That Great October Sound; Part 2

Siden sist:

-Jeg har fylt 21:
Etter å ha feiret ettårsdag i Norge, toårsdag i England, treårsdag i Thailand og fireårsdag i Bhutan, var det på tide å prøve et nytt land å feire i. Indonesia kan herved anbefales!
Dagen ble feriet med brask og bram; først med familiene hjemme hos Hellands. Filips to yndlingssanger for tiden er "Panjang Umurnya"(indo-versjonen av "ja, må hun leve") og "Happy Birthday", så på morgenen var det en sprekkferdig toåring som stod utefor døra mi og sang: "Happy bøøøøsdei tu Maleeeen". Nydelig.
På kvelden spiste misjonærfruene og jeg middag på Traders, herlig! NLM-familiene i Medan er virkelig noen fantastiske mennesker.
Takk til alle dere som sendte gratulasjoner til Indonesia gjennom facebook, blogg, brev og meldinger. Dere er vel søte.

-INTERNETT!
Speedy har endelig knødd seg til Blok RR, 33: Nå er det fest og basar i stua. Jeg har fått internett, trådløst sådan. Nå kan vi skype til krampa tar oss!

-Ny hobby;
Den siste trenden i Blok RR er syltetøykoking. Må jo utnytte muligheten når jeg først er i et land der frukten nesten er gratis.. Økologiske, sukkerfrie (ikke en gang kunstige søtnigsstoffer), rettferdig handlet og lokalt produsert. Enhver changemaker ville vært fornøyd!

-Baywatch:
Tusen takk til Life Yourn (i Norge kjent som Liv Jorunn) for at du la igjen Baywatch Season One, anno 1990. Festlige saker! (Jeg var litt overrasket over at ikke Pam var å skue, hun kommer vel neste sesong?)

Dett var dett.
Over og ut Knut!

En annen side av saken..

Noen ganger blir jeg så oppgitt over meg selv:

- Som når jeg sitter og synes synd på meg selv fordi julaften i år feires uten familien.
Hva er egentlig dét å henge seg opp i, når flere millioner mennesker bruker julaften til å lete gjennom søppel for å finne noe å spise?
Eller at 200 000 barn i Norge gruer seg til jul på grunn av foreldrenes høye alkoholforbruk? (Stem Krf for strengere alkoholpolitikk.)
Hva med alle de millionene som ikke engang kjenner julens budskap?

Min beste venninne i Indonesia jobber som hushjelp hos to familier. I løpet av en måned har hun tjent halvparten av det gjennomsnittsbuksa på Carlings koster.Hun er 24 år, og bruker alle pengene sine på å forsørge familien sin: Moren, som er lam, faren, som er dement, og broren, som er hodeskadet. Jeg har aldri hørt henne klage over hvor lite hun har.
-Tenk litt på dét neste gang du sitter på trikken eller i kantina på skolen og klager over at studenter får aaaaltfor lite penger fra lånekassen...
(La meg minne deg om dine muligheter til gratis skolegang, fri helsetjeneste, trygdeordninger, stipend og lån.)

That Great October Sound:

* Tur til Berastagi med jungeltur og MYE regn. Kjekt!

* Bøker fra biblioteket på MIS.
Endelig har jeg lest "Charlie and the Choclate Factory". Roald Dahl altså. Støtter fyren når han sier at TV´en bare ødelegger barns fantasi. -Takk og lov at jeg slapp å vokse opp i et land med TV!
Nå leser jeg "Gone with The Wind". Bedre språk og forellerkunst enn jeg hadde forventet. Jeg har ikke kommet lengre enn en femtedel, men kan allerede konstantere at det er en klassiker.

* Ferie på Lake Toba.
Du og du. Hvilket liv!
Tabo cottages er virkelig stedet å være. Nydelig mat, skjønne kelnere som unngår å spørre om ting de ikke har noe med, og GOD stemning. Fantastisk.

*En ny venninne.
På Tabo ble det masse lek med min fire år gamle venninne Lazoli. Fantastisk morsomt. "Maren, Maren, I´ve got a surprise for you!" sa hun hver morgen med sin herlige australske aksent.


"Noen kaller det karisma. Vi kaller det glimt i øyet", sier TV2. Dette er Lazoli. Vi snakker både karisma, glimt i øyet og tidenes sjarmtroll.


Bestevenninnene.

