå reiser vi sammen for første gang,
kanskje får vi sitte på pilotens fang?
Vi to har blitt så gode venninner,
vi skal sjarmere samtlige flyvertinner.
For vi skal reise til mange misjonsland,
ja, vi skal turnere land og strand.
Silje min, du er et bønnesvar,
sendt til meg fra Gud vår Far.
Håper vi er venninner til evig tid,
to små sjarmtroll med mye å gi.

Jeg er så glad i deg.

Skrekkblandet fryd

Om 5 dager tar jeg med meg passet mitt på dets siste reise. Det skal bli en fryd.
To uker med sol, misjon, gode venninner, nye bekjentskap og ikke minst asiatere.
Dette blir bra.

Indonesia!

Først må jeg:
*skrive oppgave
*besøke farmor
*sy skjørt
*jobbe to dager
*lese

Bursdagsloff

Solstråla. Gratulerer med dagen!

Think twice..

...it´s just another day for you and me in paradise..
-Phil Collins

10

I går hadde min venn Helge og jeg en lek. En spørrelek. Ja eller nei. Nå kan dere få være med.

1. Liker jeg banan?

2. Bruker jeg kontaktlinser?

3. Strøk jeg på første oppkjøring?

4. Har jeg tatt Rema-Reitan på rompa?

5. Har jeg møtt Mor Teresa?

6. Fikk jeg 6 i naturfag?

7. Har jeg vunnet to talentkonkurranser?

8. Har jeg vunnet premie i Drottningborglotteriet?

9. Har jeg prøvd et narkotisk stoff?

10. Har jeg vært flink og lest til eksamen i dag?

Ha det fint!

Lyspunkt

Pappa og Lillebror er i Oslo i dag. Det er herlig.

En glad-nyhet for mitt vedkommende er at min lillesøster og bestevenninnen er nominert til "Årets Hadselværing" av Vesteraalens avis. Klikk her for å stemme! Klikk på "Søgni og Ingrid".
På forhånd takk :) Vinner de, stiller de seg i rekken med blant annet Madrugada.

Hvorfor?
Fordi de har engasjert seg for å forbedre vedlikeholdet og arkitekturen i sentrum.
:)

Du kan stemme en gang i døgnet, så kjør på!

Pause

..men siden det er så "in" å lage kart over alle land man har vært i, gjorde jeg det. Så har dere noe å se på.
Best av de 28 landene? Ingen tvil: BHUTAN. Lekpo la.
Beste verdensdel. Haha. Å Asia, Asia, når eg ser deg slik...


create your own visited country map

Helter i Norgesglasset, del 1

Å vokse opp utenfor Norge gir visse "bivirkninger". Jeg jo ikke 100% fra Norge. Når jeg er på reise og blir spurt om hvor jeg kommer fra, repliserer jeg "I´m Norwegian", ikke "I am from Norway". Det røde passet mitt er jo en fin indikator på hva som er mitt opphav. Uansett:
Æres de som æres bør. Enkelte nordmenn tente nasjonalfølelsen i et ungt pikehjerte. Vi begynner med en av de største:




Det er 1994. Sendingene har for lengst vært vist i Norge, men på et tregulv i skolestua i Riserboo, Bhutan, sitter ei sju år gammel jente med beina i kryss i fanget og stirrer spent inn i TV-skjermen. Kasettene med OL-opptak har ankommet landsbyen, og familiene er samlet for å få en liten dose Norge. Et par blå øyne under en gul pannelugg venter i spenning.
Skuddet går. Du skal legge 10 000 meter bak deg. 13 og et halvt minutt etter er du i mål. Vi snakker verdensrekord. 19 sekunder til nestemann. Jubelen står i taket. Det spoles og spoles. Opptaket ses om igjen. Og om igjen. For ikke å snakke om premieutdelingen. Tre gull. Og tre verdensrekorder.
Nasjonalfølelsen vokser i et lite pikehjerte. Nå er det på med rød polo og rød strømpebukse. Stua blir skøytebane. Pappa er kommentator, og Lillebror får være Kjell Storelid. Det lekes løp og premieutdeling. Armer strekkes i været. Barnlig fryd. Dette må være det beste med å være nosk. "Vårt Land" og "Nytt fra Norge" ransakes for bilder av deg. Saksa går i takt med tennene, og storesøster kommenterer vennlig at det er fascinerende.
Gule Sider eller Opplysningen er ikke å oppdrive i Himalaya. Men din mors adresse står i en felleskatalog for norske leger, som er å finne på paps kontor. Så tegning og fan-brev sendes i retning Europa. Ingen svar kommer. Vi velger å tro at du sendte en stor pakke tilbake, men at noen indere stjal den på grenseovergangen.
På nattbordet står ei gullramme med bilde av deg inni. Du var helten, du!

