Januar begynte friskt; med nytt samboerskap og ny klasse. Jeg flyttet inn i Krokliveien 9b, der fire gutter ventet på litt moderlig omsorg. Jeg trivdes godt i mitt lille, blå rom.
I
februar ble det Indonesiatur med Silje, Jorunn og Britt Elin. To herlige uker med shopping, sol, god mat og "Mr Nice and Clean". Det var godt å være i Asia igjen, og oppholdet ga mersmak. Hit kunne jeg gjerne komme tilbake!
Vi returnerte til Oslo igjen i
mars. Takket være fantastiske kollegaer (og kunder) på Godt Brød gikk dagene videre.
Ibsen valgte seg
april. Jeg kan ikke si det samme, men april kom likevel. I påsken dro jeg plutselig hjem til Stokmarknes. Det var etterlengtet, og til tross for at jeg for det meste oppholdt meg innendørs hadde jeg noen gode dager. For en familie jeg har!! Vi spilte "Alias" og feiret Hanna Birgittes ettårsdag. Omsider reiste jeg tilbake til Oslo. Jeg ble bare mer og mer glad i jobben på Godt Brød. Kollegaer kom med god-ord som lyste opp hverdagen.
Det ble
mai, og jeg kjøpte en bunad, til stor glede for Farmor. Fremdeles var jobben mitt tilfluktssted. I anledning nasjonaldagen fikk vi besøk av Siv og Eivind Stensland, som det var lett å bli glad i. Jeg lærte å lage komler og å sy hardangersøm. Disse nydelige menneskene er blant de største skattene 2007 hadde å by på.
Så ble det
juni. Jeg kunne puste lettet ut etter at jeg fant ut at jeg hadde klart alle eksamener paa Fjellhaug Playgroup. -Stipendet var i boks!
Endelig kom
juli. Jeg tok turen til Skorpa. (Grand)Onkel Oddmund fylte 80 år. Det var en deilig uke med fiske, Farmor, onkler, tanter, søskenbarn og tremenninger. Dessverre glimret Berit med sitt fravær. Atter en gang frydet jeg meg over å få være Skorpen-jente. Det slår liksom aldri feil. Pappa skjemte meg bort, og Onkel Knut kom med sommerens kommentar: "Du er ikke det sorte får, Maren. Du er gullungen." Haha. ENDELIG!
Så gikk turen tilbake til Oslo. Jeg tok toget.
Nå begynte det som skulle bli årets STORE opplevelse: "Tour de Haugesund".
Vi var gira, Tine og jeg. Vi SYKLET til Haugesund. Etter tre overnattinger, mange matpauser (polarbrød med leverpostei, makrell i tomat eller tunfisk) kom vi endelig i mål. Vi var stolte, og kunne med rette kalle oss sporty jenter. Disse dagene med nasjonalfølelse, naturkick og ikke minst bedre bekjentskap med kremjenta Tine er blant årets mest verdsatte. I Haugesund var det UL. Kjekt å treffe Siv og Eivind igjen, og etter å ha bodd med fire karmøybuer var det fint å endelig få se denne øya; hydro, drive-in, bedehus og gjestfrie folk.
Jeg tok en snartur til Stavanger for å besøke Irene. Utolig koselig, for ei bra jente! -Irre, jeg er så glad i deg!
For ordens skyld: På tilbaketuren kjørte jeg med Anders. Jeg syklet ikke.
August. Jeg hadde bare en uke igjen i Norge. Jeg tok toget til Bodø. I Glomfjord kirke ble endelig Kleng og Anne gift. En fin fest med påfølgende overnatting i lavvo før toget suste til Oslo igjen. Der rakk jeg så vidt å ta bane nummer 5 til Krokliveien før det bar til Indonesia.
9.august fikk jeg puste inn Asia-luft igjen. Endelig var jeg her! Det ble en spennende måned, med nye mennesker, nye arbeidsoppgaver og nytt språk. Jeg møtte en fremmed dame som tok meg med for å kjøpe gris.