* Trening til Hadsel Maraton:
Jepp. Jeg planlegger å løpe halvmaraton i sommer. Tror jeg skal greie det. Til nå har jeg greit i underkant av 16 km uten stopp. Bare 5 igjen. Takk til Stevie, Elvis, Oasis, Paul, Art, Mika og Haugesund Popensemble for oppbacking, samt securitasene i Bukit Hijau.

*Karris-retreat:
Jeg ble med Murni og 30 andre ungdommer fra menigheten hennes på retreat. Du og du. Kjekt, men slitsomt. Opp klokken 5 om morgenen.. Retreat, ja. Flere lange møter og mye sang og fiksfaks. Oioioi. Jeg var tilogmed med på drama om den borkomne sønn. Jada. Jeg var den bortkomne. Nye gloser jeg lærte dette døgnet: Berdosa, Roh Kudus, rohani, bersukah, berdoa, berbeda, harta, gunakan og hanya. Til tross for at det enda er en stund til jeg er dreven i Bahasa, klarte jeg fint å bli kjent med folk.

O je. Her er Skorpa MEGET fornøyd; frisk (?) luft i becaken.
I øyeblikket er jeg ganske sinna på apple og mac og alt det der. Itunes funker ikke. Snork.

Berastagi

For Møffi og Synnøve:

What are you?

Dette er et spørsmal jeg får ganske ofte her i Medan. Hello miss/mister, what are you? Jeg lurer ofte på det samme, hva er jeg? De mener nok å sporre "Who are you", men engelskferdighetene her til lands er ikke noe å skryte av.

Jeg lurer på: WHO are you?
Hvem er du som leser denne bloggen?
Kjekt om dere som egentlig ikke kjenner meg også svarer på dette. Fint å vite hvem man skriver til.

Livet er herlig.

Noen ekstra hilsener på tampen av en mandagskveld:

-Mamma, Farmor, Bestemor og Pappa: En klem til dere som er så glade i meg.

-Tante Møffi og Tante Nøve: Når jeg får litt mer stabilt nett skal jeg prøve å laste opp litt bilder fra Naomis ettårsdag. Tanteungene deres er virkelig nydelige!

-Silje N: Takk for herlig kort. Gjett hvor jeg skal på fredag? Toba!! (Men vi skal bo på Tabo.) Skal jeg våge å hilse på Mr. Nice and Clean himself?

-Maria! Ser du skal til Japan. Konge. Stangelandjentene er vel gira? Hvem er de heldige som skal reise med deg?

Me gratulerar.

Oktober er den store burdagsmåneden. I og med at ikke alle mottar mine SMS´er, og at jeg ikke kommer til å sjekke mailen hver dag, gratulerer jeg herved følgende mennesker med dagene:


2.oktober: Naomi Helland, Ina Bårdsen og Solveig på kjøkkenet.
3.oktober: Michelle Knutsen.
4.oktober: Hallvard Rockeprest, Einar Belck-Olsen og Ingunn Lien Bjørge.
5.oktober: Marielle Herje, Vegard Nabo og Trond Josef.
7.oktober: Pappa Bergh og fetter Ragnar.
9.oktober: Thomas Johnsen.
10.oktober: Madelén Ludvigsen, Camilla Larsen og Nils Kåre Bolkan.
11.oktober: Lillesøster Ingrid og Anders Birkeland.
13.oktober: Cecilie Odding og Martin Berg.
14.oktober: Eva Cathrine og Ragnhild Stenersen.
15.oktober: Åshild Sandvin, Turid Kransvik og Anette Kolltveit. MARIT AASLAND 22 AAR :)
16.oktober: SELAMAT ULANG TAHUN, Pak Jul!
17.oktober: Marius Nilsen.
18.oktober: Aurora.
20.oktober: Min og Lif Yurun sin Oni
22.oktober: Kristin Bentsen og Zac Hanson.
23.oktober: Christel og Nils Christian Tveiterås.
24.oktober: Ole Marius.
26.oktober: Victoria.
28.oktober: Kebbe, Kristine Marie, lillebror til Lena, kjæresten til Ragnhild (Daniel), Siri U. Hovland, Hanne Jakobsen og undertegnede.
29.oktober: Sara Skogstad, pappaen til Dag Henning.
30.oktober: Camilla Neset.
31.oktober: Husmor Marit.

44 bursdagsklemmer er på vei fra Indonesia

Goggen 24 år.

Selamat ulang tahun, Georg!
Selamat datang ke sini!

Matematikkens urokkelighet, del 1: Implikasjon og ekvivalens..