Nå, 13 år etter, sitter jeg i hjemlandet og lurer på hvem som skal bli neste mann (ikke orddelingsfeil her folkens) til å målbinde meg slik.

Syk

Det er første helg jeg har fri siden 15.november.
Det betyr fri til å gå på IKEA, vaske, besøke farmor, lese litt, sy og å gjøre akkurat det jeg vil.

Men nå har jeg lagt det store egget. Jeg har blitt syk.
Sist gang jeg var i denne situasjonen var i 6. klasse. Det er 9 år siden. Crazy.
Savner deg, Mamma!

Kveld

To ting jeg ha fått øynene opp for etter boligbyttet:

Dette er min(e) sønn(er), i ham/dem har jeg behag.

Josef og Goggen:
Dere er herlige.
Det tok ikke lang tid før jeg ble glad i dere, altså!

...

Noen ganger kjenner jeg ikke min egen begrensning før jeg går på en smell. Det skjedde nesten i helgen. Men bare nesten.
Mye jobbing, frivillig arbeid og lite søvn gjør at man blir litt rar.
Men lørdag kveld fikk jeg meg en oppmuntring! Bare se her:

http://http://frkoftearntsen.blogspirit.com/archive/2007/01/19/gode-kjære-maren.html

Takk kjære Ingvild. Du er ei vakker perle!

Ellers:
Jeg har det bra. Goggen har kommet hjem.

Snart kommer en beskrivelse av livet i Krokliveien.

Her og nå

Ting
er
bra.

Har hatt besøk.
Koselig.

Josef synger og spiller gitar i bakgrunnen. Det er fint.

I morgen skal jeg kjøpe stoff. Tekstiler liksom.
På Grønland. Og så til IKEA.

Jeg
smiler
mye
for tiden.

Maren da og nå.

Jeg hadde blogg da jeg var 16 år. I går satt jeg og leste gjennom alle innleggene jeg skrev.
Jeg ble litt flau. Men det var litt morsomt óg:

MAREN 16 ÅR:
Five details about your appearance right
now::
x hvit vid bukse med masse bånd som henger ned.
x lyseblå genser med strassdiamanter som danner en stjerne.
x sminket
x håret henger løst.det har forresten blitt ganske langt nå :)
x sminke på meg
(litt pinlig at jeg skriver to ganger at jeg har sminke på meg. Den hvite buksa var stygg. Hvit bukse liksom. Jeje. )

Five things you did today::
x stod opp klokka 14..
x spiste sånne trekantede rundtstykker med frø på
x dro på jobb klokka 18.
x da jeg var ferdig på jobb, dro jeg på en kaffebar og satte
meg ned sammen med christopher.
x dro hjem og spiste ostesufflé og horn

Five things that everyone should know
about you::
x jeg er 16 år.
x jeg har gått på sandvik fhs i år-
x jeg skal begynne på drottningborg til høsten
x er nesten alltid i godt humør.
x skal sørover i ferien

Five favorite groups/artists (right now)::
x u2
x maria solheim
x grease-musikken
x saybia
x elton john..huffda
(Hm. Her eliminerer vi vekk de 3 siste, mot Simon and Garfunkel, Jack Johnson og Madrugada)

Five favorite movies::
x my girl
x grease
x boyzvoice
x legally blonde
x american history x
(Bort med nr 3 og 4, heller Narnia og ... noe fleksnes)

Five things that make you happy::
x å gjøre andre veeeldig glade er noe som gjør meg selv
veldig glad (haha, en spire i gledespatruljen!)
x skal snart på sommerferie!
x å le
x familien og vennene mine
x latter

Five things that disgust you::
x hunder (sorry)
x intriger
x fjortisfyll
x hat
x mygg

Five things that impress you::
x at alle mennesker er flinke til ett eller annet
x musikk
x hvor slemme folk kan være mot de svake
x hvor fantastiske vennene mine er
x lillebroren min sine fotballprestasjoner.