Det ble
september, jeg begynte å jogge.
Så var det
oktober. I forbindelse med at Ramadan var over dro vi til Lake Toba. Fem deilige dager med sol, lek, god mat og Lazuli. Jeg ble med Murni på retreat og ble dreven i indonesisk. I Medan fylte jeg 21 år.
I
november kom Rikke og Mari på besøk. Jeg tilbragte mye tid hos Lyndal, Patrick, Lazuli og Luka, som hevder de har adoptert meg. Starbucks ble min oase. Som regel gikk det i Tall Americano, men av og til slo jeg til med grande "Peppermint Mocha". -Pass the cheer! Det skulle vise seg å være litt vanskelig. Etterhvert begynte mitt livs mest aggressive periode, grunnet indonesere som ikke ser hvor grensa går, løse hunder og biler/scootere som nesten kjører meg ned fordi de vil se hvitingen på nærmest mulig hold. Ikke visste jeg at det kunne bo så mye sinne i en så liten kropp!
Redningen kom i
desember: en tur til Singapore med familien Stavland. å, hvor salig! Jeg koste meg. Jeg kjente verken på sinne eller irritasjon i fem dager. Livet smilte, det samme gjorde jeg.
Mange gode barndomsminner strømmet tilbake, og jeg takket nok en gang høyere makter for mine fantastiske foreldre og søsken.
Tilbake i Medan var det juleverksted med søndagsskolen. Jeg nøt mye av Hellands gjestfrihet. Det ble jul, og jeg bestemte meg for å ikke savne de hjemme, men heller glede meg over at det sitter en så fin gjeng på Stokmarknes og tenker på meg. Julaften ble feiret med fantastisk julegudstjeneste i den engelsktalende metodistkirken, og julemiddag med Helland og Stavland. Min kjære storesøster sendte tidenes julegave; handlet med omtanke, og spekket med fine huskelapper med barndomsminner.
Første juledag var det ribbe hos Helland, og Jørn skal ha æren for å ha mekka en av de aller beste ribbene jeg har smakt. NYDELIG! I romjula klarte jeg ikke lenger å ikke savne julefeiring med Skorpene. å legge kabal i tre timer er ikke like festlig som å ha julebesøk av familien (H)Eliassen. Men det ble lysere tider: Tredje juledag hoppet jeg inn i bilen med Jørn, Berit, Filip og Naomi. Jungeltur til Bukit Lawang. Jeg så ville orangutanger (eller Orang Hutan, som det heter i "grunnteksten"), og fikk ta en av de i hånda. Frisk luft, fottur, bading og tubing ned elva.
Nyttårsaften ble feiret med ekteparene Herje, Helland, Stavland og canadiske Chang. En herlig kveld med tex-mex og drøs.
2007 inneholdt kanskje færre smil enn 2006. Likevel har jeg lært så mye i år. Om meg selv og om andre. Om hva
jeg synes er viktig og verdifullt. Jeg liker å lære ting, som at det ikke er lov til å få seg tatovering i Oklahoma. Eller hva som er yndlingskaka di, slik at jeg kan overraske deg med den pa bursdagen din. Eller kanskje at Babette «Babsi» Döge ble som 14-åring i 1977 Tysklands yngste heroinoffer. Kunnskap er ingen tung bør å bære, jeg sier meg enig med håvamål:
Betre byrdi
du ber 'kje i bakken
enn mannavit mykje.
D'er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.
Jeg er nå fire timer inn i det nye året. Når det gjelder 2008, har jeg mange tanker.
Hopper herved over klisjeene. Dere har lest nok pjatt de siste minuttene.
ønsker likevel samtlige lesere "peace and love" and "may all your dreams come true" og alt det der. Cheers!
SELAMAT TAHUN BARU, TEMAN-TEMANKU!