Hvem har vel ikke uttrykt sin fortvilelse overfor diverse mattelærere med setningen: "Når skal jeg få bruk for dette?"
Vel, kjære venner: Matematikken er hos de aller fleste, meget undervurdert. Til tross for at jeg har det for vane å gjøre det dårlig på matteeksamen, kan jeg ikke nekte for at matte til tider er meget, meget festlig.

Implikasjon og ekvivalens:

Vi kommer med to påstander. Dersom påstand 1 er riktig, er også påstand to riktig. Påstand 1 impliserer påstand 2. Nå har vi med en implikasjonspil å gjøre. Den ser slik ut: =>

Eksempel:
1. Jeg bor i Medan.
2. Jeg bor i Indonesia

At jeg bor i Medan, betyr at jeg også bor i Indonesia. Vi kan med trygghet benytte oss av implikasjonspila:
Jeg bor i Medan => Jeg bor i Indonesia.
Det faktum at jeg bor i Medan, inkluderer at jeg bor i Indonesia.
Kan vi da sette implikasjonspilen andre veien? Slik:
Jeg bor i Medan <= Jeg bor i Indonesia.
Nei. For hadde jeg sagt: Jeg bor i Indonesia, hadde det ikke vært en selvfølge at jeg bodde i Medan. Jeg kunne jo bodd i Jakarta, på Bali, eller i Padang..

I dette eksemplet kan vi si at påstand 1 impliserer at påstand 2 er riktig. Vi kan IKKE si at påstand 2 impliserer at påstand 1 er riktig.

I matematikken:

x = 3 => x^2 = 9

Ligningen x^2 = 9 kan imidlertid også ha løsning for x = -3.
Derfor kan vi ikke skrive x^2 = 9 => x = 3
(x kan jo også være -3).


EKVIVALENS:

Påstandene 1 og 2 er ekvivalente dersom den første påstanden avhenger av den andre påstanden for å være riktig. Påstand 1 er altså riktig hvis, og BARE HVIS påstand 2 er riktig.

Da er 1 ekvivalent med 2, og vi bruker en ekvivalenspil:

Påstand 1: Jeg er ei jente.
Påstand 2: Jeg er ikke en gutt.

Når jeg er ei jente, er det også helt korrekt at jeg ikke er en gutt. Det stemmer på en prikk at jeg ikke er en gutt, og i så fall oppsummerer jeg riktig når jeg sier at jeg da er ei jente. Påstandene går da begge veier.

I matematikken kan vi skrive x^2 = 9 x <=> x = -3 eller x = 3

Ble dette voldsomt kjedelig?
Vi tar med et eksempel til:

Påstand 1: Å ha Naomi til fornavn.
Påstand 2: Å være en pen jente.

Implikasjon eller ekvivalens?
Hvis vi bruker ekvivalenspila (<=>), sier vi at alle pene jenter heter Naomi, og at alle som heter Naomi er pene jenter. Det blir ikke helt riktig.

Benytter vi oss derimot av implikasjonspila (=>), sier vi at alle som heter Naomi er pene jenter.
Det kan vi si oss enige i:




"Livet går opp og ned, men matematikken og farskjærligheten er alltid den samme." -Per Kristian Skorpen.

I Just Wrote to Say I Love You..

Music is a world within itself
With a language we all understand
With an equal opportunity
For all to sing, dance and clap their hands
But just because a record has a groove
Don't make it in the groove
But you can tell right away at letter A
When the people start to move

They can feel it all over
They can feel it all over people
They can feel it all over
They can feel it all over people

Music knows it is and always will
Be one of the things that life just won't quit
But here are some of music's pioneers
That time will not allow us to forget
For there's Basie, Miller, Sachimo
And the king of all Sir Duke
And with a voice like Ella's ringing out
There's no way the band can lose

(Du glir inn i rekken, Stevie! Med deg på øret går det faktisk an å jogge i denne varmen!)

Medan

Dette er huset mitt! Tasbi, Blok RR, no 33.


Her er dørene i hovedinngangen.


Stua. Inn til venstre er kjøkkenet. Den døra til høyre er inn til soverommet mitt.


Jeg tok med meg to ting fra Norge. Det ene er den løperen (på bordet i stua) som Wangmo vevde til meg før vi flyttet til Norge. Det andre er denne bamsen. Til tross for at jeg ikke fikk den før jeg var 16 år, er det min favoritt. Ingrid (lillesøster) kjøpte den nemlig helt selv, for sine egne sparepenger, da hun var åtte år. Jeg fikk den da jeg flyttet hjemmefra, og jeg er så glad i den.