Five things you can't live without::
x familien og vennene mine
x sorry.. men jeg er ganske avhengig ac mascaraen, eyelineren og q-tipsene mine.. (Flaut, det er ikke tilfellet nå når jeg er i 20-årene)
x KJÆRLIGHET!
x sykkel
x livsglede og energi

Mamma

Du er mitt forbilde (selv om du er en kvinne).

Takk for at oppmerksomheten og omtanken den gangen jeg ble jaget av en hund og var grønn i ansiktet.
Takk for at du ringte til Tor Johannes den gangen jeg ikke ville i avisen.
Takk for at du sendte den fine pakken til meg da jeg gikk på Sandvik.
Takk for alle skoleboller på onsdagene i 94 og 95.
Takk for at du kom med kanelsnurrer på skolen den gangen. (Selv om du hadde den røde boblejakken).
Takk for brevet og bildene du sendte til meg den sommeren jeg var på Andås.
Takk for innsatsen for å integrere meg i det norske samfunnet.
Takk for at du bestilte og spanderte frisørtime til meg i julen.
Takk for jålesakene du kjøpte til meg på Tax-Free´en i høst.
Takk for spaniaturen i forfjor.
Takk for at du har oppdradd meg i den kristne forsakelse og tro.

Takk for alt du har gjort for meg som ikke kan beskrives med ord.

Hvis jeg hadde vært i Resnang nå, skulle jeg sikkert si takk fra hele landsbyen. Hadde jeg vært der Mingma og Subba bor, skulle jeg nok takket fra de og. Og fra forskjellige ungdommer i Vesteråls-distriktet.
Jeg tror ikke du vet hvor mye du har betydd for så mange mennesker.

Jeg ville ikke byttet deg bort for noe. Du er vakker! Utenpå og inni.

Mamma, dette mener jeg. Så ta det til deg.
Hils pappa og Ingrid fra meg. Kanskje dere skal kose dere med salat og ostesufflét en kveld i nærmeste framtid. Så kan dere tenke på meg som savner dere.

Difor

smiler eg:


* Eg bur i eit herleg hus med herlege menneske inni.

* Eg skal til Indonesia om litt over ein månad.

* Eg har vorte kjend med enno fleir flotte menneske.

* Eg bur i boligfelt.

* Eg oppdagar kor mange bussar som eigentleg kan triksast og miksast med nr 60.

* Eg har lært meg å strikke blonder.

* Eg høyrer på fin pianospeling i underetasjen.

* Eg har ei mamma og ein pappa som berre vil det beste for meg.

* Eg har 3 nydelege sysken.

* Eg er høgt elska av Gud.


Kvifor smiler du?

TAKK

til dere som tenkte på meg i kveld, spes til Irene!
I love you guys.


Takk til Elise som rer opp seng til meg. Du er perfekt!

90 XX 12 XX.

Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel det?

Konkurrenten på vei til Grimstad. Skal tale på søndagsmøte i kveld. Maria skal hente meg på bussholdeplassen. Avtalen er at jeg skal sende melding om når jeg kommer. Men jeg har glemt mobilen hjemme.
Så hva gjør man? Jeg har verken telefonnummeret til Maria eller andre elever i hodet.

Jo! Jeg har jo nummeret til vakthavende! Herlig! Jeg kan ringe vakta på Borgen, be han om å ringe Maria og si at jeg er fremme 17.20.

NÅ kan jeg være takknemlig for at jeg en gang lærte meg dette nummeret utenat.

Smil! Det er nok ikke en stor glede for dere lesere, men for meg var dette helt herlig!

Maren i arbeidslivet.

I 7 år har jeg vært på arbeidsmarkedet. I dag forsov jeg meg for første gang.
Det fikk meg til å tenke litt gjennom de forskjellige jobbene jeg har hatt.
Trofaste lesere, jeg gir dere høydepunktene, nedturene og de pinlige øyeblikkene.

Første jobb, somrene 00 og 01: "Tomflaskesorterer" i Tollpost Globe:
Høydepunkt: Kollegaene, timelønnen (70 kr var mye på den tiden).
Pinligste øyeblikk: Da Ørjan, Jørgen og jeg sprengte fulle brusflasker, og bare jeg ble tatt.
Nedtur: Da Ørjan stengte meg inne i en container. Jeg var livredd for at en truck skulle komme og hente den, for så å dumpe den på sjøen.

Jobb nr to, vår/sommer 02 og sommer 03: Sykehuskiosken Trima, Stokmarknes.
Høydepunkt: Pappa som kom innom titt og ofte, noen ganger for å sniklese i VG/Dagbladet, noen ganger for å få gratis pølser 5 min før stengetid.
Pinligste øyeblikk: Da en av turnuslegene inviterte meg ut på en øl, vel uvitende om at jeg bare var 15. Jeg takket beskjedent nei, og det ble rimelig pinlig for oss begge da det kom fram at han faktisk jobbet med Pappa.
Nedtur: Å selge røyk til høygravide kvinner.

Sommeren 02: Stuepike på Hurtigrutens Hus. (Hotell på Stokmarknes):
Høydepunkt: Da sjefen kom og ropte til oss: "Det ska vær stillt(stille) i gangan, førr SVARTE NEGER!" Det ble veldig komisk, i og med at yndlingskollega, Sonja, faktisk er svart! Hun var nok den som moret seg mest over det hele.
Pinligste øyeblikk:
Nedtur: Dovaskingen.

Somrene 04 og 05:
Vaskehjelp i "Frank Nilsens rengjøring AS."
Høydepunkt: Sjefen og familien.
Pinligste øyeblikk: Da jeg sa "Å, denne skinka lukter så jul!" Litt flaut, i og med at sjefen og de to kollegene mine var Jehovas vitner.
Nedtur: Dovasking.

Skoleåret 05/06:
Dolly-Dame.
Høydepunkt: Arrangerte bursdagsfest for etnisk norske muslimer. Hoho. Det var en opplevelse. Var litt fristet til å lure inn litt svinekjøtt i pzzaen, men klarte å holde meg.
Pinligste øyeblikk: Gråt i 30 min i førersetet til Trond Nilsen, som en følge av nedturen under:
Nedtur: Kvinne bak rattet=hest i stige.

Sommeren 06:
Vaskehjelp og kantineansvarlig i "Trollfjord Kraft".
Høydepunkt: De gode drøsene med gutta i bredbånd-avdelingen. Siste dag ble jeg utfordret til å se om jeg var like stor i kjeften som dem. Det var om å gjøre å få flest marsmallows inn i munnen. Jeg vant, fikk inn 12 stk. Han som tok andreplass klarte 8.
Pinligste øyeblikk: Da jeg måtte begrunne hvorfor Magne ikke får prøve seg på søstra mi.
Nedtur: Å vaske internatene på folkehøgskolen.

Somrene 03,04,05 og 06: Sjarmør og kaisanger.
Høydepunkt: En gammel mann med tårevåte øyne som tar meg i hånda og sier: "Dette er det beste vi har opplevd på hele ferien".
Pinligste øyeblikk: Reiselederen på "MS Narvik" kommer alltid ut for å synge "Kjærlighetsvisa". Jeg blir like flau hver eneste gang, når vi synger : "men natta, den e din og min og nu".
Nedtur: 3 grader, hagling og så mye vind at du lurer på om du havner på havet. (sommer?)

Høsten 06: Medarbeider på Godt Brød Theresesgate AS.
Høydepunkt: Stenginga med Elise i går. Det var så koselig.
Pinligste øyeblikk: Da jeg og Johanne begynte å le da en mann skulle ha en grønn te. Vi hadde nemlig nettopp snakket om at vi liker best de mennene som skal ha vanlig, svart kaffe. Latte er litt femi. I hvert fall enkel latte.
Nedtur: Forsovelsen!

Ser at jeg har glemt den beste jobben av alle, frilansjournalist i Vesteraalens Avis. Jaja.

Og mens jeg skriver dette, undrer jeg for meg selv hva det en dag skal bli av meg.

Hvilke høydepunkt, nedturer og flauser har jeg å komme med da?