Dette er en becak. Uttales betsjak. For drøye 15 kr får du deg en 20 minutters keliling-keliling, det være seg rånetur, sightseeing eller transport fra a til b. Flott måte å øke landets BNP på. I det siste har jeg likevel begynt å benytte meg av Sudakoer (små, gule minibusser). Kollektivtrafikk er bedre for miljøet, vet dere!


Dette er fruktmannen. Han er så koselig. I dag kjøpte jeg guava for første gang. Herlig!


Dette er Oni, som jeg allerede har blitt veldig glad i. Jeg er så heldig som har fått henne til hushjelp. Han på sykkelen er mannen hennes, Syukur. God mann det der. Han kjører becak, så når jeg treffer på ham, glemmer jeg mine tvangstanker om å spare miljøet, og hopper oppi. Oni er helt fantastisk. Hun sørger for å snakke masse med meg, slik at jeg lærer mest mulig indonesisk. Hun er heller ikke redd for å rette på meg når jeg bruker feil uttale/ordstilling, you name it.


Indonesere er jo RIMELIG fascinert av hvite mennesker. I dag gikk jeg forbi disse søte jentene, og de ropte. "Miiiiss! Beautifuuuuul!" Jeg snudde meg og sa til de(på indonesisk): "DERE er kjempefine." De ble helt i fra seg. Jeg satt meg ned og drøste litt med de. "Miss! Kan ikke du finne noen norske gutter til oss?"

Vel, dett var dett. Vær flinke til å legge igjen kommentarer, folkens. Da blir jeg så glad!

Pikene på broen.

(Til de av mine lesere som ikke fulgte med i kunst- og litteraturhistorien, kan jeg informere at "Pikene på broen" er et maleri Edvard Munch malte rundt år 1900.)

Piker var de ikke, men fniste som småpiker da de så en hvit jente på sykkel.

Kjære Berit.

Jeg savner deg. Det er så mye her jeg vil du skal se. Jeg vil at Oni(hushjelpen) skal få se hvor fin du er, og jeg vil høre latteren din når vi plutselig kommer på noe morsomt.

I dag følte jeg at jeg så deg to ganger. Vi har hatt søndagsskole i dag, og blant barna er det to par med søstre. Valentina og Erika fra Frankrike, og Joyelle og Alisa fra Canada.

På søndagsskolen har vi små sanghefter. Noen er rosa, andre blå, med figurer og stjerner på. En av bøkene er helt grå, og uten mønster. Erika på 3 år fikk den boka, og snudde seg mot søsteren Valentina som hadde fått en rosa. Den yngste så litt skuffet ut. Storesøsteren skjønte problemet selv om ingenting ble sagt. Hun gav det fine heftet til den yngre, og tok selv den som var kjedelig og grå.
-Jeg tenkte på deg med èn gang, hvor mange ganger har ikke du føyd deg for å gjøre meg glad?

Senere skulle barna fargelegge, og Valentina hjalp meg med å dele ut arkene. Hun glemte å gi et til Alysa, men da tok Joyelle ansvar og sa: "You forgot to give one to my sister".
-Enda en gang ble jeg minnet om din omsorg og ansvarsfølelse.

Jeg takker Gud for at han, blant alle verdens flotte jenter, valgte nettopp deg til å bli min storesøster og beste venn. Jeg er så glad i deg.

Klem fra din adik perempuan i Indonesia.

En klem til Dagfinn.

Naa skriver jeg i ens aerend for aa gi Dagfinn Hoeybraaten en klem. Jeg digger deg.
Hvis du leser dette: Jeg syns du er skikkelig nice. Utenpaa og inni.

Lykke til, og staa paa!

Selamat Malam!

Jada. Planen var å blogge litt i dag, men nå har becaken kommet for å hente meg, og det var litt kjekkere å sitte på msn enn å skrive her.

Å ja, hvis du har snakket til meg på msn og ikke fått svar, er det fordi mac suger. Ikke finn på å kjøp det.

Foten min er snart bra. Jeg går uten krykker.

Jeg har det fint, fint, fint :)

Førstemann til å skrive til meg skal få en uforglemmelig premie:

Maren Skorpen
TASBI, Blok RR
No 33
Medan 20122
Indonesia.

Knall og fall... og en engel som passet på..

Som elleveåring var jeg grønn av misunnelse på min ett år eldre søster som fikk (les: måtte) gå på krykker etter en uheldig skitur.