God natt!

Godt nytt år!

Jeg er tilbake etter 5 dager uten nett.
Det har vært nyttårsleir på Veslestølen. Det var helt fantastisk.

Jeg fikk være sammen med Ragnhild, som er et av de aller, aller beste produktene jeg sitter igjen med etter 3 år på Borgen.
Her kommer det et bilde av oss to fra nyttårsaften. (Må bare finne riktig kabel først).

Jeg ble kjent med Marit Åsland. Førr ei dame! Det er så nevneverdig at jeg har lagt det til i årskavalkaden.

Nå er jeg i Krokliveien. Jeg skal jobbe hver dag fram til søndag.

Skriv en kommentar, så blir dette innlegget litt mer spennende.

Årskavalkade

Jeg hiver meg med på trenden om årskavalkader. Her, kjære lesere, får dere et innblikk i hendelsesforløpet til Maren Skorpen i 2006.

Januar 2006. Nyttårsaften var jeg sjåfør for venner og bekjente som feiret på Rødbrygga (lokal pub). Jeg hadde en lang samtale med en fremmed mann om verneplikt for jenter.
Mettet på nordnorske alkoholvaner dro jeg til det blide sørland for å fullføre mitt siste år på Drottningborg.

Det ble februar. 23 av 25 dager jobbet jeg på Dolly. (I tillegg til skolen). En Citroen ble slengt i grøfta, og jeg var ansvarlig. Det kom til å koste meg noen tusenlapper. Likevel skjedde det gledelige ting i februar. Jeg reiste til Bergen for å besøke min fantastiske søster. En braksuksess var det, vi hadde noen herlige dager sammen. Også Tante Rigmor på Hamar fikk besøk av unge frøken Skorpen.

Mars. Mars med russeturnè til Oslo. Det var havregrøt, pyjamas og yatzy. Jeg jobbet på Dolly, men nektet å kjøre pizzabilen.

Første april arrangerte vi loppemarked før vi på kvelden satte oss på bussen til Gardermoen, hvor vi skulle finne et fly. Nå gikk turen til Peru. Her hadde Kristina og jeg (og 15 andre jenter fra Borgen) tre uforglemmelige uker. Vi fikk smake på marsvin, struts og alpakka. Jeg snakket spansk som bare det, og sprøytet masse penger inn i peruansk økonomi. Audun Raen og Marit La Profesora ble de nye heltene. Juliaca ( av Lonely Planet kåret til verdens styggeste by) fikk en plass i hjertet mitt.

En liten uke fikk jeg vært i fedrelandet før det ble mai. Skoletur til Brussel og Paris stod på programmet. Til tross for skuffende vær ble det en fin tur. Jeg ble bedre kjent med Bjørg, og jeg fikk besøkt Kari i Brüssel. Euro-Disney skuffet ikke. Jeg kysset den gamle mannen fra Pinnochio og fikk tårer i øynene fordi Tussi så så trist ut.
17.mai passerte; jeg var på jobb. Mot slutten av måneden kom eksamenene. Å få skrive om Ibsen og hans kvinnesyn og forfatterskap, for så å drøfte ”Kjernefamiliens utvikling fram til i dag” dagen etter, var flott.

Sommeren kom med juni. Vi kjørte i Auroras bil, hørte på Marit Larsen og Idol-Aleksander. Tiden på Dolly og muntlig eksamen var overstått.
10.juni hadde vi avslutningsfest. Min jobb som prosjektleder var nå over, og jeg kunne puste lettet ut. Å kunngjøre at vi hadde satt ny rekord i innsamling på Drottningborg var et stort øyeblikk, og jeg fikk dele ut 453 000 kroner fordelt på NLMs arbeid i Mongolia, Drottningborg og Stine Sofies Stiftelse.
Jeg tok farvel med Borgen, det var ikke så trist som jeg hadde trodd. Alt til sin tid.

Videre gikk turen til Stokmarknes. Bunaden ble tatt på, og 25 000 turister skulle underholdes. Temperaturen varierte fra 4 til 11 grader, det gjorde også humøret mitt.

Juli kom, og sommeren fortsatte. Dagene ble slått i hjel takket være sommerjobbene og treningen på Friskhuset. Den 24. juli satte jeg kursen sørover, og dro på UL. Til tross for at jeg betalte i dyre dommer for flybilletten, angret jeg ikke et sekund. Dette ble sommerens absolutte høydepunkt.

Det var august. Èn eneste uke med sommertemperatur i Nord-Norge. Vi var på Skorpa. Familieidyll på elitenivå. Det var fisketurer på natten, fjelltur på Dønnmannen med utsikt over ”De syv søstre” og andre perler på Helgelandskysten, og det var nordnorsk sjarm.

Jeg reiste til Oslo, uvitende om hvor jeg skulle bo. Da kom Kleng inn i livet mitt. Han leide meg et rom i sin leilighet, og hjalp meg med alt jeg måtte trenge.
Min tid på ”sambandsskole” var forbi, og jeg ble elev på Høyskolen i Oslo. Det varte ikke lenge. Lærerskolen skuffet, og jeg sluttet i september. Neste post på programmet var trikk 17 til Rosenhof. Etter en prat med Vigdis var skoleplassen berget, og jeg elev på Fjellhaug Misjonshøgskole. Jeg lærte Backgammon og lagde kjøttkaker av hjort. Maria Solheims ”Will There Be Spring” snurret titt og ofte i CD-spilleren.

O for oktober og oppgaveuke. Ingvald, Jan Egil, Sven Arne, Martin, Andreas, Ronny og Kenneth kom inn i livet mitt. Rikt. Jeg dro til Grimstad. Så hadde jeg bursdag. Jeg gav en kompliment til en sosialist, og fikk en tilbake.
Så november. Utreisehelg, og jeg ble kjent med A-Lo, Irene og Jarle. Andreas var den nye helten. To uker senere deltok jeg i møtehelg på Kvitsund. Fint. Da hadde jeg fått jobb på ”Godt Brød”.
Fjellhaug ble min nye bopel, jeg vekslet mellom å sove på madrassrommet, stua, bønnerommet på studenthjemmet og det andre bønnerommet.
Loff og Silje ble de nye vennene mine. Det resulterte i at ”legendarisk” og ”gudd” ble en del av mitt ordforråd, og en gledespatrulje ble opprettet. Takk til begge to.

Med desember kom eksamener, og et bekjentskap med Løland, Paul og Dagsland. Berikende!
Jeg flyttet til Krokliveien 9 før jeg reiste hjem på ferie. På Stokmarknes ble det hvit jul. Det var familieidyll og blide fjes. Jeg bygde pepperkakehus og strikket sokker. Fikk en symaskin og en konkordiebok. Møtte gamle kjente og gråt i kirken.
Nesa vendtes sørover fjerde juledag. Nyttårsleir på Veslestølen. Glimrende! Jeg ble kjent med Marit, og ble overrasket over at det gikk an å bli SÅ glad i noen i løpet av bare en helg. Kosedressen og jenta inni den hadde det gøy. Nå har jeg fått en ny venninne, og jeg gleder meg til vi skal besøke hverandre i 2007. Maaaarit, du æ fantastisk!

Velsignet godt nytt år, folkens!

Familieidyll og blide fjes, 8450 Stokmarknes

Eg er i jolestemning og bryr meg ikkje så mykkje om at denne nynorsken min er veldig dårlig. Så dette vert ei saleg blanding av dansk og norsk. Orsak.

For ein herleg dag.
Det er herleg å vere heime. No er Bestemor og her, det er kjekt.

Eg har fått mykje fint. Mellom anna fekk eg ei bok frå veslebror min:


(genseren eg har på meg har eg fått til jol, eg HAR pynta meg på sjølvaste jolafta, altså!)

Elles har eg mellom anna fått ein symaskin. Legendarisk då far min køyrde tevling med "20 spørsmål" for at me skulle gjette kva eg fekk. Eg spurde "Er det noko kjønnsnøytralt?" Pappa svarde "Nei", og mamma svarde "Ja". Så til slutt greidde me å gjette oss fram til kva det var. Eg er takksam!

Men det er ikkje bare i dag eg har fått gåver. I året 2006 har eg fått nokre fantastiske gåver i form av vener, og eg nyttar høvet til å slenge opp nokre bilete av dei.