Nå, snart 10 år senere, har jeg fått det "privilegium" å teste kvaliteten på krykker i Indonesia. De er ikke som i Norge! Det er slike man har under armene.. Rare greier.

Sakser fra Familien Herjes blogg:
Det var torsdag etter skolen at barna skulle få komme på sin første maksklubb med Maren. De gleda seg så. Meg og David der hjemme koste oss aleine, men tenkte etter 2 timer at vi ville hente de andre. Da vi kom til Maren hadde de fått helikopter om kunne fly, og de hadde laga flotte muffins. Vi var litt i hagen og lekte med disse helikopterene til et landa på taket. Akkurat da var Maren og Marielle gått opp på tørkeplassen som ligger på høyde med taket. "Æ tar den" hører jeg bare. Før jeg får sagt noe mer, hører jeg et stort knas og vi alle hyler til. MAREN faller gjennom taket rett ned på flisene i en 3 meters høyde.

Det raser 1000 tanker gjennom mitt hode før jeg løper bort og jeg hører "Æ lever æ lever". Hun sitter der med masse takstein og trepinner rundt seg, lett bleik på leppene. Benjamin løper å henter litt vann, og Maren kommer seg. Latter, skjelving og kommentar fra David"ødelagt" ellerfulgt av Marielle"men Maren, du har ikke lov å gå opp på taket" løsner på stemningen.

Maren er like hel hun, ingen store skader. Eneste i dag går hun rundt på krykker etter en forslått fot, men ingen brudd.

Etter som vi så det i går, så hadde Maren englevakt. De sto der støtt ved sida hennes, slik Gud har lovet oss. "Frykt ikke, for jeg er med deg" Jesaja 41.10
Det er godt å vite samme hvor vi er, her i Indonesia og der hjemme. Skal få vite at vi har en skare med engler, en Jesus som passer på oss.
Du omgir meg på alle sider, og held meg fast i di hand.
Du omgir meg på alle sider, og held meg fast i di hand.

Alt jeg har å tilføye er en ekstra stor klem til mammaen min. Det var henne jeg tenkte på da jeg datt og trodde mine siste sekunder på denne jorda var kommet..

Se der! Der fikk vi jammen opp et bilde. Dette er skjønnasen Martin Stavland, som den siste tiden har vært gjennom større forandringer i livet sitt enn meg; han har blitt storebror til lille, nydelige Maria. Veldig, veldig kjekt!

Det var det vi fikk til i dag, senere lover jeg dere et eldorado av bilder!

Knib.

Hittil og litt til..

Som jeg har sagt før: Jeg stortrives. Alle er snille mot meg, og jeg er glad, eller "senang" som det heter her til lands. Øynene mine har sett mye nytt i det siste, og ord blir fattige. Derfor, litt bilder:

En blogg uten bilder er som et ansikt uten fregner, som en himmel uten stjerner, så here we go:

Neida. Det funka ikke i dag. (Tregt nett).

Der gikk dere nettopp glipp av å skue nydelige Indo-barn, norske hjerteknusere og en fornøyd Maren.

Sampai Jumpa!

Jeg lever..

..i beste velgående! Har ikke merket noe til jordskjelvet noen av dere snakker om.
Jeg har det veldig bra, bilder og mer tekst kommer senere!

En stor klem til dere alle.

Ferdaminni

Sommerferien er herved over. Nå bærer det til Medan, Sumatra, Indonesia, og jeg gleder meg.

Jeg gir dere det beste fra sommeren min:


Skorpa (som i øya Skorpa) leverte igjen.


Skår i idyllen var å si hadet til verdens beste foreldre. Jeg er velsignet.


Sykkeltur fra Oslo til Haugesund. Her fra vakre Vinje.


Tine slapper av og nyter utsikten, rett får vi fikk naturkick.


Refleksvest før tunnell!


Vi klarte det!


Bryllup i vakre Meløy, med den enda vakrere bruden Anne.




"Ta et bilde av oss foran Svartisen, da! Ja, flott, nå har vi jo vind i håret. Dette blir veldig bra". (Til Pappa: Nr to og tre fra venstre er venner av Synne, Siri og Stein Ivar. De var to uker på Stokmarknes sist sommer.)


Gjett hvem som tok imot buketten? Er jeg neste?


Forsøk på å få til et anstendig bilde av meg og Anders, men Anders er lite samarbeidsvillig og jeg er lite anstendig.