Desse to har eg hatt det kjekt med denne hausten. TAKK til Loff og Kenneth for kaffi, oppmuntringar, gode ord og husrom! Eg er glad i dykk!



Silje: Takk for herlege stundar på tampen av året. Takk for eit herleg samarbeid i gledespatruljen!
Helgi Daggi: Takk for at du har orka å verte kjend med oss! Du er herleg, eg meiner det!

Elles takkar eg klassa mi på Fjellhaug, som tok så godt i mot meg då eg slutta på høgskulen.

Takk til M2 for oppmuntrande ord (nesten) kvar einaste dag!

Maren i Storhaugen 4.

Heime!



Dette er herleg. Eg har det bra heime. I går fekk eg To-Mom (nasjonalretten i Bhutan)til middag. Fantastisk å sove i eiga seng. Rikt å vere velsigna med ein familie som Skorpen.

Elles kan det seiast at eg har debutert med å kjøpe jolegave til ein eg aldri har kjøpt til før. Premie til han som ved hjelp av dette biletet kan sjå kven den utvalde er:

Girl in Oslo meets Long Distance Man

Ja, jeg ekspederte vokalisten i Norges nest beste rockeband i dag.
Hva han hadde?
Tre rosinboller.
Det ble 39 kr.
Om jeg fikk den siste krona i tips?
Ja.

Betre før?

Kjerringa stod og stridde,
så kom det en mann og fridde.
"Vil du være kjerring, ska´ je´ værra mann.
Vi ldu koke kaffi, ska je bære vann".
Kjerringa stod og stridde..
Så kom det en mann og fridde.

Halleluja.

My heart belongs to Daddy.

Ta en titt på denne mannen.



Dette er min helt over alle helter.

I disse eksamenstider kom jeg til å tenke på den fineste lappen som noen gang har ligget i matboksen min:

"Kjære Maren.
Lykke til på matteprøven.
Livet går opp og ned,
men matematikken
og farskjærligheten er den samme."

Pappa, nan lekpo, lekpo, lekpo la!

God jul fra Gledespatruljen!

Siden ikke alle lesere av marenioslo er inne på navligt, legger jeg ut noen FINE bilder :)


Se så fine vi er! Det er sånn Gud har skapt oss!


-Vi synger julekvad..


-Snakkes!

Glede

Eg fann ut nett no at eg skal heim den 21, og ikkje den 22!
Ser med glede fram til ei veke med fem av dei personane i verda som eg er mest glad i.

Maren i kompendiet.

For det fyrste; orsak at eg i dette innlegget skriv på dansk.

Jeg og Silje har nå opprettet en gledespatrulje.
Er det ikke herlig?
Jeg har ikke tid til å skrive mer, for jeg må lese!

Ha det godt.
God advent!

Her skulle det vært et fint bilde av gledespatruljen, men det finnes ikke enda.

Maren utanfor kontroll.

Oi. Eg oppdaga dette først no. Har jo ikkje nett heime, så eg sjekka bloggen no i matpausa.
Kjære Anders: Eg bad deg jo om å ikkje gjere noko eg ikkje kunne stå inne for. Jaja. Vonar ingen er vonbrotne.
No skal eg gå opp igjen og lage ”Latte med lettmelk” til fine fruer.

Ok, så er det offisielt..

maren i oslo

Livet i ørkenen er over.

Hvem?
Hint: Rennesøy..

Demonstrasjon.

Eg skal hjelpe Anders, og vise han korleis ein legg ut bileder på bloggen.
Eg eg flinkare enn han til dette. Hihi.

Pepparkakekyrkje og Biskop Stensland.

I går var Silje og eg hjå Georg, Josuffen og Petter. Me var hjå Idar og, men han var ikkje heime.
Me baud oss sjølv på vitjing i "Huset med de gale i".
Her let eg bildene tale for seg.




Biskopane Luther, Stensland og Tulluan. På den andre sida stend Prest Dagfinn Høybråten, han har forresten bursdag i morgon.


Er det ikkje fint? Det er lys inni, og vindauga er laga av smelta kamferdrops. Takk til Heidi Bøe for inspirasjon.

Og tusen, tusen takk til Silje for alt! (Inkludert det siste biletet som eg tok frå sida di).